Redigerer Henri Dunant (avsnitt)

== Frem fra glemselen ==
I september 1895 skrev sjefredaktør, Georg Baümberger (1855 – 1931), i lokalavisen i [[Sankt Gallen]], ''Die Ostschweiz'', en artikkel om sitt møte med grunnleggeren av Røde Kors. Han hadde forsøkt å få gjøre et intervju med Dunant etter at han hadde innsett at det ''var'' grunnleggeren av Røde Kors som bodde på rom 12 på Hotel Paradies i Heiden. Dunant hadde avslått – på denne tiden var han en meget eksentrisk mann og snakket stort sett kun med barn.  Til slutt gikk han med på Baümbergers ønske, og Baümberger skrev selv senere at det var hans livs ''scoop'' som journalist. Artikkelen med tittelen «Henri Dunant, grunnleggeren av Røde Kors,» dukket opp i det tyske illustrerte magasinet ''Über Land und Meer'', og artikkelen ble snart trykket i andre publikasjoner rundt om i Europa. Artikkelen traff en nerve og han fikk fornyet oppmerksomhet og støtte. Han mottok den sveitsiske [[Binet-Fendt]]-prisen og en skriftlig anerkjennelse fra pave [[Leo XIII]]. Takket være støtte fra den russiske tsars enke [[Maria Feodorova]] og andre bidrag, ble hans økonomiske situasjon mye bedre.

I 1897 skrev Rudolf Müller, som nå var lærer i [[Stuttgart]], en bok om opprinnelsen til Røde Kors der han endret den offisielle historien for å understreke Dunants rolle. Boken inneholdt også teksten til «Minner fra Solferino». Dunant startet brevveksling med [[Bertha von Suttner]] og skrev flere artikler og tekster. Han var også spesielt aktiv med å skrive om kvinnens rettigheter og i 1897 deltok han i stiftelsen av «Grønne Kors» kvinneorganisasjon.