Redigerer Hubert Walter (avsnitt)

== Under kong Johan ==
I henhold til biografien ''Livet til William Marshal'', som dateres til kort tid etter 1219, da ordet nådde [[William Marshal, 1. jarl av Pembroke|William Marshal]], en av de rikeste og mest innflytelsesrike baroner, at Rikard var død, konsulterte han med Walter og diskuterte hvem de skulle støtte som den neste kongen. Marshals valg var [[Johan av England]], Rikards yngste bror, men Walter hadde i førstningen lent seg mot Johans unge nevø [[Arthur I av Bretagne]]. Da Marshal insisterte på Johan som var en voksen har forfatteren av ''Livet til William Marshal'' latt Walter svare «‘Så la det bli slik’, sa erkebiskopen, ‘men merk mine ord, Marshal, du vil aldri angre noe i ditt liv som dette’».<ref name=John49>Sitert i Warren: ''King John'', s. 49</ref>

Dette er ganske sikkert en retrospektiv kommentar som har blitt plassert i biografien, basert på Johans senere handlinger. Straks Johan visste at han støtte fra Hubert Walter og William Marshal sendte han Walter av sted til England for å kreve at alle fri menn ga sin troskapsed til den nye kongen. Den 27. mai 1199 kronet Walter den nye kongen, noe som var erkebiskopen av Canterburys rett. På sin kroningsdag utpekte kongen Walter til kansler. Historikeren og forfatteren av en biografi om Johan av England, W. L. Warren, sier om Walter at «Ingen levende hadde et bedre grep om forviklingene i den kongelige regjering, og selv i sin gamle år var hans sinn smidig og fruktbar til å hanskes med nye problemer».<ref name=John134>Warren: ''King John'', ss. 134–135</ref>

En av Walters første forslag var å senke avgiftene for å få et charter bekreftet, fra 9 pund og fem shilling til 18 shilling og fire pence. Ifølge med dette grepet var kravet om at intet charter ville bli akseptert i en konges rettssal uten å ha blitt bekreftet av kong Johan. Ikke bare reduserte dette forfalskninger, det førte også til etableringen av «charter-rullene», en administrativ kopi av alle dokumenter og forordninger som ble utgitt og bekreftet av regjeringen.<ref name=Chrimes75/><ref name=John134/> I sitt forhold til andre tjenestemenn arbeidet Walter tett med justiciar [[Geoffrey Fitz Peter, 1. jarl av Essex|Geoffrey Fitz Peter]] i innsamlingen av skatt, og begge menn dro til Wales i 1203 på en diplomatisk misjon. En annen felles handling angikk en skatt på en syvendedel av flyttbare eiendom samlet inn fra både verdslige som geistlige personer. Middelalderkrønikeforfatteren [[Roger av Wendover]] sa at kongen «hadde erkebiskop Hubert av Canterbury til fungere for ham i saker om kirkeeiendom, Geoffrey fitz-Peter i saker av verdslig eiendom, og disse sparte ingen i å utføre deres ordre».<ref name=QLevies>Sitert i Cheney: «Levies on the English clergy» i ''The English Historical Review'', s. 578</ref><ref name=Levies578>Cheney: «Levies on the English clergy» i ''The English Historical Review'', s. 578</ref>

Walter var også ansvarlig for å oppbevare kopier av andre kongelige brev i ''Close Roll'' og ''Patent Rolls''. Sistnevnte nedtegnet brev som var utsendt i «patenter», eller åpent og ikke forseilet, og Close Roll nedtegnet brev som var forseglet, eller som «lukkede brev». De ulike rullene er bevart fra [[1199]] for Charter Roll, [[1201]] for Patent Roll, og [[1204]] for Close Roll.<ref name=Saul116>Saul: «Government» i ''A Companion to Medieval England'', s. 116</ref> Walter fortsatte å komme med nyvinninger også i lokalstyringen, som den tidligste nedtegnelsen av kronfogdens ruller, eller fylkesnedtegnelsene, som ble benyttet for kryssjekke muntlige bevitnelser i fylkenes rettssaler fra 1202 og 1203 under Walters kanslertid.

I 1201 dro Walter på en diplomatisk misjon til kong [[Filip II August av Frankrike]] som ikke var vellykket, og i 1202 kom han tilbake til England som regent da Johan reiste utenlands. I april 1204 dro Walter tilbake til Frankrike sammen [[John de Gray]], biskop av [[Norwich]], [[Eustace, biskop av Ely]], William Marshal, og [[Robert de Beaumont, 4. jarl av Leicester|Robert de Beaumont]], jarlen av Leicester, for å søke fred med den franske kongen. Filip II August insisterte at Johan overleverte Arthur av Bretagne, Arthurs søster [[Eleanora av Bretagne|Eleanora]], og frasa seg alle sine besittelser i Frankrike før det kunne bli fred. Dette nektet Johan å gå med på, og diplomatene reiste tilbake til England kort tid før den franske kongen erobret Normandie.

Foruten Walters diplomatiske oppdrag ga kongen ham varetekten av festningen [[Rochester Castle]] den 20. juli 1202, men da Walter allerede bokførte skatt og avgifter for byen Rochester til skattekisten i 1200 er det mulig at han holdt festningen før 1202.<ref name=Young74>Young: ''Hubert Walter'', ss. 74–75</ref> Kong Johan ga erkebiskopen også retten til å prege mynter, en tillatelse Walter holdt til sin død i [[1205]].<ref name=Young76>Young: ''Hubert Walter'', s. 76</ref>

Under Johan fortsatte Walter å være aktiv i kirkesaker, og i september 1200 ble det holdt et provinsielt kirkemøte i London. Dette møtet handlet om et antall emner, blant spørsmål knyttet til Skriften, finans, og prestenes plikter. Møtet støttet seg på andre kirkemøter, blant annet Det tredje lateranmøtet av 1179. Walter var også talsmann hos pave Innocent III i 1200, meglet mellom kongen og paven i spørsmålet over en strid om [[cistercienserordenen]].<ref name=Harper-Bill303>Harper-Bill: «John and the Church» i ''King John'', s. 303</ref> Det var i samme år som kirken nedtegnet at erkebispesetet Canterbury begynte å bli nedtegnet og oppbevart, skjønt etter Walters død i 1205 ble nedtegnelsene mer sparsommelig fram til [[1300-tallet]].<ref name=Clanchy97>Clanchy: ''From Memory to Written Record'', s. 97</ref>