Redigerer Hemsedal (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
Hvor lenge det har vært bosetting i Hemsedal er uklart, men de eldste gårdene er svært gamle av opprinnelse. Trekull som er funnet mange steder i dalen vitner om [[jern]]utvinning. Det eldste trekullet som er funnet har blitt datert til ca. [[200]]-[[300]] etter Kristus. Trolig har de første bosetterne livnært seg som [[jegere og sankere]], og området har nok hatt en stor stamme av [[villrein]] i tidligere tider.

[[Sophus Bugge]] mente at navnet kunne stamme fra det gammalnorske uttrykket ''hemsa'', ''hefnsa'' eller ''hofn'', i betydningen ''hamnegang''. Mange mener også at navnet kan ha et opphav fra navnet på elva i dalen, men det har aldri blitt trukket noen sikre konklusjoner omkring dette. Det synes imidlertid klart at navnet har en viss sammenheng med betydningen av ordet [[hems]].

Tidlig på 1200-tallet fikk bygda [[kirke]], [[Hemsedal stavkirke]] som trolig ble bygget omkring 1207-1224. Kirken nevnes første gang i de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker som ble ført under oppkrevingen av [[tiende]]n for [[Norden]] i perioden 1282&ndash;1324, da som «''Ecclesia Aamsodal''».<ref>P. A. Munch, Christiania 1864</ref> Kirken nevnes også under navnet «''Skodvinar Kirkja i Hemsudali''» i 1327, og det er kanskje ikke så merkelig, når man vet at gården [[Kyrkjebøen]], der kirken sto tidligere, het ''Skodvin'' og ''Skadengård''. [[Stavkirke]]n ble imidlertid revet i 1882 og erstattet av en ny og større kirke, [[Hemsedal kirke]].

Folk som opprinnelig hører hjemme i bygda kalles ''hemsedøler''. De taler en [[dialekt]] som ligger i overgangen mellom østnorsk og vestnorsk, et mål som har dype røtter i [[gammelnorsk]]. Dalen har tradisjonelt bestått av små og mellomstore gårdsbruk som ligger spredt i dalbunnen, på begge sider av elva og opp langs dalsidene. På grunn av den høye beliggenheten i landskapet har gårdsdriften for det meste dreid seg om [[bufe]] og [[melk]]eproduksjon. [[Støling]] har i så måte vært viktig for driften av gårdsbrukene, som ikke kunne klare seg på det beitelandet som fantes nede i bygda. De fleste gårdene har derfor hatt [[støl]]er på fjellet, dit buskapen ble flyttet på sommerstid.

I [[Skattematrikkelen 1647]] var det kun én [[fullgård]] i bygda, som ellers besto av 24 [[halvgård]]er og 15-16 skyldsatte [[ødegård]]er. I tillegg fantes et antall bruk som ikke var skyldsatt. Folketallet var da anslagvis omkring 400 mennesker (det nøyaktige antallet er ikke kjent). Fram mot midten av 1800-tallet steg folketallet i Hemsedal jevnt. I 1845 var det 1 775 personer i bygda, men i de neste 75 årene sank folketallet igjen, trolig som følge av [[utvandring]] til [[Nord-Amerika]]. I 1920 var folketallet nede i 1 358 personer, før det på nytt begynte å stige.