Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

=== Steppeteorien (4500-2500 f.Kr.) ===
[[Fil:Indo-european - kurgan - 4000 BC - map.jpg|thumb|Indoeuropeiske språk, inklusiv urindoeuropeisk, ca 4000 f.Kr.]]
[[Fil:Indo-european language - yamna-culture - 3000 BC - map.jpg|thumb|Indoeuropeiske språk, ca 3000 f.Kr., skille mellom nordlig og sørlig språkgruppe.]]
[[Fil:Indo-european languages - expansion 2000 BC - map.jpg|thumb|Indoeuropeiske språk ca. 2000 f.Kr., inndeling i dialekter.]]
[[File:Indo-european - languages - evolution - 500 BC - map.jpg|thumb|Indoeuropeiske språk ca. 500 f.Kr., de nasjonale språkene har dannet seg.]]
Det er stor enighet i forskermiljøet om at området for «Kurgan-kulturen», som fremmet av Marija Gimbutas, er det mest sannsynlige området for indoeuropeernes «urhjem».<ref name="Anthony2007"/><ref name="Beckwith2009">Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road''</ref> Fra dette kjerneområdet spredte indoeuropeisk språk seg gjennom de eurasiske steppene mellom rundt 4 500 og 2 500 f.Kr.<ref name="Anthony2007"/>

Marija Gimbutas formulerte Kurgan-hypotesen på 1950-tallet ved å gruppere en rekke beslektede kulturer ved den pontiske steppen. Hennes gruppering er i dag betraktet å være for bred. I henhold til Anthony er det bedre å snakke om [[jamnakulturen]] eller [[arkeologisk horisont]], som omfattet flere beslektede kulturer, som definerte den urindoeuropeiske kulturen på den pontiske steppen.<ref name="Anthony2007"/>

I henhold til denne forståelsen skjedde spredningen av urindoeuropeerne (PIE) fra deres kjerneområde i følgende sekvens:

* 4500–4000 f.Kr. (tidlig PIE): [[Sredny Stog-kulturen|Sredny Stog]], [[Dnepr-Donets-kulturen|Dnepr-Donets]] og [[Samara-kulturen]]e, domestiseringen av hesten (bølge 1).
* 4000–3500 f.Kr.: [[Jamnakulturen]] oppsto på steppene med de første begynnende bygging av gravhauger (kurgan), og i nordlige [[Kaukasus]] oppsto [[majkopkulturen]]. Den hypotetiske [[Indo-hettittere|indo-hettittiske modellen]] postulerer en atskillelse fra [[Anatoliske språk|tidlig anatoliske språk]] før denne tiden, det vil si at anatoliske språk adskilte seg fra et før-urindoeuropeiske språk betydelig før adskillelsen av de gjenværende indoeuropeiske språkene.<ref>Melchert, H. Craig (2012): [http://www.linguistics.ucla.edu/people/Melchert/The%20Position%20of%20AnatolianRevised3.pdf «The Position of Anatolian»] (PDF), ''Linguistics.ucla.edu''</ref>
* 3500–3000 f.Kr. (midtre PIE): Jamnakulturen er på sitt høydepunkt og representerer den klassiske rekonstruerte urindoeuropeiske samfunnet med religiøse steinskulpturer, i overveiende grad praktiserer landbruk og dyrehold i faste bosetninger beskyttet av bygdeborger, ernærer seg på landbruk og fiske langs elvene. Kontakt mellom jamnakulturen med sen-neolittiske kulturer i Europa resulterte i innflytelse («kurganisering») i det som karakteriseres som den [[Kuleformede amfora-kulturen|kuleformete amfora-kulturen]] (i det samme området som den påfølgende [[stridsøkskulturen]]) og noe sør og vest for denne, [[Baden-kulturen]] (bølge 2). Majkopkulturen viser de tidligste bevis på den begynnende bronsealderen, og våpen og andre gjenstander framstilt av bronse er introdusert til området til jamnakulturen. Antagelig skjedde det også en tidlig [[centum-satem-isoglossen]] (en [[isogloss]], dialektskiller, innenfor den indoeuropeiske språkfamilien).<ref>Wheeler, L. Kip: [http://web.cn.edu/KWHEELER/IE_Main.html «The Indo-European Family of Languages»], Carson-Newman University</ref>
* 3000–2500 f.Kr. (sen PIE): Jamnakulturen strekker seg over hele den pontiske steppen (bølge 3). Stridsøkskulturen strekker seg fra Rhinen og til Volga, samsvarende til den seneste fasen av den indoeuropeiske enheten, den omfattende «kurganiserte» området oppløser seg ulike uavhengige språk og kulturer, men fortsatt i løs kontakt som muliggjør spredning av teknologi og tidlige lån mellom gruppene, unntatt i grenene i Anatolia i sør og [[tokharere]] i øst, som allerede er isolert fra disse prosessene. Bruddet med centum-satem-isoglossen er antagelig fullført, men de fonetiske utviklingene med [[palatalisering]], lydendring ved [[velarer]] (''palatalisation/satemisation''), forble aktiv.<ref>Sharifzadeh, Afsheen [https://borderlessblogger.wordpress.com/tag/satemization/ Satemization - Peering at the Tocharians through Language: A Window to the Ancient Europoid Folk of Western China], Tufts University</ref><ref>Szemerényi, Oswald John Louis (1999): [https://books.google.no/books?id=Gxq540du26oC&pg=PA147&lpg=PA147&dq=Satemization&source=bl&ots=eY6oFB3ULj&sig=13mJ6yXmsHfh81yayLb_Y02iF1Y&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjNk6aykbXQAhWChywKHXRQCEAQ6AEISzAL#v=onepage&q=Satemization&f=false ''Introduction to Indo-European Linguistics''], Oxford University Press, s. 147</ref>

I henhold til Gimbutas utgjorde [[stridsøkskulturen]] en del av en ensartet indoeuropeisk kultur som eksisterte fram til 2500 f.Kr. Dette forslaget ble avvist av Mallory,<ref>Mallory, J.P.; Adams, D.Q. (1997): ''Encyclopedia of Indo-European Culture'', s. 127.</ref> men er bekreftet av Haak et al (2015).<ref name="Haak"/> I samsvar med Kurgan-hypotesen delte de indoeuropeiske språkene seg etter 2500 f.Kr. I henhold til Anthony begynte de tidlige folkevandringene tidligere, med migreringer inn [[Donau]]dalen rundt 4000 f.Kr., og migreringer sørover og østover på 3000-tallet f.Kr.<ref name="Anthony2007"/> Anthony mener at mellom 3100 og 2800/2600 f.Kr. skjedde det en større migrering av urindoeuropeere fra jamnakulturen inn i Donaudalen.<ref name="Anthony_361-367">Anthony, David W. (2007): ''The Horse The Wheel And Language'', s. 345, 361-367.</ref> Disse folkevandringene førte antagelig til ulike dialekter og språk skilte seg ut fra urindoeuropeisk i form av [[Italiske språk|før-italisk]], [[Keltiske språk|før-keltisk]], og [[Germanske språk|før-germansk]].<ref name="Anthony_344">Anthony, David W. (2007): ''The Horse The Wheel And Language'', s. 344.</ref>