Redigerer Hester (avsnitt)

== Klassifisering ==
[[Fil:PrzewalskiHerde.jpg|miniatyr|[[Przewalskihest]]en er eneste nålevende [[villhest]]{{Byline|Ramessos (2008)}}]]
[[Fil:Equus grevyi 1.jpg|miniatyr|[[Grévysebra]] (''Equus grevyi''){{Byline|Mara 1 (2009)}}]]
[[Fil:Pere-Parsi001.jpg|miniatyr|[[Iransk villesel]], også kalt [[onager]]{{Byline|MathKnight (2008)}}]]
Antallet [[art]]er og underarter er omstridt. De fleste regner i dag med sju nålevende arter, men noen mener det er flere. Hestedyras nærmeste nålevende slektninger er trolig [[neshorn]] (Rhinocerotidae) og [[tapirer]] (Tapiridae). Tilsammen utgjør disse gruppa [[hovdyr]] (Perissodactyla).

Slektstreet nedenfor er i henhold til ''Steiner og Ryder'' (2011).<ref>Cynthia C. Steiner and Oliver A. Ryder: ''Molecular phylogeny and evolution of the Perissodactyla''. Zoological Journal of the Linnean Society 163, 2011, S. 1289–1303</ref>
{{Clade|style=font-size:90%;line-height:100%
|label1=&nbsp;[[hovdyr|Perissodactyla]]&nbsp;
|1={{Clade
     |1={{Clade
             |1=&nbsp;Equidae
             |2={{Clade
                      |1=&nbsp;[[tapirer|Tapiridae]]
                      |2=&nbsp;[[neshorn|Rhinocerotidae]]
                       }}
              }}
      }}
}}

[[Villhest]]en (''E. ferus'') ble tidligere regnet som en underart av vanlig hest (''E. caballus''), men nå klassifiseres den som en egen art.<ref>[http://www.iucnredlist.org Boyd, L., Zimmermann, W. & King, S.R.B. 2008. ''Equus ferus''. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1.] Besøkt 6. september 2009</ref> Det reiste spørsmål om hvorvidt vanlig hest var en egen art. Moderne forskning har siden slått fast at den ikke er det, men snarere en underart av villhest, utgått fra den nå utdødde [[tarpan]]hesten. Det vitenskapelige navnet på tamhesten er derfor rettet til ''E. ferus caballus''. Tarpanhesten var en europeisk villhest. Den var en nær slektning av [[przewalskihest]]en, den eneste gjenlevende ekte villhesten i verden<ref>Goto, H. et al. A massively parallel sequencing approach uncovers ancient origins and high genetic variability of endangered Przewalski’s horses. Genome Biol. Evol. 3, 1096–1106 (2011)</ref>. Det er gjort flere forsøk på å gjenskape den, eksteriørmessig.

Også den nå utdødde [[kvagga]]en ble av noen regnet som en egen art. Moderne forskning viser imidlertid at både den og [[vanlig sebra]] er underarter av [[steppesebra]]en.<ref>Leonard, J. A., Rohland, N., Glaberman, S., Fleischer, R. C., Caccone, A. and Hofreiter, M. 2005. A rapid loss of stripes: the evolutionary history of the extinct quagga. Biology Letters 1: 291-295.</ref> En studie fra 2008 viser dessuten at det trolig ikke er flere underarter av steppesebraen enn disse to.<ref>Lorenzen, E. D., Arctander, P. and Siegismund, H. R. 2008. High variation and very low differentiation in wide ranging plains zebra (Equus quagga): insights from mtDNA and microsatellites. Molecular Ecology 17(12): 2812-2824.</ref> Tidligere regnet man imidlertid flere, men disse må nå regnes som lokale varianter. Den siste kvaggaen døde ut i [[Amsterdam Zoo]] den [[12. august]] i [[1883]]. I naturen ble arten utryddet omkring 1878.

=== Forskjell i kromosomer ===
Antallet [[Ploiditet|diploide]] (2n) [[kromosom]]er varierer mellom de ulike hestedyrene, fra 66 til 32:
{|
|
* [[Przewalskihest]] (''[[Equus ferus przewalskii]]''):&nbsp;&nbsp;
| 2n = 66
|-
|
* [[Hest]] (''[[Equus ferus caballus]]''):
| 2n = 64
|-
|
* [[Villesel]] / [[tamesel]] (''[[Equus africanus]]'' / ''[[Equus asinus]]''):&nbsp;&nbsp;
| 2n = 62
|-
|
* [[Halvesel]] (''[[Equus hemionus]]''):
| 2n = 54–56
|-
|
* [[Kiang]] (''[[Equus kiang]]''):
| 2n = 50–52
|-
|
* [[Grevysebra]] (''[[Equus grevyi]]''):
| 2n = 46
|-
|
* [[Steppesebra]] (''[[Equus quagga]]''):
| 2n = 44
|-
|
* [[Fjellsebra]] (''[[Equus zebra]]''):
| 2n = 32
|}
Variasjonen i antallet kromosomer for ''E. hemionus'' og ''E. kiang'' forklares med [[translokasjon]].<ref>Ryder, O.A. & Chemnick, L.G.: Chromosomal and molecular evolution in Asiatic wild asses. In: Genetica. 83, Nr. 1, 1990, S. 67–72.</ref>