Redigerer Hebraisk (avsnitt)

== Tre syn på israelsk hebraisk ==
Et relativt utbredt syn er den ''konservative'' leiren som hevder at israelsk hebraisk er et rent [[semittiske språk|semittisk språk]] og at alle avvik fra bibelsk hebraisk er å betrakte som substandard variasjon.

Lingvisten [[Paul Wexler]] (forfatter av de kontroversielle bøkene ''The Schizoid Nature of Modern Hebrew: A Slavic Language in Search of a Semitic Past'' (1991), ''The Ashkenazic Jews: A Slavo-Turkic People in Search of a Jewish Identity'' (1993), og ''The Non-Jewish Origins of the Sephardic Jews'' (1996)) representerer den ''revisjonistiske'' leiren som hevder at moderne hebraisk egentlig er [[jiddisch]] med hebraisk vokabular — og i tillegg at [[jiddisch]] egentlig er et slavisk språk.

Lingvisten [[Ghil'ad Zuckermann]] (''D.Phil.'', Oxford; forfatter av ''Language Contact and Lexical Enrichment in Israeli Hebrew'' (2003)
<ref>[[Ghil'ad Zuckermann|Zuckermann, Ghil'ad]] (2003), [https://www.palgrave.com/gp/book/9781403917232 ''Language Contact and Lexical Enrichment in Israeli Hebrew'']. Palgrave Macmillan. {{ISBN|9781403917232}} / {{ISBN|9781403938695}}</ref>) mener at israelsk hebraisk er et [[semittiske sprák|semittisk]]/[[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] hybridspråk med [[hebraisk]] og [[jiddisch språk|jiddisch]] som primære utgangsspråk og språk som [[russisk]], [[polsk]], [[engelsk]], [[Djudeo-espanjol]] («ladino») og [[arabisk]] som sekundære kilder.<ref>* {{cite journal|last1=Zuckermann|first1=Ghil'ad|title=Hybridity versus Revivability: Multiple Causation, Forms and Patterns|journal=Journal of Language Contact|volume=2|pages=40–67|year=2009|url=http://www.zuckermann.org/pdf/Hybridity_versus_Revivability.pdf}}</ref>