Redigerer Holocaust i Romania (avsnitt)

==Holocaust==
[[Fil:WannseeList.jpg|miniatyr|Listen over Europas jøder lagt frem på [[Wannseekonferansen]]. Romania er oppført uten de jødiske innbyggerne i Transilvania.]]
===Angrepet på Sovjetunionen===
Romania deltok i Tysklands [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|angrep på Sovjetunionen]] i juni 1941. Rumenske og tyske styrker inntok Bukovina, Bessarabia og [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] inkludert [[Odessa]].<ref name="Rozett15"/> Transnistria var området øst for elven [[Dnestr]] til elven [[Søndre Buh]]. Befolkningen i Transnistria var hovedsakelig etnisk ukrainsk, og i tillegg fantes det jøder, russere og rumenere.<ref name="Dumitru" />

I en tale til den rumenske regjeringen 8. juli 1941 sa Antonsecu: «Jeg ønsker at hele det jødiske element skal fordrives med makt fra Bessarabia og Bukovina, de må kastes over grensen. Jeg støtter også tvungen emigrasjon av ukrainske elementer […] Dere må være nådeløse. Det er ingen andre gunstige tidspunkt i vår historie. Om nødvendig, skyt dem med maskingevær. […] Det er ingen lov [som gjelder nå].»{{Sfn|Arad|2009|p=230}}

===Planlegging og ordre===
I slutten av august 1941 i [[Tighina]] hadde Antonsecu møte med guvernørene i Bessarabia (Gheorghe Voiculescu), Bukovina ([[Corneliu Calotescu]]) og Transnistria ([[Gheorghe Alexianu]]) og Antonsecu ga der ordre om å iverksette deportasjon av jødene over Dnestr. Guvernørene fikk detaljerte instrukser om drive jødene videre østover over [[Søndre Buh]]. Antonescu omtalte dette i et regjeringsmøte 4. desember 1941: «...det var min intensjon å ta jødene til Søndre Buh [Bug]. Istedet for å spise brødet i Romania kunne de spise brødet der borte. Jeg ga ordre om gjøre de nødvendige tiltak for at gjennomføringen av denne planen skulle være prikkfri. Operasjonen begynte i november. I de tre månedene fra august til november forberedte og organiserte vi operasjonen.» General Ioan Topor, øverste juridisk tjenestemann (''marele pretor'') i den rumenske hæren, fikk i oppdrag å koordinere deportasjonene. Topor sende 7. september instrukser til sjefen for gendarmeriet i Bessarabia om å begynne deportasjonene 12. september. Jøder som ikke adlød deportasjonesordren skulle henrettes på stedet. Gendarmene langs ruten skulle sammen med lokale innbyggere begrave døde.<ref name="Deletant" />{{rp|153}}

===Bukovina og Bessarabia===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-B12274, Rumänien, Juden im KZ.jpg|miniatyr|Konsentrasjonsleir i [[Bessarabia]], september 1941. Fotografi som kan ha vært til propagandaformål. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-B12274 / CC-BY-SA 3.0}}]]
I Bessarabia og nordre Bukovina massakrerte den tyske og den rumenske hæren {{formatnum:150000}} jøder i juli og august 1941. [[Einsatzgruppe]] D og lokalbefolkningen medvirket til massakren. Samtidig ble eiendommer plyndret.<ref name="ReferenceI" /> Einsatzgruppe D fra det tyske [[Schutzstaffel|SS]] under [[Otto Ohlendorf]]s kommando hadde ansvaret for Bessarabia, men de fleste drapene ble utført av den rumenske hæren og [[gendarmerie]]t.<ref name="Dobroszycki" /> Sommeren og høsten 1941 var rumenske styrkenes brutalitet på høyde på de tyske langs andre deler av østfronten. Hitler roste den rumenske innsatsen.{{Sfn|Solonari|2006|p=471}} Dokumentasjonssenteret [[Yad Vashem]] anslår at {{formatnum:100000}}–{{formatnum:120000}} ble massakrert i denne fasen.<ref name="YadVashem">{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/holocaust/about/final-solution-beginning/romania.html|tittel=Murder of the Jews of Romania {{!}} www.yadvashem.org|besøksdato=2020-02-27|språk=en|verk=Yad Vashem|sitat=In June 1941, in the weeks following the invasion of the USSR by Nazi Germany and the Romanian army (under the dictatorship of Ion Antonescu), the Romanian army, with the partial cooperation of Einsatzgruppe D and some of the local population, massacred 100,000-120,000 of the Jewish population of Bessarabia and North Bukovina (areas annexed by the USSR from Romania in June 1940). The slaughter was carried out on the orders of Marshal Ion Antonescu, the fascist dictator of Romania.}}</ref> Einsatzgruppe D var virksom i Bessarabia og Bukovina fra tidlig i juli 1941 og underavdelinger (''Sonderkommando'' og ''Einsatzkommando'') fulgte invasjonshæren.{{Sfn|Arad|2009|p=230}}

Rumenske styrker begynte deportasjoner noen uker etter at de tok kontroll over områdene. Jødene ble først flyttet til transittleirer inne i Bessarabia.<ref name="Tibon">{{Kilde artikkel|tittel=Am I My Brother’s Keeper? The Jewish Committees in the Ghettos of Mogilev Province and the Romanian Regime in Transnistria during the Holocaust, 1941–1944|publikasjon=Dapim: Studies on the Holocaust|doi=10.1080/23256249.2016.1173338|url=https://doi.org/10.1080/23256249.2016.1173338|dato=2016-05-03|forfattere=|fornavn=Gali|etternavn=Tibon|via=|serie=2|bind=30|hefte=|sider=93–116|issn=2325-6249|besøksdato=2020-03-09|sitat=Between July 1941 and the spring of 1943, some 190,000 Jewish citizens of Romania were deported to Transnistria.}}</ref> Rumenske styrker begynte deporteringen av {{formatnum:38000}} jøder over [[Dnestr]] i juli og august 1941. Wehrmacht protesterte fordi deportasjonen forstyrret de militære operasjonene og Einsatzgruppe D var allerede i gang med å drepe lokale jøder i Transnistria. Omtrent {{formatnum:25000}} som nådde østbredden ble drevet tilbake til vestsiden av elven og flere tusen mistet livet eller ble myrdet underveis. De overlevende ble internert i leirer og deportert til Transnistria fra september/oktober 1941 til januar 1942.<ref name="Dobroszycki" /><ref name="ReferenceI">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 51</ref> Sult og sykdom førte til at en stor andel i disse leirene døde.{{Sfn|Arad|2009|p=230}} Deportasjoner fortsatte til oktober 1942.<ref name="Rozett 2013"/>

De deporterte måtte til dels gå til fots i flere uker. Underveis i Bessarabia ble mange plaget og banket opp av lokalbefolkning som sto oppstilt langs veien. I Transnistria var det vanligere at lokalbefolkningen hjalp kolonnen av deporterte med mat.<ref name="Dumitru" /> Noen tusen overlevende i Bessarabia og Bukovina ble ikke deportert til Transnistria for å unngå mangel på håndverkere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/the-forgotten-holocaust-in-transnistria/a-17387303|tittel=The forgotten Holocaust in Transnistria {{!}} DW {{!}} 27.01.2014|besøksdato=2020-02-26|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=DW.COM|forlag=|sitat="Look," said Bursug, "150,000 Jews once lived in [Chernivtsi] and surroundings. During the war, 15,000 were allowed to stay. Some 10,000 returned from Transnistria. In other words, roughly 120,000 people died."}}</ref>

Bessarabia og Bukovina ble ansett som tilhørende Romania, derfor burde disse områdene renses for «utlendinger». Jødiske innbyggere fra Sør-Bukovina ble også deportert, blant annet ankom {{formatnum:21000}} til Mohyliv-Podilskyj-området høsten 1941. Antonescu gjorde det klart at han ønsket å drive jødene videre østover til den tyske sonen øst for [[Søndre Buh]]. Dette ble ikke noe av på grunn av krigshandlinger, og fordi drapsskvadronene fra Einsatzgruppene var travelt opptatt. I alt ble {{formatnum:190000}} jøder deportert til Transnistria.<ref name="Tibon" />

I oktober 1942 la det rumenske regimet om politikken overfør jødene. Regimet stanset den rumenske medvirkningen til deportasjonene og i 1943 og 1944 forsøkte Antonescus regime til en viss grad å beskytte jødene i tyskkontrollert område.{{Sfn|Solonari|2006|p=471}}

===Transnistria===
{{se også|Transnistria-guvernementet}}
Rumenske og tyske myndigheter ble 30. august 1941 enige om en administrativ ordning for Transnistria, underlagt, men adskilt fra Romania. Professor [[Gheorghe Alexianu]] ble innsatt som rumensk guvernør for området, som ikke ble formelt annektert. Transnistria ble ikke oppfattet som en del av Romania, og det var uklart hva formålet med okkupasjonen var. Transnistria hadde både en militær og sivil administrasjon.<ref name="Tibon" />

Stadig flere rumenske soldater ble sendt til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], mens reservister og [[gendarmerie]] (''jandarmeria'') ble stasjonert i Transnistria. Den rumenske vaktstyrken i Transnistria var ikke spesielt kvalifisert som soldater eller politifolk. På grunn av den pågående krigen i øst var vaktstyrken i stor grad overlatt til seg selv, uten klare retningslinjer for behandlingen av de deporterte jødene. Transnistria ble et ingenmannsland der rumenske tjenestemenn i stor grad kunne gjøre som de ville.<ref name="Tibon" /> En betydelig del av de innfødte jødene i Transnistria ble massakrert av den rumenske og tyske okkupasjonsmakten, eller døde av sult og sykdom. En av de største enkeltmassakrene var i [[Odessamassakren|Odessa]] 22. til 24. oktober 1941, da flere titusen ble drept på få dager.{{Sfn|Ioanid|2000|p=vii}}

Internering eller innkvartering av de deporterte i [[getto]]er og leirer ble organisert langs ankomstrutene. Jøder som ikke etterkom ordre, kunne rumenske myndigheter uten videre henrette som [[spion]]er. Jødene som befant seg i guvernementet (både deporterte og innfødte), ble ansett både som en sikkerhetsrisiko og en økonomisk belastning.<ref name="Tibon" />

I løpet av vinteren 1941/42 mottok de deporterte noe nødhjelp fra jøder i det rumenske kjernelandet – nødhjelp som ikke ga tilstrekkelige forsyninger for de deporterte og de fastboende. I Transnistria ble jødene massakrert av SS-styrker, rumenske soldater, rumensk gendarmerie og lokale kollaboratører fra ukrainsk politi og frivillige etnisk tyske. Området de deporterte kom til var ikke klargjort til å huse mange tusen mennesker. De deporterte bodde den første tiden i fjøs og låver, senere ble de stuet sammen 15–18 på hvert rom. Mangel på mat, rent vann og dårlige sanitære forhold medvirket til de høye tapstallene. I [[Flekktyfus|tyfusepidemien]] den første vinteren døde 30 til 50 % av jødene som var samlet i leirer og gettoer i Transnistria; dette var trolig de høyeste tapstallene av sykdom noen steder under holocaust. Lik lå strødd i åkrene, langs marsjrutene, og noen steder var likene stablet opp ved låvene der folk bodde. De deporterte var ikke kjent på stedet og hadde problemer med å orientere seg, blant annet fordi de ikke behersket ukrainsk eller russisk. De fleste lokale jødene var allerede myrdet av ''Einsatzgruppe'' D.<ref name="Dobroszycki" /><ref name="ReferenceI" /><ref name="Solonari" />

Fra og med sommeren 1942 til våren 1943 ble leveforholdene i Transnistria noe bedre. De deporterte hadde organisert seg bedre, og nødhjelp fra hjelpeorganisasjoner i selve Romania kom mer regelmessig. En delegasjon fra Romania besøkte Transnistria i desember 1942, og dette bidro til bedre hjelpeforsyninger. Fra slutten av 1942 var rumenske myndigheter mindre villige til å utlevere jøder til tyske styrker for arbeidstjeneste eller henrettelse.<ref name="Dobroszycki" /> Antonescu avslo en tysk plan om å deportere alle rumenske jøder til Polen. Noen få jøder fikk reise hjem fra Transnistria fordi de hadde spesielle kvalifikasjoner av betydning for krigsindustrien.<ref name="Ancel2005" />

Transnistria var rasert av krigshandlinger med akutt husmangel. De deporterte jødene hadde ikke midler til å kjøpe mat, og det var generell knapphet på alle typer forsyninger, blant annet fordi soldatene drev utstrakt plyndring. I Romania var det ikke noe utbredt ønske å beholde Transnistria, og det forelå derfor ingen planer for området.<ref name="Dobroszycki" />

Rumenske styrker oppfordret innbyggerne i Bessarabia, Bukovina og Transnistria til å angripe jødene. Befolkningen i Bessarabia var særlig ivrig i å banke opp, rane og drepe jødene, sammenlignet med befolkningen i Transnistria som begikk få overgrep.<ref name="Dumitru" /><ref name="Solonari" />

I Transnistria ble [[massakre]]ne utført av rumenske soldater og ''Einsatzgruppe'' D med hjelp fra etnisk tysk lokalbefolkning og ukrainere. Tradisjonell antisemittisme og anti-bolsjevisme var blant motivene, fordi jødene ble assosiert med kommunistregimet i Sovjetunionen. Likegyldighet til menneskeliv kan også være en forklaring, blant annet mistet den rumenske hæren {{formatnum:70000}} soldater under kampene om Odessa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.taylorfrancis.com/|tittel=The Holocaust in Transnistria A Special Case of Genocide | besøksdato=2020-02-29 | forfattere= | dato=2016-09-16 | fornavn=Lucjan | etternavn=Dobroszycki | fornavn2=Jeffery S. | etternavn2=Gurock | språk=en | verk=The Holocaust in the Soviet Union: Studies and Sources on the Destruction of the Jews in the Nazi-occupied Territories of the USSR, 1941-45 | forlag= | sitat=From this point of view, the history of the Jews in Transnistria demonstrates the convergence of different motivations working toward the same goal: getting rid of the Jews, and killing them. The murderers included not only the Romanians and the Nazis, but also the local Germans (Volksdeutsche) and Ukrainians who actively collaborated in the process of annihilation. They were stimulated by two major motives, Nazi racism and traditional anti-Semitism; anti-Bolshevik feeling also played a central role since the Jews were identified with the Communist regime. To these factors one should add an indifference to the loss of human life, particularly Jewish life, as a consequence of the general suffering and the large number of casualties caused by the war (the Romanian Army had lost some 70,000 soldiers during the siege and the battle over Odessa). | doi=10.4324/9781315288130-17}}</ref>

Ialt var tapstallene i Transnistria (årene 1941–44) {{formatnum:250000}}, der omkring {{formatnum:130000}} av de døde var jøder som bodde der fra før.<ref name="ReferenceI" /><ref name="Solonari" />{{Sfn|Ioanid|2000|p=vii}} [[Yad Vashem]] anslår at {{formatnum:185000}} ble deportert over elven til Transnistria, og at halvparten av disse ble drept eller omkom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/bearing-witness/transnistria.asp|tittel=Transnistria {{!}} Bearing Witness: Stories Behind the Artifacts in the Yad Vashem Museum Collection|besøksdato=2020-02-29|forfattere=|dato=|verk=www.yadvashem.org|forlag=|sitat=Shortly after the transfer of the territory, the deportation of the Jews of Bessarabia, Bukovina and northern Moldova to Transnistria began, an operation carried out by Romanian Prime Minister and Nazi collaborator Ion Antonescu. Some 90,000 of the approximately 185,000 deportees perished in Transnistria.|arkiv-dato=2020-02-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200229184306/https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/bearing-witness/transnistria.asp|url-status=yes}}</ref> Ancel anslår at {{formatnum:195000}} ble deportert til Transnistria, og at rundt 25 % av disse overlevde.<ref name="Ancel2005" />

===Repatriering===
Fra sommeren 1943 til våren 1944 under tilbaketrekkingen fra østfronten, var de deporterte igjen i en utsatt situasjon. Tyske soldater i retrett angrep og drepte mange i området. Sommeren 1943 ble det arbeidet med planer for å hente tilbake noen av de deporterte. Tross motstand fra tysk side ble blant andre omkring 1000 foreldreløse barn evakuert, og noen ble evakuert videre til [[Palestinamandatet|Palestina]].<ref name="Dobroszycki" /> Spørsmålet om retur ble diskutert i Romania særlig etter det tyske nederlaget ved [[slaget om Stalingrad]], og etter hvert som den rumenske ledelsen innså at krigen var tapt. Den etnisk rumenske lokalbefolkningen blant annet i Bukovina, protesterte mot at jødene fikk komme tilbake. Antonescu advarte generalene om at nederlag ville føre til at russerne ville påtvinge Romania jøder og bolsjevisme. I februar 1944 gikk regjeringen med på å la alle foreldreløse under 15 år få komme tilbake, og 1800 barn ble hentet i mars 1944 før den sovjetiske hærens fremrykning gjorde flere overføringer umulig.<ref name="Ancel2005" />

Hovedansvarlige for logistikken under holocaust, [[Adolf Eichmann]], motsatte seg sommeren 1943 et forslag fra [[Røde Kors]] om å evakuere 5000 barn fra Transnistria til Palestina uten gjenytelse. Eichmann foreslo i stedet å bytte barna mot tyske soldater i alliert krigsfangenskap, i forholdet 1 til 4 (ett barn mot fire soldater), og soldatene skulle være unge og friske. Forslaget ble ikke noe av.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reynolds, Quentin | utgivelsesår = 1961 | tittel = Adolf Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208110 | side = }}</ref>

Den sovjetiske hæren tillot i utgangspunktet ikke noen organisert folkeforflytning over grensen mellom det gjenerobret område (Bessarabia og Nord-Bukovina) og Romania. I prinsippet hadde bare innbyggere av Sør-Bukovina rett til å returnere til Romania.<ref name="Ancel2005" />

Ved hjelp av den amerikanske [[Joint Distribution Committee]], ble flere tusen ført over grensen fra Bessarabia til Romania fra april 1945. Det skjedde på tross av at den sovjetiske hæren motarbeidet dette arbeidet. Også i 1946 ble grensen åpnet flere ganger, slik at det til slutt kom inn {{formatnum:40000}} personer i Romania fra sovjetisk-kontrollert område.<ref name="Ancel2005" />

Mange overlevende etter holocaust i Øst-Europa kom til Romania 1947. De håpet å kunne reise videre, blant annet til Palestina/Israel. I Romania utviklet det seg en fiendtlig holdning til de deporterte.<ref name="Ancel2005" />

De gamle monarkistene brukte en antijødisk kampanje i maktkampen mot de sovjet-støttede kommunistene. Det ble blant annet satt ut rykter om at to millioner jøder var på vei fra Sovjetunionen for å støtte kommunistpartiet ved valget i november 1946. Tiltagende jødehat etter krigen resulterte i voldelige angrep og drap på jøder i Transilvania og Bukovina. Noen hundre kan ha blitt drept i disse angrepene.<ref name="Ancel2005">Ancel, Jean (2005): The New Jewish Invasion. I Bankier, D. (Ed.). (2005). ''The Jews are coming back: the return of the Jews to their countries of origin after WW II.'' Berghahn Books, s. 231ff.</ref>

=== Jødenes situasjon i øvrige deler av Romania ===
{{se også|Holocaust i Ungarn}}
[[Fil:Death train from Iaşi.jpg|miniatyr|Pogromen i [[Iași]] sommeren 1941 ble gjennomført rett etter invasjonen av Sovjetunionen. Bildet viser avlasting av lik fra et av «dødstogene» sendt fra Iași mot [[Călărași]] med flere tusen om bord hvorav om lag 1000 overlevde. Toget brukte 6-8 dager på 500 km.<ref>Ioanid, R. (1993). [https://doi.org/10.1017/S0960777300000394 The Holocaust in Romania: The Iasi Pogrom of June 1941]. ''Contemporary European History'', 2(2), 119-148.</ref>]]
Deportasjon og massakrer forekom også vest for elven Prut. Pogromen i [[Iași]] (også kjent som Jassy) fra 28. juni (27. juni, ifølge noen kilder<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/holocaust-in-rumaenien-1941-die-todeszuege-von-iasi-a-1085485.html|tittel=Holocaust in Rumänien 1941: Die Todeszüge von Iasi - DER SPIEGEL - Geschichte|besøksdato=2020-04-22|fornavn=Keno Verseck, DER|etternavn=SPIEGEL|språk=de|verk=www.spiegel.de}}</ref>) til 1. juli (3. juli, ifølge noen kilder<ref name=":1" />) 1941 krevde opp mot {{formatnum:13000}} liv ({{formatnum:15000}}, ifølge noen kilder<ref name=":1" />) og ble gjennomført få dager etter at invasjonsstyrken krysset Prut til sovjetiskkontrollert område.{{Sfn|Arad|2009|p=230}} Iași hadde før krigen {{formatnum:43500}} jødiske innbyggere og over 100 synagoger.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2016/02/05/the-antonescu-paradox-romania-world-war-ii-hitler/|tittel=The Antonescu Paradox|besøksdato=2020-04-19|fornavn=Robert D.|etternavn=Kaplan|språk=en-US|verk=Foreign Policy}}</ref>

Jødene i det rumenske kjerneområdet («Det gamle kongedømmet» - ''Regat'' særlig [[Valakia]] og [[Moldavia]] vest for Prut samt det sørlige Transilvania) ble i hovedsak ikke rørt; forskningsresultater tyder på at den rumenske regjeringen var forberedt på aksjoner også mot disse.<ref name="Ancel2016">Ancel, J. (2016). ''The history of the Holocaust in Romania.'' University of Nebraska Press.</ref> Antonescu avviste tyske krav om å deportere jødene fra kjerneområdet. Han tillot også nødhjelp fra Romania til Transnistria, og han lot flyktninger fra [[holocaust i Ungarn]] bli værende i Romania.<ref name="Lorman" />

Jødene i Transilvania delte skjebne med [[Holocaust i Ungarn|jødene i Ungarn]], der omkring tre fjerdedeler ble drept i krigens siste år.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54, 62</ref> I alt ble {{formatnum:131641}} deportert fra de nordlige Transilvania fra 16. mai 1944. Av de deporterte overlevde rundt 15 %, blant dem forfatter og filosof [[Elie Wiesel]] og den norske bedriftslederen [[Herman Kahan]]. I november 1944 var det 7200 jøder igjen i det nordlige Transilvania. Overlevende og jøder fra andre områder flyttet til, slik at det i 1946 var {{formatnum:30000}} jøder i området. Omkring {{formatnum:10000}} av de overlevende reiste ikke tilbake til Transilvania. De laveste anslagene over drepte er rundt {{formatnum:90000}} og {{formatnum:44000}} overlevende, de høyeste anslagene drepte er fra {{formatnum:105000}} til {{formatnum:121000}}.<ref name="Horvath" />

Overlevende som reiste hjem måtte forholde seg til kommunismen, som hadde tatt over styringen og fortsatt antisemittisme i Romania. De overlevende hadde store problemer med å få tilbake boliger og andre eiendeler. Spenninger mellom folkegruppene blusset opp når overlevende jøder forsøkte å få tilbake sine eiendeler. Fortsatt antisemittisme og antisionisme i offentlig politikk, samt etableringen av staten Israel i 1948, stimulerte til utvandring. Fra 1948 til 1951 utvandret {{formatnum:116000}} jøder fra Romania, og etter kortvarig utreiseforbud forlot {{formatnum:106000}} jøder landet. En folketelling i 2002 viste at det var 5870 jøder igjen i Romania.<ref name="Horvath" /> I tillegg til jødene ble {{formatnum:11000}} [[Sigøynere|roma]] drept.<ref name="Lorman" /><ref name="DW2019" />