Redigerer Hekate (avsnitt)

== Ikonografi ==
=== I kunsten ===
[[Fil:Hekate Kharites Glyptothek Munich 60.jpg|thumb|Hekataion med [[khariter]]ne, attisk figur, 2-tallet f.Kr. (Glyptothek, München).]]

Hekate ble generelt representert som en treenighet eller trippelkropp, selv om de eldste kjente bildene av gudinnen er entall. Hennes tidligste kjente representasjon er en liten [[terrakotta]]statue funnet i [[Athen]]. En inskripsjon på statuen er en dedikasjon til Hekate, hvor skriften har en stil fra 600-tallet f.Kr., men den mangler ellers andre symboler som typisk er assosiert med gudinnen. Hun sitter på en trone, med en krans rundt hodet; skildringen er ellers relativt generisk.<ref name="Farnell">Farnell, Lewis Richard (1896): «Hekate: Representations in Art», ''The Cults of the Greek States''. Oxford University Press, Oxford, s. 549.</ref> Forskeren Lewis Richard Farnell har uttalt at «Bevisene til monumentene med hensyn til karakteren og betydningen til Hekate er nesten like fylt for å uttrykke hennes mangfoldige og mystiske natur.»<ref name="Farnell"/>

Et fragment av keramikk fra [[Boiotia]] fra 500-tallet f.Kr. skildrer en gudinne som kan være Hekate i en mors- eller fertilitetsmodus. Kronet med løvrike grener som i senere beskrivelser, er hun avbildet og tilbyr en «morsvelsignelse» til to jomfruer som omfavner henne. Figuren er flankert av [[løve]]r, et dyr assosiert med Hekate både i [[de kaldeiske orakler]], på mynter og relieffer fra Anatolia.<ref name="Rabinowitz"> Rabinowitz, Jacob (1998): ''The Rotting Goddess: The origin of the witch in classical antiquity's demonization of fertility religion''. Autonomedia.</ref> I kunstverk blir hun ofte framstilt i tre statuer som står rygg mot rygg som en treenighet, hver med sine egne særskilte egenskaper ([[fakkel]], nøkler, dolker, slanger, hunder).<ref name="Seyffert"/>

Den reisende skribenten og geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra 200-tallet e.Kr. uttalte at Hekate først ble avbildet i tre eksemplarer av billedhuggeren [[Alkamenes]] i den greske klassiske perioden på slutten av 400-tallet f.Kr.,<ref name="Liminal"/> hvis skulptur ble plassert foran tempelet til den vingeløse seiersgudinnen [[Nike (mytologi)|Nike]] i Athen. Selv om Alkamenes originale statue har gått tapt, finnes det hundrevis av eksemplarer, og det generelle motivet til en trippel Hekate som står rundt en sentral stolpe eller søyle, kjent som en ''hekataion'' (se bilde), ble brukt både ved korsveishelligdommer så vel som ved inngangene til templer og private hjem . Disse viser vanligvis at hun holder en rekke gjenstander, deriblant fakler, nøkler, slanger og dolker.<ref name="Rabinowitz"/><ref> D'Este, Sorita; Digitalis, Raven; Bramshaw, Vikki (2010): ''Hekate Her Sacred Fires: A Unique Collection of Essays, Prose and Artwork from around the world exploring the mysteries and sharing visions of the Torchbearing Triple Goddess of the Crossroads'', Avalonia, ISBN 978-1905297351.</ref> 

Det finnes noen ''hekataia'', deriblant en [[Votivgave|votivskulptur]] fra [[Attika]] fra 200-tallet f.Kr., og flere dansefigurer identifisert som [[khariter]] som sirkler rundt den trippelbaserte Hekate og hennes sentrale søyle (se bilde). Det er mulig at representasjonen av en trippelbasert Hekate som omgir en sentral søyle opprinnelig ble avledet fra stolper satt opp ved treveis veikryss med masker hengt på dem, vendt i hver veiretning. En gang på slutten av 100-tallet f.Kr. eller svært tidlig på 100-tallet e.Kr. skrev den romerske dikteren [[Ovid]]: «Se på Hekate, stående vakt ved veikrysset, ett ansikt ser i hver retning.»<ref name="Rabinowitz"/>

Bortsett fra tradisjonelle ''hekataia'', er Hekates trefoldighet avbildet i den enorme frisen til det store [[Pergamonalteret]], nå i [[Berlin]], hvor hun vises med tre kropper, som deltar i gudekampen mot [[Titaner|titanene]]. I [[Argos]] på [[Peloponnes]], nær helligdommen til [[dioskurene]], så Pausanias tempelet til Hekate rett overfor helligdommen til [[Eileithyia]]. Han rapporterte at bildet var et verk av skulptøren [[Skopas]], og uttalte videre: «Dette er av stein, mens bronsebildene på motsatt side, også av Hekate, ble laget henholdsvis av [[Polykleitos]] og hans bror Naukydes, sønn av Mothon.»<ref> Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+2.22.7&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 2.22.7]</ref>

Mens greske [[Antropomorfisme|antropomorfe]] kunstkonvensjoner generelt representerte Hekates trippelform som tre separate kropper, utviklet ikonografien til en trippelbasert Hekate seg etter hvert til representasjoner av gudinnen med en enkelt kropp, men tre ansikter. I egyptisk-inspirerte greske [[Esoterikk|esoteriske]] skrifter knyttet til [[Hermes Trismegistos]] («trefoldig største Hermes»),<ref>''Hermes Trismegistos : gresk-egyptiske visdomstekster''. Utvalg, kommentarer og innledende essay av Christian Hervik Bull. Bokklubben, 2010. LXIV, 272 sider. (Verdens hellige skrifter; 64). ISBN 978-82-525-7463-0</ref> og i ''Den greske magiske papyri'' (latin: ''Papyri Graecae Magicae'') fra [[senantikken]], er Hekate beskrevet som å ha tre hoder: en [[hund]], en [[slange]] og en [[hest]]. I andre framstillinger som omfatter dyrehodene hennes, er det henvist til hodene til en [[Storfe|ku]] og et [[villsvin]].<ref> Bonnefoy, Yves; Doniger, Wendy (1992): ''Roman and European Mythologies'', University of Chicago Press, s. 195.</ref>

Østfrisen til et [[Hellenisme|hellenistisk]] tempel for henne ved Lagina i Karia viser at hun hjelper til med å beskytte den nyfødte [[Zevs]] fra faren [[Kronos]]; denne frisen er det eneste henvisningen på Hekates engasjement i myten om Zevs’ fødsel, men er av senere dato.<ref name="Seyffert"/><ref>Johnston (1999), [https://books.google.com/books?id=qbihKIJw_OUC&pg=PA213 s. 213].</ref>

=== Hellige dyr ===
Hunder var nært knyttet til Hekate i den klassiske verden. «I kunsten og i litteraturen er Hekate stadig representert i form av en hund eller som ledsaget av en hund. Hennes tilnærming ble innvarslet av hyl av en hund. Hunden var Hekates faste offerdyr, og ble ofte spist i høytidelig sakrament.»<ref>Franklin, Alberta Mildred (1921): ''The Lupercalia'', Columbia University, s. 67.</ref> Ofringen av hunder til Hekate er attestert i områder som [[Trakia]], øya [[Samothraki]], [[Kolofon (by)|Kolofon]] og [[Athen]].<ref name="Henrichs"/> Et marmorrelieff fra 300-tallet f.Kr. Krannon i [[Thessalia]] ble innviet av en eier av [[Hestesport|veddeløpshester]].<ref>Denne statuen er i [[British Museum]] som inventarnummer 816 i ''Catalogue of Greek Sculpture in the British Museum'' av A.H. Smith.</ref> Relieffet viser Hekate, med en hund ved siden av seg, som legger en krans på hodet til en hoppe.<ref> [https://www.britishmuseum.org/collection/object/G_1839-0806-3 «Marble votive relief of Hecate by Crannon, 400BCE»], ''The British Museum''.</ref> Det har blitt hevdet at hennes tilknytning til hunder er en hentydning til hennes rolle som fødselgudinne, ettersom hunden også var et hellig dyr for Eileithyia, Genetyllis og andre fødselsgudinner.<ref> Mackay, Danielle (13. juni 2024): [https://www.thecollector.com/hecate-goddess-magic-witchcraft/ «Everything You Need To Know About Hecate (Maiden, Mother, Crone)»], ''The Collector''</ref> Bilder av henne med en hund finnes også når hun er avbildet ved siden av guden Hermes og gudinnen Kybele i relieffer.<ref> [https://web.archive.org/web/20130619052200/http://www.eidola.eu/images/907 Images of goddesses], ''Eidola.eu''. 28. februar 2010. Arkivert fra [http://www.eidola.eu/images/907 originalen] 19. juni 2013. [https://www.flickr.com/photos/28433765@N07/7118826275 Bilde], ''Flickr''</ref>

Selv om hunden som fulgte Hekate i senere tider ble sett på som en manifestasjon av rastløse sjeler eller [[daimon]]er som fulgte henne, tyder dens føyelige utseende og at den følger en Hekate som ser helt vennlig ut i mange stykker av gammel kunst at dens opprinnelige betydning var positiv og dermed mer sannsynlig å ha oppstått fra hundens forbindelse med fødselen enn hundens assosiasjoner med underverden.<ref>Johnston (1999), s. 211–212.</ref> Foreningen med hunder, spesielt hunnhunder, kunne forklares med en [[metamorfose]]myte hos forfatteren [[Lykofron]] fra 200-tallet f.Kr. hvor den vennlige hunnhunden som fulgte med Hekate var opprinnelig den [[troja]]nske dronningen [[Hekabe]], som hoppet i havet etter Trojas fall og ble forvandlet av Hekate til en hund og beholdt den i sin husholdning .<ref> [https://www.theoi.com/Text/LycophronAlexandra.html «Lycophron, Alexandra»]; [https://www.theoi.com/Text/LycophronAlexandra1.html «Lycophron, Alexandra >> Lines 1-493 incl. footnotes»], ''Classical texts library''. Theoi.</ref>

[[Fil:T16.5Hekate.jpg|thumb|right|AEn gudinne, antagelig Hekate (men kan også være [[Artemis]]), er avbildet med en bue, hund og tvillingfakler.]]

[[Ilder]] er et lite [[rovpattedyr]] i [[mårfamilien]] og ble også assosiert med Hekate. Ildere ble tidvis holdt som kjæledyr av antikkens grekere for å jakte på små skadedyr.<ref name="theoi"/> [[Antoninus Liberalis]] en gang mellom 100 og 200 e.Kr. brukte myten om Galantis for å forklare denne assosiasjonen. Denne kvinnen blandet seg inn i [[Hera]]s planer for å hindre fødselen av [[Herakles]] til fordel for [[Eurysthevs]], og ble forvandlet av [[moirer]]ne til ilder som straff for å være så uforskammet å lure fødselsgudinnene som handlet på Heras vegne. Ilderen ble i antikken feilaktig antatt å bli unnfanget gjennom øret og føde gjennom munnen via de foraktede gudenes forbannelse. Hekate forbarmet seg imidlertid over Galantis og tok henne inn som en av hennes husholdning, og gjorde ilderen til et av hennes egne hellige dyr.<ref>Antoninus Liberalis, [https://topostext.org/work/216#29 29]</ref>

[[Rødmulle]], som er en fiskart som i antikken var en av de mest kjente og verdsatte fiskene. [[Athenaios]] fra [[Naukratis]], som trakk veksel på den [[etymologi]]ske spekulasjonen til [[Apollodoros]] fra Athen, bemerket at rødmullen er hellig for Hekate, «på grunn av likheten mellom navnene deres; for det er gudinnen ''trimorfos'', av en trippel form.» Det greske ordet for mulle var ''trigle'' og senere ''trigla''. Han fortsatte med å sitere et fragment av vers:

<blockquote>
''O herskerinne Hekate, Trioditis''</br>
''Med tre former og tre ansikter''</br>
''Forbedret med muller.''<ref>Bohn, H.G. (1854): [https://www.gutenberg.org/files/36921/36921-h/36921-h.htm ''The Deipnosophists, or  Banquet of the Learned'']. Overs. Charles Duke Yonge. Project Gutenberg 2011</ref>
</blockquote>

I Athen ble det sagt at det sto en statue av Hekate ''Triglathena'', som rødmullen ble ofret til.<ref> Leake, William Martin (1841): ''The Topography of Athens''. London, UK. s. 492.</ref>

I hennes trehodede representasjoner, diskutert ovenfor, har Hekate ofte ett eller flere dyrehoder, deriblant ku, hund, villsvin, slange og hest.<ref>Bonnefoy, Yves; Doniger, Wendy (1992): ''Roman and European Mythologies''. University of Chicago Press. s. 195.</ref> [[Løve]]r er assosiert med Hekate i de eldste kunstverk i Anatolia, så vel som på senere mynter og i litteraturen, deriblant de kaldeiske orakler.<ref name="Rabinowitz"/>

=== Hellige planter ===
Gudinnen beskrives i fragmenter av [[Sofokles]]’ tapte drama ''Rotgraverne'' som iført [[Eikeslekta|eikløv]], og en antikk kommentar til [[Apollonios Rhodios]]’ episke diktverk ''Argonautika'' (3.1214) beskrev henne som å ha et hode omgitt av slanger, tvinnet gjennom eikegreiner.<ref> Ogden, Daniel (2002): ''Magic, Witchcraft, and Ghosts in the Greek and Roman Worlds'', Oxford University Press, s. 82–83.</ref>