Redigerer Holmsbu (avsnitt)

=== Ladestedet Holmsbu ===
I juli 1638 gjorde [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] [[Holmestrand]] til [[ladested]] under [[kjøpstad]]en [[Tønsberg]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ringard, Morten | utgivelsesår = 1952 | tittel = Byen under fjellet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://www.nb.no/items/67c626c256e1a36162ae5c460692813e?page=33 | side = 30}}</ref> Holmsbu blir etterhvert en av de viktigste lasteplassene for trelast under det nye ladestedet, med fastboende utskipere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ringard, Morten | utgivelsesår = 1952 | tittel = Byen under fjellet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://www.nb.no/items/67c626c256e1a36162ae5c460692813e?page=39 | side = 36}}</ref> Etter en lang drakamp mellom den stagnerende kjøpstaden Tønsberg og det fremvoksende ladestedet Holmestrand, gjør omsider [[Frederik V av Danmark og Norge|Fredrik V]] Holmestrand til egen kjøpstad i november 1752.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ringard, Morten | utgivelsesår = 1952 | tittel = Byen under fjellet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://www.nb.no/items/67c626c256e1a36162ae5c460692813e?page=49 | side = 47}}</ref> Få år etter, i januar 1757, signerte [[stattholder]] [[Jacob Benzon]] i Christiania et [[privilegiebrev]] til kjøpmannen Gustavus Blom i Holmsbu. Med det ble Holmsbu til et ladested med begrensede rettigheter, knyttet til kjøpstaden Holmestrand.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eier, Sigfred L. | utgivelsesår = 1963 | tittel = Hurums historie | utgivelsessted = Hurum | forlag = Hurum bygdeboknemnd | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101008055?page=325 | side = 310}}</ref> Fra 1777 ble Holmsbu overført fra [[Drøbak]] til Holmestrand tolldistrikt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dørum, Knut | utgivelsesår = 1999 | tittel = Frogn bygdebokverk – Gjenreisning og nye muligheter (1550–1825) | bind = 2 | isbn = 8299399009 | utgivelsessted = Drøbak | forlag = Frogn kommune | url = https://www.nb.no/items/5eec0d370dca4fe2ccad177958387545?page=333 | side = 330 }}</ref> Ved innføringen av [[formannskapslovene]] i 1838 fikk alle landets ladesteder mulighet til å etablere seg som eget herred, på samme måte som kjøpstedene. Av alle landets ladesteder var det bare Holmsbu og [[Hvitsten]] som valgte dette bort, for i stedet å bli del av samme [[formannskapsdistrikt]] som stedets omland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schnitler, Knud H. | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kommune – styr deg selv. Et riss av Hurum formannskaps historie 1837–1987 | forlag = Hurum formannskapskontor | url = https://www.nb.no/items/ed5f5144fae8385f496fef3984f712eb?page=11 | side = 10 }}</ref>

Fram til 1875 var Holmsbu det største tettstedet i Hurum, fulgt av [[Filtvet]] og [[Verket]]. [[Folketellingen 1865]] viser at stedet hadde nøyaktig 400 innbyggere, fordelt på 75 bosteder. Den viser videre at de vanligste yrkene var fisker og matros; over 2/3 av mennene var registrert i ett av disse to yrkene. Av de øvrige var mange registrert med andre yrker knyttet til sjøfart og fiske, som los, skipsfører, styrmann, fraktmann, fiskehandler og [[Tolletaten|røyert/rorskarl]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Det Norske tollvesens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tolldirektoratet | url = https://www.nb.no/items/33efdba7a2b9f204bef6aeaea7eb793e?page=385 | side = 318 }}</ref>. Noen var registrert med yrker man vil forvente å finne i en liten småby, som smed, snekker, skomaker, baker, kjøpmann, handelsbetjent, gjestegiver og lærer.<ref>{{Kilde www |url = http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1865/06Buskerud/f8650628_hefte.pdf |tittel = Folketeljing 1865 for Hurum prestegjeld |besøksdato = 2021-02-21 |utgiver = Arkivverket/Digitalarkivet |dato = 2014-09-23 }}</ref> 

Den første dampbåtbrygga ble bygd i 1868. I tiårene som fulgte fikk Holmsbu rutebåtforbindelser til [[Drammen]], [[Svelvik]], [[Holmestrand]], [[Horten]], [[Moss]], [[Drøbak]] og [[Oslo|hovedstaden]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aadne, Gunnar H. | utgivelsesår = 1987 | tittel = Sjøfartsbyen Holmestrand | isbn = 8299129222 | utgivelsessted = Skien | forlag = Genius | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012208024?page=45 | side = 43 }}</ref> I 1876 ble ''Holmsbu og Trondstadfjerdingens kvindeforening'' etablert for å samle inn penger til å bygge ei kirke i Holmsbu. [[Holmsbu kirke]] sto ferdig i 1887.<ref>{{ Kilde bok |forfatter = Busland, H.K. |utgivelsesår = 1902 |tittel = Hurum før og nu |forlag = A.M. Hanche |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048144 |side = 66-68}}</ref> Befolkningen nådde et høydepunkt rundt 1885, da ladestedet er registrert med over 500 innbyggere.<ref>{{ Kilde bok |forfatter = Beronka, Johan |utgivelsesår = 1937 |tittel = Hurum kommune gjennem hundre år : 1837–1937 |forlag = Hurum herredsstyre |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016113048513 |side = 10-15 }}</ref> I læreboka «Kongeriket Norge, dets geografi, samfundsindretninger og næringsveje» fra 1881 nevnes Holmsbu som Buskeruds fjerde by, sammen med [[Drammen]], [[Kongsberg]] og [[Hønefoss]].<ref>{{Kilde bok |forfatter = Dyring, Joh. (Johan) |utgivelsesår = 1881 |tittel = Kongeriget Norge |forlag = H. Joh. Dyring |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708075 |side = 164–168 }}</ref> 

Rutebåttrafikken førte til begynnende turisme. I 1899 ble Holmsbo Badehotel bygd. Pensjonatet «Privaten» kom i drift i 1926. Etterhvert ble det også etablert småindustri ved Holmsbu, i form av ''Ranvik sag'' og hermetikkfabrikkene ''Holmsbo Preserving'' og ''Holmsbu Canning & Co''.<ref>{{ Kilde bok |forfatter = Throndsen, Ludvig |utgivelsesår = 1962 |tittel = Mellom to fjorder |forlag = Hurum sparebank |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070608130 |side = 38 }}</ref>