Redigerer Hebe (avsnitt)

== Kult ==
[[Fil:Hebe by Bing & Grøndahl, V&A London 01.jpg|thumb|Hebe som gudenes munnskjenke, porselensfigur i legemsstørrelse, laget av Bing & Grøndahl i København, Danmark, 1871, modellert av C.O.A Schjeltved etter en statue av Bertel Thorvaldsen.]]

Hebe var særskilt assosiert med tilbedelsen av moren Hera i [[Argos]] og ved [[Heraion på Argos]], et av hovedsentrene for tilbedelse av Hera i Hellas. Det ble sagt at Hebe, i en statue laget av elfenben og gull, ble avbildet stående ved siden av en veldig stor statue av Hera, som framstilte gudinnen sittende med et [[granateple]] og [[septer]] med en [[Gjøkfamilien|gjøk]] på toppen.<ref name="Pausanias">Pausanias: [http://www.theoi.com/Text/Pausanias2B.html ''Description of Greece''].</ref> Et [[relieff]] laget av sølv over et alter skildret ekteskapet mellom Hebe og Herakles.<ref name="Pausanias"/> Begge disse skildringene har gått tapt, men det er funnet mynter fra [[Argos]] som viser disse to statuene side om side.<ref name="O'Brien">O'Brien, Joan V. (1993): ''The Transformation of Hera: A Study of Ritual, Hero, and the Goddess in the Iliad''. Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield Publishers; s. 135–141.</ref> Det er mulig at Hebe ble tilbedt som eller representerte det jomfruelige aspektet av Hera, eller at hennes tilbedelse var med moren var lik datter og mor-dyrkelsen til [[Demeter]] og [[Persefone]], ettersom begge potensielt representerte syklusen av gjenfødelse og fornyelse.<ref name="O'Brien"/><ref>Graves, Robert (1955): ''The Greek Myths''. Penguin Books.</ref> Noen forskere teoretiserer at et av templene til Hera i italienske [[Paestum]] kan ha blitt dedikert til Hera og Hebe i stedet for til Hera og Zevs, som er den mer vanlige konsensus.<ref name="Jenifer_76–83"/> Det har også blitt pekt på den hodeløse bysten av en velkledd ung jente ved at den kan ha fungert som [[antefiks]] (pryd på antikke templers takskjegg) eller [[akroterion]] av templet som muligens en representasjon av Hebe.<ref name="Jenifer_76–83"/> Hebe ble også avbildet, sammen med Athene, stående ved siden av en sittende statue av Hera i Hera-tempelet ved [[Mantinea]] i [[Arkadia]], skulpturert av [[Praxiteles]].<ref> Pausanias: ''Description of Greece'', 8. 9. 2</ref>

Hebe ser også ut til å bli tilbedt sammen med andre skikkelser. Det er en opptegnelse om en prestinne fra en ''[[deme]]'' av Aexone i Attika som tjente både Hebe og [[Alkmene]] som ble belønnet med en krone av olivenblader for sin tjeneste.<ref>Dillon, Matthew (2016): «48 'Chrysis the Hiereia having placed a lighted torch near the garlands then fell asleep' (Thucydides Iv.133.2): priestesses serving the gods and goddesses in Classical Greece», ''Women in Antiquity''. New York, NY: Routledge. ISBN 978-1-315-62142-5; s. 1378.</ref> [[Claudius Aelianus]] refererer også til at Hebe ble tilbedt i et tempel som lå ved siden av et annet tempel dedikert til hennes ektefelle Herakles på et ukjent sted.<ref>Claudius Aelianus: ''On Animals'' 17. 46</ref> Templene, som var adskilt av en kanal, huset [[hane]]r i Herakles tempel og [[Tamhøns|høner]] i Hebes tempel. Kyllinger var ikke ofte assosiert med noen av guddommene og mer typisk assosiert med Apollon.<ref>Hekster, Olivier (2002): [https://www.jstor.org/stable/1215450 «Of Mice and Emperors: A Note on Aelian ''De natura animalium'' 6.40»], ''Classical Philology''. '''97''' (4): 365–370. doi:[https://doi.org/10.1086%2F449598 10.1086/449598]. hdl:[https://hdl.handle.net/2066%2F104483 2066/104483]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1215450 1215450]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:162317262 162317262].</ref> Det har også vært antydet at i [[Assyria]] var Apollo spesielt assosiert med Hebe.<ref>Martin, Catherine Gimelli (2014): «A review of "Vincenzo Cartari's Images of the Gods of the Ancients: The First Italian Mythography" edited and translated by John Mulryan», ''Seventeenth-Century News''. '''72''': 267.</ref>

Hebe hadde også sin egen personlige kult og minst ett tempel i Hellas var dedikert henne. Det var et alter for henne i Athen ved Kynosarges.<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' 1. 19. 3</ref> Dette stedet hadde også [[gymnasion]] og tempel for Herakles og fellesalter til Alkmene og Iolaos.<ref>Fredricksmeyer, E.A. (1979): [https://www.jstor.org/stable/284048 «Divine Honors for Philip II»], ''Transactions of the American Philological Association''. '''109''': 49–50. doi:[https://doi.org/10.2307%2F284048 10.2307/284048]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/284048 284048].</ref> På [[Sikyon]] var det et tempel dedikert til her, og var sentrum for hennes egen kult. Folket i byen [[Flius]], som var naboer til Sikyon, hedret Hebe (som de omtalte som ''Dia'', som betyr «Datter av Zevs») ved å begunstige de som søkte benådning. Den reisende skribenten [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] besøkte stedet en gang på 100-tallet e.Kr. og beskrev tempelet og kulten til Hebe.

Det er en lund med [[sypress]]er og en helligdom som fra gammelt av har blitt holdt for være særskilt hellig, skrev ham i boken ''Beskrivelse av Hellas''.<ref name="Pausanias2">Pausanias: ''Description of Greece'' 2. 13. 3</ref> Folket her kalt helligdommens gudinne for Ganymeda, men senere ble hun omtalt som Hebe. Hun ble også tilbedt som en gudinne for tilgivelse og benådning. «Alle de som søker helligdom her, får full tilgivelse, og fanger, etter at de er blitt satt fri, dedikerer lenkene sine på trærne i lunden.»<ref name="Pausanias2"/>