Redigerer Iberere (avsnitt)

== Kunst og religion ==
[[Fil:Lord of the Horses - Old Iberian god - Villaricos (Almeria) - Museu d'Arqueologia de Catalunya - Barcelona 2014.JPG|thumb|right|Hestenes herre, Villaricos (Almeria), Museu d'Arqueologia de Catalunya, [[Barcelona]].]]

Ibererne framstilte skulptur i stein og [[bronse]], det meste av de viste åpenbar innflytelse fra grekerne og fønikerne. Stilen til iberisk skulptur er inndelt geografisk i østlige, sentrale, sørlige og vestlige grupper. Særlig den østlige, hovedområdet til ibererne, viser hovedsakelig gresk innflytelse. Iberisk keramikk og maleri var også særskilt og utstrakt over hele regionen.

Iberisk religion var [[Polyteisme|polyteistisk]] (troen på flere guder) og ble påvirket av den religiøse praksisen til fønikerne og grekerne, og det er også vist i deres skulpturkunst. Menneskeoksen Bicha fra Balazote, muligens en fruktbarhetsguddom, og ulike avbildninger av [[sfinks]]er og løver har likheter med [[mytologi]]ske vesener fra østlige delen av [[Middelhavet]]. [[Fruen fra Elche]] og [[Fruen fra Guardamar]] viser en åpenbar gresk innflytelse. Fønikiske guddommer som [[Tanit]], [[Baal]], [[Melqart]] og greske guddommer som [[Artemis]], [[Demeter]] og [[Asklepios]] var kjent i regionen og ble dyrket på lik linje med egne. Det er få stedegne guddommer som er kjent, men en helbredende, orakelguddom Betatun er kjent fra en latinsk inskripsjon ved [[Fuertes del Rey]].<ref name="Lisbeth">Christensen, Lisbeth Bredholt et al. (2014): ''The Handbook of Religions in Ancient Europe'', Routledge ([http://www.academia.edu/5060986/The_Handbook_of_Religions_in_Ancient_Europe PDF])</ref> Det synes å ha vært en viktig kvinnelig guddom assosiert med jorden og gjenfødelse som avbildet i [[Fruen av Baza]], og knyttet til fugler, blomster og hvete.<ref name="Lisbeth" /> [[Hest]]er var også viktige religiøse figurer og en betydningsfull helligdom dedikert hester har blitt funnet ved Mula ([[Murcia]]). Det er mange avbildning av en «hesttemmende gud» eller «hestenes herre» (''despotes hippon''). Gudinnen Ataegina er også omfattende bevitnet i inskripsjoner.

[[Fil:Guerrero ibero del siglo III a. C (2).jpg|thumb|right|Moderne rekonstruksjon av en iberisk kriger med falcata.]]
Iberere utførte deres ritualer under åpen himmel, men hadde også helligdommer ved særskilte steder som skogslunder, vannkilder og [[grotte]]r.<ref>{{Kilde www |url=http://www.artehistoria.com/v2/contextos/5758.htm |tittel=La religiosidad entre los iberos |besøksdato=2015-11-20 |arkiv-dato=2017-09-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170902141241/http://www.artehistoria.com/v2/contextos/5758.htm |url-status=yes }}</ref> [[Arkeologi]]ske bevis antyder at det eksisterte en presteklasse og [[Silius Italicus]], en romersk advokat, politiker og poet, nevner prester i regionen [[Tartessos]] ved et tempel for [[Melqart]]. Levninger fra potteskår og keramikk avslører en del informasjon om iberiske [[myte]]r og ritualer. Vanlige temaer er høytidelige danseritualer, noe Strabon også har beskrevet,<ref>Strabon, 3.3.7.</ref> og er vist i et relieff fra Fuerte del Rey kjent som «Bastetania-dansen», og konfrontasjonen mellom en avdød og [[ulv]]efigur.<ref name="Lisbeth" /> Rituelle ofringer var vanlige og kildene, som [[Titus Livius]], nevner også tilfeller av [[menneskeofring]]er blant [[lusitanere]], skjønt det er antatt å ha vært sjeldent.<ref>Simón, Francisco Marco (2005): [https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_6/marco_simon_6_6.html Religion and Religious Practices of the Ancient Celts of the Iberian Peninsula] {{Wayback|url=https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_6/marco_simon_6_6.html |date=20151113165337 }}, e-Keltoi 6, s. 287-345</ref><ref>Wheeler, Douglas L.; Opello, Walter C. (2010): [https://books.google.no/books?id=e-3kxBySncsC&pg=PA176&lpg=PA176&dq=human+sacrifice+%2B+Lusitanians&source=bl&ots=hPq5JGBzb8&sig=o5bTYX6Lvg7Ona_Irp4FvHCWIoQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjr1q_UvJ_JAhVJhSwKHfO6A2wQ6AEIIzAD#v=onepage&q=human%20sacrifice%20%2B%20Lusitanians&f=false ''Historical Dictionary of Portugal''], Scarecrow Press, s. 176</ref>

Ibererne drev [[Kremasjon|likbrenning]] av sine døde og plasserte asken i seremonielle urner, levningene ble deretter plassert i steingraver.