Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

===Betydningen av Ibsens barndom og faglig revurdering===
Ibsens familie og oppvekstmiljø har vært et mye studert emne, både i hans levetid og på 2000-tallet.<ref name="Haave">{{Kilde bok
  | forfatter=[[Jørgen Haave|Haave, Jørgen]]
  | utgivelsesår=2017
  | tittel=[[Familien Ibsen]]
  | utgivelsessted=
  | forlag=Museumsforlaget
  | side=
  | isbn= 9788283050455
  | url=
 }}</ref> Haave skriver at «allerede i hans egen samtid ble begivenheter i livet hans kartlagt og fulgt med stor offentlig interesse».<ref name=Haave/> En viktig grunn til interessen er at Ibsen brukte sine slektninger, barndomsmiljø og familietradisjoner som modeller for personer, miljøer og hendelser i sine skuespill.<ref>[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]], ''Henrik Ibsen; mellom evne og higen'', Cappelen, 2006, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 16-17</ref> Ibsen bekreftet selv at han hadde brukt sin familie og barndomserindringer som modell for familien Gynt i ''[[Peer Gynt]]''. Også i andre skuespill er det figurer som er inspirert eller oppkalt etter familiemedlemmer, og motiver og hendelser som skal være inspirert av familietradisjoner fra [[Altenburggården]], [[Rising]] og [[Henrik Ibsen Museum, Skien|Venstøp]].<ref>Flere eksempler nevnt i Mosfjeld 1949, passim</ref> Ved siden av ''Peer Gynt'' har litteraturhistorikere og biografer særlig trukket frem ''[[Kongs-Emnerne]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[En folkefiende]]'' og ''[[Hedda Gabler]]''.<ref>[[Francis Bull]], ''Ibsens drama: innledninger til hundreårsutgaven av Henrik Ibsens samlede verker'', Oslo, Gyldendal, 1972</ref> Litteraturhistorikere ble tidlig interessert i hvordan familiebakgrunnen hadde formet Ibsen som dikter; [[Henrik Jæger]] skrev i begynnelsen av sin innflytelsesrike Ibsenbiografi fra 1888 at ikke «en eneste draabe norsk blod» hadde spilt en rolle ved dannelsen av Henrik Ibsens temperament;<ref>[[Henrik Jæger]], ''Henrik Ibsen 1828–1888. Et literært Livsbillede'', s. 3, København, [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]], 1888</ref> denne noe tvilsomme kommentaren ble sitert i mange senere arbeider og dannet et utgangspunkt for [[Johan Kielland Bergwitz]]' bok ''Henrik Ibsen i sin avstamning: norsk eller fremmed?'' fra 1916.

Historisk ble Ibsens bakgrunn romantisert eller dramatisert for å stemme overens med myten om det selvgjorte geniet. Ibsenforsker [[Ellen Rees]] skriver at den historiske og biografiske forskningen på Ibsen i det 21. århundre har vært preget av en «revolusjon» i forståelsen av Ibsens liv.<ref name=Rees>{{cite journal |last1=Rees |first1=Ellen| author-link=Ellen Rees|title=Tropes Revisited: Evert Sprinchorn's ''Ibsen's Kingdom: The Man and His Works'' and Recent Historical Research in Ibsen Studies |journal=Scandinavian Studies |date=2022 |volume=94 |issue=4 |pages=530–545 |doi=10.5406/21638195.94.4.06 |s2cid=253371741 |url=https://muse.jhu.edu/article/869129 |issn=0036-5637 }}</ref> Eldre Ibsenbiografier har ofte hevdet at Knud Ibsen drev med spekulasjon og gikk konkurs, at han ble en alkoholisert tyrann, at familien Ibsen mistet kontakten med elitemiljøet den opprinnelig tilhørte, og at dette er helt sentralt i å forstå Ibsens biografi og diktning. Fra 1990-årene har Ibsenforskere stilt spørsmål ved og tilbakevist mange antagelser om Henrik Ibsens foreldre, bakgrunn og barndom, og Haave har påpekt at senere biografier ofte ukritisk har gjentatt slike udokumenterte påstander og myter.<ref name="Haave" /> [[Jon Nygaard]] skriver at «de fleste som har skrevet om Ibsen, har hatt påfallende lite kunnskap om hans bakgrunn og oppvekst i Skien og det meste har vært bygget på myter og antagelser».<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Jon Nygaard]]|url =https://www.ibsenbyen.no/nygaard-ibsen-skien/skiens-betydning-for-den-ibsen-ble-og-det-han-skrev-om/|tittel =Skiens betydning for den Ibsen ble – og det han skrev om |besøksdato = 2025-05-12 |verk =Ibsenbyen |dato = }}</ref> Et typisk eksempel på slike feilaktige myter er den absurde påstanden i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' om at Ibsens «[vei] til suksess gikk fra ytterste elendighet».<ref>{{NBL|Henrik Ibsen}}</ref> Haave har blant annet kritisert en overdreven og for ukritisk bruk av Ibsens litteratur som kilder til hans biografi hos mange tidligere Ibsenbiografer, der særlig barndommen i mange fremstillinger ble ukritisk sammenvevd med hans verk.<ref name="Haave" /> Ifølge Haave innledet Arvid Høgvoll og Ruth Bærlands bok om Henrik Ibsens familie fra 1996 et paradigmeskifte i forståelsen av Ibsens bakgrunn og barndom, som ble fulgt opp av [[Ivo de Figueiredo]]s Ibsenbiografi fra 2006/2007, [[Jon Nygaard]]s bok om Ibsens familiebakgrunn fra 2013 og hans egen bok ''[[Familien Ibsen]]'' fra 2017.<ref name=Haave /> Haave skriver at Ibsenfamiliens økonomiske problemer i 1830-årene skyldtes de vanskelige tidene og var noe familien hadde til felles med mange andre fra Skiens overklasse på denne tiden, f.eks. naboene på Venstøp, tidligere skipsreder og borgermester i Skien Ulrich Frederik Cudrio og hans familie. Ifølge Haave hadde Henrik Ibsen en komfortabel oppvekst også på Venstøp, og familien hadde en klar tilhørighet i skienseliten og et livlig selskapelig liv. Haave uttaler at «den eliten familien Ibsen var en del av, distanserte seg sterkt fra bondebefolkning, og betraktet seg som en del av en dannet felleseuropeisk kulturkrets» og at «det var Ibsens tilhørighet i dette patrisiatet som skapte hans kulturelle identitet og oppdragelse».<ref>«Ibsens barneår var bedre enn antatt», ''Varden'', 12. mai 2016</ref> Haave viser til flere eksempler på at både Henrik Ibsen selv og hans søsken uttalte seg pussig nedlatende om telemarksbønder og oppfattet dem som en slags urbefolkning de hadde lite eller ingenting til felles med; Haave kaller Ibsens familie «en gammel innvandrer-elite som foraktet primitive norske bønder».<ref name=Haave /> Interessen for Ibsens utenomekteskapelige sønn [[Hans Jacob Henriksen]] gjenspeiler også et anakronistisk ønske om å folkeliggjøre Ibsen; hverken Ibsen selv eller hans familie anså ham som et familiemedlem.

Både Nygaard og Haave fremhever at Skien var en av Norges viktigste og mest internasjonalt orienterte byer, og slett ingen bakevje eller provinsby slik det ofte har blitt fremstilt; frem til ut på 1800-tallet var Skien en viktigere handelsby enn Christiania.<ref name="Nygaard-foredrag" /><ref name="Haave" /><ref name=Nygaard2013 /> Haave påpeker at Ibsenfamilien gikk økonomisk og sosialt i oppløsning i 1850-årene, men at det skjedde lenge etter at Henrik hadde flyttet hjemmefra, på et tidspunkt han var iferd med å slå gjennom som dramatiker. Haave skriver at «historien om familien Ibsen handler om en patrisierfamilie som kollapser under etableringen av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge i årene fra 1814 til 1905».<ref name="Haave" /> Ifølge Haave og Nygaard passet den tradisjonelle fortellingen om Ibsen inn i bildet av det store kunstnergeniet som slo gjennom mot alle odds, mens Ibsens borgerlige bakgrunn og antiegalitære sider ble nedtonet for å passe inn i det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Nygaard uttalte at Ibsen har en «enestående overklassebakgrunn» og er et resultat av at Norge har vært et rikt land veldig lenge, og oppsummerte omveltningen i forståelsen av Ibsens barndom som at alle de populære forestillingene om Ibsen er feil.<ref name="Nygaard-foredrag">[[Jon Nygaard]] (2016): «[https://www.nrk.no/video/alt-du-vet-om-ibsen-er-feil_261040 Alt du vet om Ibsen er feil]» (foredrag), [[NRK]]</ref> Haave skriver at ingen Ibsenbiografer hittil har tatt konsekvensen av det han kaller en paradigmatisk revolusjon med vidtrekkende konsekvenser for forståelsen av Ibsens liv og verk, og at selv [[Ivo de Figueiredo]]s biografi – som gikk langt i å kritisere den gamle fortellingen om Ibsens barndom som «tynnere enn tevann» – ikke har løsrevet seg helt fra den gamle diskursen.<ref name=Haave/> Nye biografier som Sprinchorns ''[[Ibsen’s Kingdom: The Man and His Works]]'' og Mørkhagens ''[[Ibsen: «… den mærkelige mand»]]'' har blitt sterkt kritisert av norske Ibsenforskere for å videreformidle en utdatert og feilaktig fortelling om Ibsen.<ref name=Rees/><ref>[[Narve Fulsås]]: «[https://morgenbladet.no/boker/2019/12/stakkars-ibsen Stakkars Ibsen: Sverre Mørkhagen let ikkje forsking eller nye kjelder kome i vegen for si gode historie om ein lidande Henrik Ibsen]», ''Morgenbladet'', 13. desember 2019</ref>

Sigurd og Suzannah bidro i stor grad til å skape en myte rundt Ibsen, og i noen grad oppmuntret Ibsen selv dette. På sine eldre dager var Ibsen svært privat, og Sigurd og Suzannah brant alt de kom over av brev og dokumenter da han døde, slik at verkene etter deres mening skulle stå alene. De feilaktige mytene om Ibsens barndom fylte hos biografer og litteraturhistorikere  i en viss grad tomrommet etter ødeleggelsen av Ibsens personlige papirer. Etter at de mange mytene har blitt tilbakevist, står Ibsens slektshistorie igjen som den best dokumenterte delen av hans liv, mens kildene til hans voksenliv fortsatt er nokså begrenset og i hovedsak knyttet til hvordan han presenterte seg offentlig.