Redigerer Hundvåg (avsnitt)

=== Lunde ===
[[Erling Skjalgsson]] kan ha opprettet et eller flere myntverksteder på Lunde og ved Lundsvågen. Der kan han, hans familie og andre handelsfolk kunne få prege mynter til bruk ved handel i områdene i og rundt Østersjøen.<ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Norske imitasjoner og andre angloskandinaviske imitasjoner utmyntet i Norge», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 1 2020. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Handelsruter, ytterligere norske mynter og et mulig myntsted», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2021. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Utstein, åsatro, Magnus den gode sine norske mynter, Lund mynter fra Harald Hardråde og imitativ utmytning under Magnus Haraldsson», ''Trøndelag Numismatiske Forening 50 år 1971-2021'', Trondheim 2021. </ref> <ref>[[Svein Harald Gullbekk]] og [[Jon Anders Risvaag]]: «Norges eldste mynthistorie: Utmyntning, myntsteder, myntenes funksjon – en kommentar», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2021. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Den norske Lund-utmyntningen», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Bo Gunnarsson]] og [[Jens Christian Moesgaard]]: «Lund i Skåne eller Lunde i Norge?», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Diskusjonen om det norske Lund», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Hauberg tabell VI mynt nummer 48 flyttes til Norge», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2023. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Erling Skjalgsson og hans slekts utmyntninger», ''Numismatikeren'', 2024.</ref> Myntene er de eneste skriftlige kildene, som plasserer Erling Skjalgsson til et spesifikt sted. Han angis som Erling myntmester på Lunde og Erling Lunde. Helge Sørheim og Arne Kvitrud skriver at det ikke er funn fra Hundvåg som tilsier at det var noe handelssted her i vikingtid.<ref>[[Helge Sørheim]]: Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder, Universitetet i Bergen Arkeologiske skrifter 10, 2018</ref> <ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtid og middelalder, Stavanger 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref>. Men de diskuterer ikke om Hundvåg er tilstrekkelig undersøkt.

I 1612 eide [[Stavanger hospital]] gården Lunde. Leilendingene betalte årlig tre pund korn i leie.

I 1519 og 1521 skattet Botolf på Lunde. I 1560-61 betalte en Nils på Lunde en avgift for leie av stiftsgods (bispegods) i Stavanger stift. Vi får likevel ikke vite hvilken Lunde-gård det var, så Nils trenger ikke å ha bodd på Lunde på Hundvåg. I 1563 bodde Torald på Lunde. I 1567 ble det betalt leding fra Lunde, men navnet på bonden ble ikke oppgitt.