Redigerer
Hunderase
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Å velge rase som passer == Det å velge<ref>[http://dynamic25.protu.no/pictures/122/files/Hundebrosjyre_klikk_h_9863a.pdf «Veiledning om hundehold», et elektronisk hefte utgitt av Mattilsynet ] {{Wayback|url=http://dynamic25.protu.no/pictures/122/files/Hundebrosjyre_klikk_h_9863a.pdf |date=20061018190149 }}</ref> en rase som passer kan være et vanskelig valg, om man først har bestemt seg for å bli hundeeier. Dessverre ser man alt for ofte at den jevne familie velger feil rase, med det resultat at hunden enten blir mistilpasset i sitt miljø, omplassert eller i verste fall avlivet. De langt fleste som anskaffer seg hund skal primært ha en [[familiehund]], men ofte ser man at de velger rase ut ifra ønsker som enten er urealistiske eller rett og slett egoistiske. Før man velger bør man, om en har erfaring og kunnskap nok, også ta stilling til om en skal velge å anskaffe en valp eller en voksen hund. Førstegangseiere bør primært velge seg en [[valp]], dersom man da ikke kan overta en hund man kjenner svært godt fra før. === Valgets kvaler === [[Fil:Chart afrykański azawakh 31.jpg|thumb|right|'''[[Azawakh]]''' er vakker og feminin, men dette er en [[primitive hunder|primitiv hunderase]] som krever stor erfaring]] De fleste kynologer mener at «''en hunderase bør velges med hodet, ikke øynene''». Når man skal anskaffe hund er det viktig å velge en hunderase som passer til den situasjon man befinner seg i og den erfaringen ma har, enten man er alene eller i en [[familie]]situasjon. Man bør i større grad vektlegge saker som miljø og egen/familiens erfaring, aktivitets- og kompetansenivå. Det er således både dumt og naivt å tro at alle hunderaser passer, eller kan tilpasses, for ulike raser har ofte ulike behov og forutsetninger. Alle [[retrievere]] er eksempelvis ikke lydige og veltilpassede hunder, fordi om naboens retriever er det. Å få en slik hund krever kunnskap og trening. Likeledes er det dumt å velge en krevende og energisk [[gjeterhund]] om man ønsker seg en rolig, snill og avbalansert [[familiehund]] og turvenn. Om man derimot er sauebonde og trenger en medhjelper er kanskje disse rasene ideelle. Likeledes er det egoistisk å velge en typisk [[jakthund]], som [[vorstehhund]], [[engelsk setter]] eller [[haldenstøver]], om man ikke selv er beredt til å trene og mosjonere den daglig, selv om man [[jakt]]er et par uker på [[høst]]parten. Mange primitive hunderaser kan være svært pene og staselige å se til, men å holde slike hunder krever en rekke hensyn og passer derfor best om man har solid erfaring fra før. Energiske hunder passer best sammen med energiske [[menneske]]r, likesom bedagelige hunder best passer sammen med bedagelige mennesker. Om du planlegger å legge om livsstilen din, og tenker å skaffe deg hund ut ifra de planer du har om denne endringen, bør først endringen gjennomføres i praksis, slik at hunden du anskaffer ikke må lide dersom du allikevel ikke klarer å legg om livsstilen. === Barnevennlige raser === [[Fil:Golden retriever.jpg|thumb|right|'''«Verdens snilleste hund»''' ([[golden retriever]]) tilhører de rasene som hvert år «biter» og skader flest barn, selv om den er snill]] <!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor --> Hunders barnevennlighet er en sammensatt affære. Hunder er [[rovpattedyr]] og bør aktes som det, om man skal unngå ulykker. Forskjellige hunderaser har gjerne et større eller mindre potensial til å omgås barn, men ingen rase kan regnes som barnevennlig. Man må heller aldri anskaffe hund til et barn, selv om barn kan ha aldri så godt av å vokse opp i et hjem der det finnes en hund. Bare voksne ansvarsbevisste mennesker har lov til å holde hund. Bare voksne mennesker har også lov til å føre hund på egen hånd. Det er således ikke tillatt å la barn gå tur med hund alene. Hunder må aldri få være alene med små og mindre barn til stede (også om den står bundet), ikke engang for et lite øyeblikk. Statistikken viser nemlig at det er i disse såkalte «øyeblikkene» at fatale hendelser oppstår (som oftest i og omkring hjemmet). Det hjelper ikke hvor snill og omgjengelig hunden er til daglig, den kan misforstå en situasjon og på et øyeblikk lemleste eller, i verste fall, drepe et forsvarsløst barn. [[Golden retriever]] har av mange blitt kalt «''verdens snilleste hund''», og snill er den (normalt). Rasen regnes som en ypperlig hund for barnefamilier og nybegynnere. Det forhindrer imidlertid ikke at rasen hvert år biter og skader mange barn, selv om handlingen som oftest ikke var aggressiv. Slikt skjer som regel under lek eller omkring mat, enten hunden forsvarer maten sin eller snapper den fra et barn. Som ansvarlig hundeeier forventes det at man skal kunne forutse og forhindre slike hendelser. === Allergivennlige raser === {{utdypende artikkel|Pelsdyrallergi}} [[Fil:CanichesToy.JPG|thumb|right|'''[[Puddel]]''' har voksende [[pels]] og regnes derfor som allergivennlig av noen, men denne påstanden støttes ikke av forskningen]] [[Hundeallergi]] heter egentlig [[pelsdyrallergi]] og er som regel rettet mot alle arter pelsdyr. Noe som også omfatter alle hunderaser, siden alle hunder produserer [[allergen]]er – også [[nakenhunder]] og hunder med voksende pels. Det finnes således ingen ''allergirene pelsdyr'', statistisk sett reagerer færre på hunderaser av typen [[boxer]] og [[puddel]], men man vet ikke hvorfor. Dette kan således være en ren tilfeldighet. Forskningen viser nemlig at det i dag ikke finnes grunnlag for å anta at det finnes såkalte ''lavallergene hunderaser'' og pelsdyr. Det finnes imidlertid eksempler på at enkelte mennesker kun reagerer på bestemte pelsdyrarter eller raser, selv om dette tilhører sjeldenheten. Om noen er veldig allergisk kan man reagere på alle typer pelsdyr, selv i hus hvor det ikke har bodd slike dyr på flere måneder. Hovedallergenet, som heter ''Can d 1'' er funnet i [[hudceller]], [[hår]], [[serum]], [[spytt]], og [[urin]] hos alle pelsdyr. Det er også funnet hos alle undersøkte hunderaser, og det er like stor variasjon på mengden allergen hos forskjellige individer som det er mellom forskjellige raser. Problemet er også i like stor grad relatert til andre arter, f.eks. [[katter]], [[marsvin]], [[hester]], [[krøtter]] osv. Om dyra er små eller store har heller ingen betydning. Om man allikevel ''må ha'' en hund eller et annet pelsdyr, bør man velge et dyr som har tett voksende pels og derfor må trimmes eller klippes regelmessig. Et slikt dyr er å foretrekke framfor dyr som har pels som røyter eller helt mangler behåring, men bare dersom de kan bades ofte. Eksempler på slike pelsdyr er hunderaser som [[bichon frisé]], [[old english sheepdog]], puddel, [[weaten terrier]], [[Coton de Tuléar]] og [[tibetansk terrier]] m.fl. Det er imidlertid en forutsetning at dyret bades ofte, kanskje flere ganger i uken, for også slike dyr har allergener som kan (vil) utløse allergiske reaksjoner. === Norske hunderaser === [[Fil:Norwegian_Elkhound.jpg|thumb|right|[[Norsk elghund grå|'''Grå elghund''']] er [[Norges nasjonalhund]] og en svært populær [[jakthund]]rase for storvilt i [[Skandinavia]].]] <!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor --> Det finnes åtte norske hunderaser, hvorav tre har røtter langt tilbake i tid og en ikke anerkjennes som en egen rase. Den grå elghunden er [[Norges nasjonalhund]], og en av våre aller mest populære hunderaser. [[Norsk buhund]] er allikevel trolig eldre av opprinnelse. Den kan ha røtter tilbake til tiden før [[vikingtiden]] (år [[800]]-[[1050]]), men ble trolig først endelig formet som rase på et mye senere stadium. Den mest eksotiske er allikevel [[norsk lundehund]] med sin unike [[anatomi]], en anatomi man ellers kun finner hos svært gamle pariahhunder. Lundehunden, som holdt på å dø ut, ble reddet som rase for kun få år siden. * [[Dunker]] * [[Greyster]] (anerkjennes ikke) * [[Haldenstøver]] * [[Hygenhund]] * [[Norsk buhund]] * [[Norsk elghund grå]] * [[Norsk elghund sort]] * [[Norsk lundehund]] === Populære hunderaser === [[Fil:GermanShep1 wb.jpg|thumb|right|'''[[Schäferhund]]''' er Norges og en av verdens mest populære hunderaser]] <!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor --> De mest populære hunderasene i Norge finner du på listen nedenfor. Listen baserer seg på faktaopplysninger utgitt av [[Norsk Kennel Klub]]<ref name="NKKs statistikker"/> og er et gjennomsnitt av norske registreringer målt over en periode på 5 år (i perioden [[2000]]–[[2004]]). Antall registreringer for hele perioden er oppgitt for hver enkelt rase mellom parentesene. Med unntak av [[Cavalier king charles spaniel]] preges listen av enten typiske eller semitypiske [[brukshund]]raser. * (8 078) [[Schäferhund]] * (5 351) [[Norsk elghund grå]] * (5 090) [[Border collie]] * (4 942) [[Engelsk setter]] * (4 775) [[Golden retriever]] * (4 128) [[Gordon setter]] * (3 523) [[Rottweiler]] * (3 308) [[Labrador retriever]] * (3 094) [[Cavalier king charles spaniel]] * (2 511) [[Dachs|Dachshund strihåret]] === Forbudte hunderaser === {{utdypende artikkel|Kamphundraser}} [[Fil:American Pit Bull Terrier - Seated.jpg|thumb|right|'''[[Pitbull]]''' var den første [[kamphund]]en som ble forbudt i Norge. Den topper listen over raser som dreper flest mennesker i USA.]] <!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor --> Det finnes et forbud mot fem forskjellige hunderaser i Norge. Disse er det av ulike årsaker ikke lenger tillatt å holde eller drive avl med. Dette er raser som myndighetene mener ofte vil bli brukt i kriminelle handlinger, noe som ikke kan aksepteres i et moderne samfunn. Et lignende forbud finnes også i en rekke andre land, selv om det kan variere med hensyn til rasene forbudet omhandler. Forbudet, som reguleres av den såkalte ''[[hundeloven]]''<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-074.html Lov om hundehold (Lovdata)]</ref> gjennom en særlig ''forskrift om hunder''<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20040820-1204.html Forskrift om hunder (Lovdata)]</ref>, omhandler noen ''[[kamphunder|kamphundraser]]''. Disse rasene har i enkelte miljøer (både i Norge og andre land) vært benyttet til regulære hundekamper – slåsskamper på liv og død mellom hunder. Dette er i seg selv en illegal handling i de fleste [[i-land]], men det har også blitt registrert at det stjeles andre typer hunder for å «mate» det illegale kamphundmiljøet med «treningsobjekter»{{Trenger referanse}}. Ikke alle eksperter støtter et forbud mot visse hunderaser. De henviser til at problemet ikke er raserelatert, men menneskeskapt. Mange mener derfor at det heller skulle vært innført begrensninger i hundeholdet, eksempelvis et tidsbregrenset eller totalt forbud mot å holde og føre hund for visse mennesker. Noen har også tatt til ordet for en generell sertifiserings- eller lisensordning for hundehold. Rasene som omfattes av forbudet blir normalt regnet som ufarlige for mennesker, men fordi mange tradisjonelle kamphunder mangler normale bitehemninger{{Trenger referanse}} har det allikevel skjedd en rekke ulykker med slike raser, der også menneskeliv har gått tapt. Listen av såkalte ''farlige hunder'' samsvarer derimot dårlig med den statistikk som finnes på dette området, siden mange av de såkalte «værstingene» ikke står på listen over forbudte hunderaser. I Norge føres det imidlertid ingen statistikk over hundebitt. I tillegg til rasene som direkte omfattes av forbudet er det også forbudt å holde blandingshunder der en eller flere av disse eller ulv inngår. Likeledes er det, uansett rase, forbudt å holde, avle eller innføre hunder som er gitt trening i å angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker og andre hunder, eller enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr. # [[Amerikansk pitbullterrier|Amerikansk pitbullterrier (pitbull)]] # [[Argentinsk dogge]] # [[Fila brasileiro]] # [[Tosa]] # [[Amerikansk staffordshireterrier|Amerikansk staffordshireterrier (amstaff)]] # [[Tsjekkoslovakisk ulvehund]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon