Redigerer Hettittene (avsnitt)

== Arkeologisk oppdagelse ==
[[Fil:HittiteGoddessAndChildAnatolia15th-13thCenturyBCE.jpg|thumb|Hettitiske gudinne og barn, Anatolia 15. til 13. århundre f.Kr.]]
Som skriftspråk brukte hettittene [[kileskrift]]. Arkeologiske ekspedisjoner har avdekket hele sett med kongelige arkiver på kileplater ved [[Hattushash]], skrevet enten på [[akkadisk]], tidens [[diplomati]]ske språk, eller ulike [[dialekt]]er fra Hettittriket.<ref>Kurkjian, Vahan M. (1958): ''History of Armenia'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Asia/Armenia/_Texts/KURARM/5*.html ''Chapter V: The Hittite Empire]''</ref>

Det første arkeologiske bevis for hettittene var skrifttavlene funnet i den assyriske handelskolonien ''Kârum Kaneš'' i [[Kanesj]] (ved dagens tyrkiske landsby [[Kültepe]]). Disse inneholder opptegnelser om handel mellom assyriske handelsmenn og et «Hattis land». 

En tekst oppdaget av [[William Wright]] i [[1884]] på et monument ved [[Boğazköy]] om et «folk av Hattusa», tilsvarte bestemte [[hieroglyf]]er fra stedene [[Aleppo]] og [[Hamat]] i nordlige [[Syria]]. I [[1887]] avdekket utgravninger i [[Tell El-Amarna]] i [[Egypt]] den diplomatiske brevvekslingen til farao [[Amenhotep III]] og hans sønn [[Akhenaton]]. To av brevene var fra «kongedømmet ''Kheta''» – tilsynelatende lokalisert i samme region som den [[Mesopotamia|mesopotamiske]] referansen «Hattis land» – og var riktignok skrevet med standard akkadisk kileskrift, men på et ukjent språk – selv om forskere kunne lese det, var det ingen som forstod det. [[Archibald Sayce]] forslo senere at ''Hatti'' og ''Khatti'' i [[Anatolia]] var identisk med «kongedømmet ''Kheta''» som var nevnt i egyptiske tekster, foruten også med de bibelske hettittene. Andre, som [[Max Müller (orientalist)|Max Müller]], er enig i at ''Khatti'' sannsynligvis var ''Kheta'', men foreslo å knytte det til Bibelens ''Kittim'' heller enn til «Heths barn». Sayces identifikasjon ble uansett den aksepterte hos de fleste i løpet av tidlig 1900-tall, og navnet «hettitt» knyttes til den oldtidssivilisasjon som ble avdekket ved Boğazköy.

I løpet av de sporadiske utgravningene ved Boğazköy ([[Hattusa]]) som begynte i [[1906]], fant arkeologen [[Hugo Winckler]] et kongelig arkiv med 10 000 tavler, skrevet med kileskrift på enten akkadisk eller det samme ukjente språket som i de egyptiske brevene fra ''Kheta'' – således bekreftet han identiteten til de to navnene. Han beviste også at ruinene ved Boğazköy var det som stod igjen av hovedstaden til et mektig rike som en tid kontrollerte det nordlige Syria.

Under ledelse av det tyske arkeologiske institutt, [[Deutsches Archäologisches Institut|DAI]], har det vært pågående utgravninger ved Hattusas siden [[1907]], kun avbrutt av begge verdenskrigene. Kültepe ble med hell utgravd av den avdøde professor [[Tahsin Özgüç]] (død i [[2005]]) siden [[1948]]. Mindre utgravninger og feltarbeid har blitt gjort i de umiddelbare omgivelsene av Hattusa, blant annet [[Yazılıkaya]], en helligdom i fjellet som inneholder tallrike [[relieff]]er hogd ut av fjellet som avbilder ulike hettittiske herskere og guder. Et av klipperommene i Yazilikaya er utstyrt med nisjer i veggene, som man lurte på om kunne ha inneholdt de kremerte restene av kongehusets medlemmer, men noe bevis for dette ble aldri funnet. Det har aldri blitt lokalisert hva som er tolket som hettittiske kongegraver.<ref> Santon, Kate (2008): ''Arkeologi'', Spektrum, s. 185</ref>