Redigerer Henrettelse med elefant (avsnitt)

===== Sri Lanka =====
Elefanter ble i stor grad brukt til henrettelser i Sørøst-Asia og på det indiske subkontinentet. Den engelske sjømannen [[Robert Knox]] beskrev i 1681 en henrettelsesmetode han hadde sett mens han satt i fangenskap på [[Sri Lanka]]. Knox skrev at elefantene han hadde sett, hadde [[støttann|støttennene]] utstyrt med «skarpt jern med en treegget sokkel». Etter å ha spiddet offeret med sine støttenner, «slet [elefanten offeret] i biter, og kastet den i vei lem for lem».<ref>Knox, Robert. «[http://www.gutenberg.org/etext/14346 An Historical Relation of the Island Ceylon]». London, 1681.</ref>

En omreisende på 1800-tallet, [[James Emerson Tennent]], bemerket at en «høvding i Kandy [Sri Lanka], som badde vært vitne til slike scener, hadde forsikret oss om at elefanten aldri anvendte sine støttenner, men satte sin fot på det nedlagte offeret og rykket av hans lemmer med en brå bevegelse med snabelen».<ref>Tennent, side 281.</ref> Knox bok viser akkurat denne henrettelsesmetoden gjennom den velkjente tegningen «[[:Bilde:Crushed by elephant.png|En henrettelse med en elefant]]».

I 1850 beskrev den britiske diplomaten [[Henry Charles Sirr]] en av de elefantene som ble brukt av [[Sri Vikrama Rajasinha]], den siste kongen i [[Kandy]], for å henrette forbrytere. Britene avskaffet henretting med elefant etter at de styrtet kongeriket i Kandy 1815, men kongens henrettelseselefant var fortsatt i live, og kom visselig på sine tidligere plikter. Sirr kommenterer:

{{Sitat|Under de innfødtes dynasti var det vanlig praksis å trene opp elefanter ved å trampe på dem. Dyrene ble lært opp til å forlenge pinen hos de dømte ved å knuse deres lemmer og unngå de vitale delene. For den siste tyrannkongen i Kandy var dette favorittmetoden for henrettelse, og siden en av bøddelelefantene befant seg i den tidligere hovedstaden under vår rundreise der, var vi ivrige på å få testet dyrets skarpsinn og hukommelse. Dyret var broket og av enorm størrelse, og sto stille der med sin vokter sittende på sin nakke; adelsmannen som fulgte med oss bad vokteren stige av og stille seg på den ene siden.

Høvdingen kommanderte så at dyret skulle 'drepe kjeltringen!' Elefanten løftet så snabelen, og bøyde den, som om den var rundt et menneske; dyret gjorde så en bevegelse som om han la mannen på bakken foran seg, reiste så rolig sin forfot og plasserte den vekselvis på stedene hvor den dømtes lemmer skulle ha befunnet seg. Han fortsatte på denne måten noen minutter; så, som om den må ha blitt fornøyd med at benene må ha blitt knust, løftet elefanten snabelen over sitt hode og sto slik uten å bevege seg; høvdingen beordret ham så om å 'avslutte arbeidet', og dyret plasserte umiddelbart den ene foten som om den var på et menneskes buk, og den andre på hodet, åpenbart for å kunne anvende hele sin tynge for å kunne knuse og gjøre ende på offerets lidelser.|<ref>Sirr, Charles Henry, sitert fra Barrow, George. «[http://books.google.com/books?id=m_8OAAAAYAAJ&printsec=titlepage Ceylon: Past and Present]». John Murray, 1857, sidene 135–136.</ref>}}