Redigerer Hest (avsnitt)

== Taksonomi ==
[[Fil:Equine evolution.jpg|thumb|upright=1.5|Diagram over evolusjon hos hester som viser størrelsesutvikling, biometriske endringer i kraniet og reduksjon av tær (venstre forfot)]]

Det er fortsatt uklart om tamhesten skal regnes som en egen art eller en underart av villhest (''E. ferus''). Moderne forskning med DNA har imidlertid ført til at flertallet av verdens forskere i dag regner den som en underart, slik det gjenspeiles i det vitenskapelige navnet ''E. f. caballus''. Tamhesten står derfor ikke oppført på [[IUCNs rødliste|IUCNs rødliste over truede arter]].

Hesten [[Tilpasning (biologi)|tilpasset]] seg for å overleve i områder med vidåpent terreng med sparsom vegetasjon, og overlever i et [[økosystem]] der andre store beitedyr, spesielt [[drøvtyggere]], ikke klarer seg.<ref>Budiansky, Stephen (1997): [https://archive.org/details/natureofhorsesex00budi/page/31 ''The Nature of Horses''. New York: Free Press. ISBN 0-684-82768-9. OCLC [https://search.worldcat.org/title/35723713 35723713]; [https://archive.org/details/natureofhorsesex00budi/page/30/mode/2up s. 31].</ref> Hester og andre i hestefamilien (''Equidae'') er [[hovdyr]] med oddetall tær (en eller tre) av [[Orden (biologi)|ordenen]] hovdyr (''Perissodactyla''), en gruppe pattedyr som dominerer i [[tertiær]]perioden. Tidligere inneholdt denne ordenen 14 [[Familie (biologi)|familier]], men bare tre – ''Equidae'' (hesten og beslektede arter), ''Tapiridae'' ([[tapirer]]) og ''Rhinocerotidae'' ([[neshorn]]) – har overlevd til i dag.<ref>Myers, Phil: [https://web.archive.org/web/20130122033502/http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Perissodactyla.html «Order Perissodactyla»], ''Animal Diversity Web''. University of Michigan. Arkivert fra [https://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Perissodactyla.html originalen] 22. januar 2013</ref>

[[Fil:Hyracotherium Eohippus hharder.jpg|thumb|left|upright=0.8|Hyracotherium, som kjennes kun fra fossiler, illustrasjon ca. 1920]]
Det eldste kjente medlemmet av familien ''Equidae'' var ''[[Hyracotherium]]'', som levde for mellom 45 og 55 millioner år siden, under [[eocen]]perioden. Den hadde 4 tær på hver fremfot, og 3 tær på hver bakfot.<ref> [https://www.floridamuseum.ufl.edu/fossil-horses/gallery/hyracotherium/ «Hyracotherium»], ''Fossil Horses in Cyberspace''. Florida Museum of Natural History. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20130131105733/http://www.flmnh.ufl.edu/fhc/hyraco1.htm originalen] 31. januar 2013.</ref> Den ekstra tåen på forføttene forsvant snart med ''Mesohippus'', som levde for 32 til 37 millioner år siden.<ref> [https://www.floridamuseum.ufl.edu/fossil-horses/gallery/mesohippus/ «Mesohippus»], ''Fossil Horses in Cyberspace''. Florida Museum of Natural History. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20130122033356/http://www.flmnh.ufl.edu/fhc/mesoh1.htm originalen] 22. januar 2013</ref> Over tid krympet de ekstra sidetærne i størrelse til de forsvant. Alt som gjenstår av dem hos moderne hester er et sett med små [[rudiment]]bein på beinet under kneet,<ref name="TheHorse"> [https://www.amnh.org/exhibitions/horse?section=evolution&page=evolution_b «The Evolution of Horses»], ''The Horse''. American Museum of Natural History. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20130128123829/http://www.amnh.org/exhibitions/past-exhibitions/horse originalen] 28. januar 2013</ref> kjent uformelt som leggbein.<ref> Miller (1999), s. 20</ref> Beina deres ble også lengre ettersom tærne forsvant til de var et hovdyr som kunne løpe i stor hastighet.<ref name="TheHorse"/> For rundt 5 millioner år siden hadde den moderne ''Equus'' utviklet seg.<ref> [https://www.floridamuseum.ufl.edu/fossil-horses/gallery/equus/ «Equus»], ''Fossil Horses in Cyberspace''. Florida Museum of Natural History. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20130122033350/http://www.flmnh.ufl.edu/fhc/equus1.htm originalen] 22. januar 2013</ref> Tennene utviklet seg også fra å spise myke, tropiske planter til å tilpasse seg spise tørrere plantemateriale, deretter til beite på tøffere slettegress. Dermed endret urhester seg fra løvspisende skogsdyr til gressetende dyr i halvtørre regioner over hele verden, deriblant steppene i [[Eurasia]] og de store slettene i Nord-Amerika.

For rundt 15 000 år siden var ''Equus ferus'' en utbredt [[Den holarktiske sone|holarktisk art]]. Levninger av hestebein fra denne tidsperioden, fra sen [[pleistocen]]tiden, finnes i Europa, Eurasia, [[Beringia]] og Nord-Amerika.<ref>Weinstock, J.; et al. (2005): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1159165/ «Evolution, Systematics, and Phylogeography of Pleistocene Horses in the New World: A Molecular Perspective»], ''PLOS Biology''. '''3''' (8): e241. doi:https://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.0030241 10.1371/journal.pbio.0030241]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1159165/ 1159165]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15974804/ 15974804].</ref> Likevel for mellom 10 000 og 7 600 år siden ble hesten utryddet i Nord-Amerika.<ref>Vila, C.; et al. (2001): [https://web.archive.org/web/20121013082210/http://www.uky.edu/Ag/Horsemap/Maps/VILA.PDF «Widespread Origins of Domestic Horse Lineages»] (PDF). ''Science''. '''291''' (5503): 474–477. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2001Sci...291..474V/abstract 2001Sci...291..474V]. doi:10.1126/science.291.5503.474. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11161199/ 11161199]. Arkivert fra [https://www.uky.edu/Ag/Horsemap/Maps/VILA.PDF originalen] {{Wayback|url=https://www.uky.edu/Ag/Horsemap/Maps/VILA.PDF |date=20181001192021 }} (PDF) 13. oktober 2012.</ref><ref> Luís, Cristina; et al. (2006): [https://academic.oup.com/jhered/article/97/2/107/2187641?login=false «Iberian Origins of New World Horse Breeds»], ''Quaternary Science Reviews''. '''97''' (2): 107–113. doi:[https://academic.oup.com/jhered/article/97/2/107/2187641?login=false 10.1093/jhered/esj020]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16489143/ 16489143].</ref><ref>Haile, James; et al. (2009): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2795395/ «Ancient DNA reveals late survival of mammoth and horse in interior Alaska»], ''PNAS''. '''106''' (52): 22352–22357. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2009PNAS..10622352H/abstract 2009PNAS..10622352H]. doi:[https://www.pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.0912510106 10.1073/pnas.0912510106]. PMC [https://www.pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.0912510106 2795395]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20018740/ 20018740].</ref> Årsakene til denne utryddelsen er ikke fullt ut kjent, men en teori bemerker at utryddelse i Nord-Amerika gikk parallelt med menneskelig ankomst.<ref>Buck, Caitlin E.; Bard, Edouard (2007): [https://zenodo.org/records/886512 «A calendar chronology for Pleistocene mammoth and horse extinction in North America based on Bayesian radiocarbon calibration»], ''Quaternary Science Reviews''. '''26''' (17–18): 2031–2035. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2007QSRv...26.2031B/abstract  2007QSRv...26.2031B]. doi:[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0277379107001734?via%3Dihub 10.1016/j.quascirev.2007.06.013]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20181106193405/https://zenodo.org/record/886512#.W-HsrnZ_pqY originalen] 6. november 2018.</ref> En annen teori peker på [[klimaendring]]er, og bemerker at for omtrent 12 500 år siden ga gresset som var karakteristisk for et økosystem på steppene vei for [[tundra]] bestående av busker og kratt, og således dekket med usmakelige og uspiselige planter.<ref>LeQuire, Elise (4. januar 2004): [https://web.archive.org/web/20130109101503/http://www.thehorse.com/articles/14327/no-grass-no-horse «No Grass, No Horse»], ''The Horse''. Arkivert fra [http://www.thehorse.com/ViewArticle.aspx?ID=4849 originalen] 9. januar 2013.</ref>

=== Ville arter som overlever inn i moderne tid ===
[[Fil:France Lozère Causse Méjean Chevaux de Przewalski 20.jpg|thumb|En liten flokk med [[przewalskihest]]er.]]
* ''Se hovedartikkel: [[Villhest]]''

En virkelig [[villhest]] er en art eller underart uten forfedre som noen gang har vært vellykket domestisert. Derfor er de fleste «ville» hester i dag faktisk tidligere tamhester som har rømt eller blitt satt fri fra tamflokker og etterkommere av disse dyrene.<ref name="Olsen">Olsen, Sandra L. (1996): [[iarchive:horsesthroughtim00olse/page/46|«Horse Hunters of the Ice Age»]], ''Horses Through Time'' (1. utg.). Boulder, CO: Roberts Rinehart Publishers. ISBN 1-57098-060-8. OCLC [https://search.worldcat.org/title/36179575 36179575]; [[iarchive:horsesthroughtim00olse/page/46|s. 46]].</ref> Bare to ville underarter, [[tarpan]]hester og [[przewalskihest]]er, overlevde i nedtegnet historie, og bare sistnevnte eksisterer i dag.

Przewalskihesten (''Equus ferus przewalskii''), oppkalt etter den russiske oppdageren [[Nikolaj Przjevalskij]], er et sjeldent asiatisk dyr. Den er også kjent som den mongolske villhesten; [[Mongolene|Mongolske folk]] kjenner den som ''taki'', og [[Kirgisere|kirgisiske folk]] kaller det en ''kirtag''. Underarten ble antatt utryddet i naturen mellom 1969 og 1992, mens en liten avlsbestand overlevde i dyreparker rundt om i verden. I 1992 ble det reetablert i naturen ved bevaringsarbeidet fra en rekke dyreparker.<ref> [https://web.archive.org/web/20130516230420/http://www.zsl.org/about-us/media/press-releases/null,1790,PR.html An extraordinary return from the brink of extinction for world's last wild horse], ''ZSL Press Releases''. Zoological Society of London. 19. desember 2005. Arkivert fra [http://www.zsl.org/about-us/media/press-releases/null%2C1790%2CPR.html originalen] 16. mai 2013.</ref> I dag eksisterer en liten vill avlspopulasjon i [[Mongolia]].<ref> [https://web.archive.org/web/20171104012017/http://www.treemail.nl/takh/ «Home»], ''The Foundation for the Preservation and Protection of the Przewalski Horse''. Arkivert fra [http://www.treemail.nl/takh/ originalen] 10.oktober 2017.</ref><ref name="Dohner_298–299"> Dohner (2001), s. 298–299</ref> Det er flere dyr som fortsatt vedlikeholdes i dyreparker over hele verden.

Deres status som en virkelig villhest ble satt i tvil da tamhester fra den 5000 år gamle [[botaikulturen]] (en [[arkeologi]]sk kultur datert til 3000-tallet f.Kr.)<ref> Mair, Victor H.; Hickman, Jane (8. september 2014): [https://books.google.no/books?id=mflvBAAAQBAJ&redir_esc=y ''Reconfiguring the Silk Road: New Research on East-West Exchange in Antiquity'']. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-1934536698; s. 15.</ref> i området til dagens [[Kasakhstan]] ble funnet nærmere knyttet til przewalskihesten enn til ''E. f. Caballus'' (dagens hest). Studien reiste muligheten for at moderne przewalskihester kunne være de ville etterkommerne av de tamme botaihestene. Det er imidlertid fortsatt mulig at både botaihestene og de moderne przewalskihestene stammer adskilt fra den samme ville populasjon av przewalskihester fra [[oldtiden]].<ref> Pennisi, Elizabeth (22. februar 2018): [https://www.science.org/content/article/ancient-dna-upends-horse-family-tree «Ancient DNA upends the horse family tree»], ''Sciencemag.org''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20220921222121/https://www.science.org/content/article/ancient-dna-upends-horse-family-tree originalen] 21. september 2022.</ref><ref>Orlando, Ludovic; Outram, Alan K. et al (6. april 2018): [https://www.science.org/doi/10.1126/science.aao3297 «Ancient genomes revisit the ancestry of domestic and Przewalski's horses»], ''Science''. '''360''' (6384): 111–114. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2018Sci...360..111G/abstract 2018Sci...360..111G]. doi:[https://www.science.org/doi/10.1126/science.aao3297 10.1126/science.aao3297]. hdl:[https://ore.exeter.ac.uk/repository/handle/10871/31710 10871/31710]. ISSN [https://search.worldcat.org/search?q=n2:0036-8075 0036-8075]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29472442/ 29472442].</ref>

[[Tarpan]]en eller den europeiske villhesten (''Equus ferus ferus'') ble funnet i Europa og store deler av Asia. Den overlevde inn i den historiske epoken, men ble utryddet i 1909, da den aller siste døde i en russisk dyrehage.<ref name="Dohner_300"> Dohner (2001), s. 300</ref> Dermed gikk den [[Genetikk|genetiske]] linjen tapt. Det er gjort forsøk på å gjenskape tarpanen,<ref name="Dohner_300"/><ref> [https://web.archive.org/web/20090116022102/http://www.ansi.okstate.edu/breeds/horses/TARPAN/ «Tarpan»], ''Breeds of Livestock''. Oklahoma State University. Arkivert fra [https://breeds.okstate.edu/horses/tarpan-horses.html?Forwarded=afs.okstate.edu/breeds/horses/tarpan/ originalen] 16. januar 2009</ref><ref> Avisartikkel: [https://news.google.com/newspapers?nid=894&dat=20020621&id=YiALAAAAIBAJ&pg=6481,3069519 «Ponies from the past?: Oregon couple revives prehistoric Tarpan horses»], ''The Daily Courier''. 21. juni 2002.</ref>som resulterte i hester med ytre fysiske likheter, men som likevel stammet fra tamme forfedre og ikke ekte villhester.

Med jevne mellomrom spekuleres det i populasjoner av hester i isolerte områder som kan være etterlevninger av ville hester, men har generelt vist seg å være tamme eller tamhester som er blitt ville. For eksempel ble [[riwochehesten]] fra [[Tibet]] foreslått som sådan,<ref name="Dohner_298–299"/> men testing avslørte ikke genetiske forskjeller fra tamme hester.<ref>Peissel, Michel (2002): [https://books.google.no/books?id=6sFWvuBug8IC&pg=PA36&redir_esc=y ''Tibet: The Secret Continent'']. Macmillan. ISBN 0-312-30953-8; [https://books.google.com/books?id=6sFWvuBug8IC&pg=PA36 s. 36].</ref> På samme måte ble [[sorraiahesten]] fra Portugal foreslått som en direkte etterkommer av tarpanhesten på grunnlag av felles egenskaper,<ref name="Royo"> Royo, L.J.; Álvarez, I. et al (2005): [https://academic.oup.com/jhered/article/96/6/663/2187610?login=false The Origins of Iberian Horses Assessed via Mitochondrial DNA], ''Journal of Heredity''. '''96''' (6): 663–669. doi:[https://academic.oup.com/jhered/article/96/6/663/2187610?login=false 10.1093/jhered/esi116]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16251517/ 16251517].</ref>[146] men genetiske studier har vist at sorraiahestene er nærmere beslektet med andre hesteraser, og at den ytre likheten er et upålitelig mål på slektskap.<ref name="Royo"/><ref name="Lira"> Lira, Jaime; et al. (2010): [https://docta.ucm.es/entities/publication/18e4dbf1-3185-4416-8e66-6d10998312da «Ancient DNA reveals traces of Iberian Neolithic and Bronze Age lineages in modern Iberian horses»] (PDF), ''Molecular Ecology''. '''19''' (1): 64–78. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2010MolEc..19...64L/abstract 2010MolEc..19...64L]. doi:[10.1111/j.1365-294X.2009.04430.x]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19943892/ 19943892]. S2CID [https://www.semanticscholar.org/paper/Ancient-DNA-reveals-traces-of-Iberian-Neolithic-and-Lira-Linderholm/2212d4de45585bea5e83bd23bc2ca48830ea6952 1376591]. [https://web.archive.org/web/20170810142737/http://eprints.ucm.es/10548/2/Mol_Ecol_2009_Lira_et_al_Ancient_Iberian_horses.pdf Arkivert kopi] (PDF) fra originalen den 10. august 2017.</ref>

=== Andre moderne hester ===
{{Utdypende|Hester (slekt)}}
Foruten hesten er det seks andre arter av [[Slekt (biologi)|slekten]] ''Equus'' i ''Equidae''-familien. Dette er [[Tamesel|eselet]] (''Equus asinus''); [[fjellsebra]] (''Equus sebra''); [[steppesebra]] (''Equus quagga''); [[grévysebra]] (''Equus grevyi''); [[kiang]] (''Equus kiang''); og [[halvesel]] (''Equus hemionus'').<ref>Pallas (1775): [https://www.departments.bucknell.edu/biology/resources/msw3/browse.asp?id=14100020 «Equus hemionus»], ''Wilson & Reeder's mammal species of the world''. Bucknell University.</ref>

Hester kan krysses med andre medlemmer av deres slekt. Den vanligste [[hybrid]]en er [[muldyr]]et, en krysning mellom en hannesel og en hoppe. En beslektet hybrid er en krysning mellom en hingst og en hunnesel.<ref> [https://web.archive.org/web/20171004083416/http://www.britishmulesociety.org.uk/ Mule Information], ''BMS Website''. British Mule Society. Arkivert fra [http://www.britishmulesociety.org.uk originalen] 10. november 2017</ref> Andre hybrider er [[zebroid]], en krysning mellom en [[sebra]] og en hest. Med sjeldne unntak er de fleste hybrider sterile og kan ikke reprodusere seg.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/1408717.stm «Zebra hybrid is cute surprise»], ''BBC News''. 26. juni 2001.</ref>