Redigerer Hedy Lamarr (avsnitt)

=== Oppfinner ===
[[File:Hedy lamarr - 1940.jpg|thumb|Hedy Lamarr, 1940]]
Hedy Lamarr, som var innbitt motstander av [[nasjonalsosialismen]], utviklet en i 1942 patentert radiofjernstyring for [[torpedo]]er.<ref>[http://www.google.com/patents?vid=USPAT2292387 US-Patent Nr.&nbsp;2,292,387 ''Secret Communication System''.]</ref> Dette var en innretning som ved selvstendig vekslende frekvenser var vanskelig å peile og derfor i det vesentlige sikret mot forstyrrelsessignaler. Hun hadde fått ideen til oppfinnelsen mens hun og komponisten [[George Antheil]] synkroniserte 16 [[pianola]]s fra hans ''[[Ballet Mécanique|Ballet mécanique]]'' med en film. Dette fikk de til ved hjelp av synkront avspilte [[klaverrull]]er (hullstrimler).

Problemet med radiofjernstyringen løste de ved hjelp av identiske hullstrimler i sender og mottaker. Slik kunne frekvensskiftene skje samtidig. Lamarr dro her nytte av at hun som hustru til våpenfabrikanten Fritz Mandl hadde fått tilgang til og innsikt i radioteknikk.<ref>Eliza Schmidkunz: [http://www.insidegnss.com/node/303 ''Player Pianos, Sex Appeal, and Patent #2,292,387''] {{Wayback|url=http://www.insidegnss.com/node/303 |date=20160827181419 }}. I: Inside GNSS, September 2006.</ref> Lamarr og Antheil arbeidet i noen måneder med ideen innen de presenterte den for Det nasjonale oppfinnelsesråd (National Inventors Council) i desember 1940. Formann for rådet var [[Charles Kettering]], forskningsdirektør for [[General Motors]]. Kettering foreslo for Lamarr og Antheil at de skulle patentere ideen. Med støtte fra en professor i [[elektroteknikk]] ved [[California Institute of Technology]] forberedte de patentsøknaden. Den 11.&nbsp;august 1942 ble den innvilget. Patentet ble imidlertid ikke benyttet av det amerikanske forsvar, så metoden kom aldri kom til krigstidsanvendelse.<ref>Hans-Joachim Braun: [http://www.americanheritage.com/articles/magazine/it/1997/4/1997_4_10.shtml ''Advanced Weaponry of the Stars''.] {{Wayback|url=http://www.americanheritage.com/articles/magazine/it/1997/4/1997_4_10.shtml |date=20110314161122 }}</ref> Men metoden ligger i bunn for den samtidige frekvensveksling ([[frekvenshopping]]) som senere ble benyttet i kommunikasjonsteknikken som for eksempel ved [[Bluetooth]]-forbindelser og i [[Global System for Mobile Communications|GSM]]-teknikk.