Redigerer Hawaii (avsnitt)

== Natur ==

=== Geografi ===
[[Fil:Hawaii in Pacific Ocean.png|thumb|upright|right|Hawaii ligger i den nordlige delen av [[Stillehavet]]|alt=World map with Hawaiian islands in the middle]]
[[Fil:Hawaiianislandchain USGS.png|thumb|right|[[Hawaiiøyene]] strekker seg 2&nbsp;400 km i nordvestlig retning, fra det sydligste punktet på øya [[Hawaii (øy)|Hawaii]]]]
Hawaiiøyene består av 132 vulkanske øyer og [[atoll]]er, men mesteparten av landmassen utgjøres av de åtte største øyene.<ref name="hstate">[http://www.netstate.com/states/intro/hi_intro.htm title=The State of Hawaii]</ref>

* [[Hawaii (øy)|Hawaii]] – kjent som «Big Island» lokalt
* [[Maui]]
* [[Kahoolawe|Kaho‘olawe]] – ubebodd
* [[Lanai|L&#257;na‘i]]
* [[Molokai|Moloka‘i]]
* [[Oahu|O‘ahu]] – delstatshovedstaden [[Honolulu]] ligger på den sørøstlige delen av øya
* [[Kauai|Kaua‘i]]
* [[Niihau|Ni‘ihau]]

I tillegg til de store øyene finnes en rekke mindre øyer, atoller, holmer og skjær. De nordvestlige øyene består av en serie med ni små og eldre masser øst for Kauai. Disse strekker seg fra Nihoa til Kure. Småøyene er rester etter et tidligere stort vulkansk fjell. I tillegg finnes det mer enn hundre små holmer og skjær, for eksempel [[Molokini]].<ref>[http://www.soest.hawaii.edu/GG/HCV/haw_volc.html title=General Information about Hawaiian Shield Volcanoes]</ref>

==== Fotogalleri ====
Satellitt- og flybilder av de største Hawaiiøyene.
<gallery>
Hawai'i.jpg|[[Hawaii (øy)|Hawaii]]
Maui Landsat Photo.jpg|[[Maui]]
KahoolaweLandsat.jpg|[[Kahoolawe|Kaho‘olawe]]
Kauai from space oriented.jpg|[[Kauai|Kaua‘i]]
Oahu.jpg|[[Oahu|O‘ahu]]
Molokai.jpg|[[Molokai]]
Lanaisatellite.jpg|[[Lanai]]
Niihau sep 2007.jpg|[[Ni‘ihau]]
</gallery>

=== Topografi ===
Øygruppen ligger 3&nbsp;200&nbsp;km sørvest for det nordamerikanske fastlandet.<ref>[https://www.webharvest.gov/peth04/20041021120319/http://interactive2.er.usgs.gov/faq/list_faq_by_category/get_answer.asp?id=795 Geografisk plasserin]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20041021120319/http://interactive2.er.usgs.gov/faq/list_faq_by_category/get_answer.asp?id=795 What constitutes the United States, what are the official definitions?]</ref> Hawaii er den sørligste staten i USA og av alle statene er det kun [[Alaska]] som ligger lenger vest enn Hawaii. Alaska og Hawaii er også de to eneste statene i USA som ikke deler grense med enn annen stat.

Hawaii er den eneste staten i USA som ikke er lokalisert geografisk i Nord-Amerika. I tillegg er Hawaii den eneste som dyrker kaffe, er helt omgitt av vann, er et [[arkipel]], har royale palasser og ikke har noen rett linje i statsgrensen.

=== Geologi ===
Samtlige av Hawaiis øyer er skapt av [[vulkan]]er som har heist seg fra havbunnen, se teorien om varme flekker; [[søylestrøm]]mer. [[Mantelen]] under Hawaii er ekstra varm. Det er den [[Platetektonikk|tektoniske platen]] under Stillehavet som beveger seg mot nordvest, mens den varme flekken holder seg stille, noe som sakte skaper nye vulkaner. I praksis betyr det at eldre vulkanske øyer sakte drifter mot nordvest og smuldrer opp, noe som altså er opprinnelsen til arkipelet, mens nye vulkanske utbrudd (som over tid danner nye øyer) skjer over varmeflekken.

Ettersom Hawaii er skapt på vulkanisk vis, antar man også at øyenes opprinnelige [[fauna]] og [[Flora (botanikk)|flora]] har blir ført dit med vinden eller havstrømmene.

==== Vulkaner ====
[[Fil:Pāhoehoe and Aa flows at Hawaii.jpg|Lava flyter på siden av øya [[Hawaii (øy)|Hawaii]] i september 2007|thumb]]
* [[Mauna Kea]], Big Island - 4&nbsp;205 moh.
* [[Mauna Loa]], Big Island - 4&nbsp;176 moh.
* [[Haleakalā]], Maui - 3&nbsp;055 moh.
* [[Hualālai]], Big Island - 2&nbsp;521 moh.
* [[Puʻu Kukui]], Maui - 1&nbsp;764 moh.

Hawaiis høyeste vulkan Mauna Kea på Big Island med en høyde på 4&nbsp;205 moh.,<ref>[http://hvo.wr.usgs.gov/volcanoes/maunakea/ Mauna Kea Volcano, Hawaii] {{Wayback|url=http://hvo.wr.usgs.gov/volcanoes/maunakea/ |date=20100904174457 }}, Hvo.wr.usgs.gov</ref> men i realiteten er høyere enn [[Mount Everest]] om man måler fra havbunnen. Da er den cirka 10&nbsp;200 meter høy.<ref>[http://hypertextbook.com/facts/2001/BeataUnke.shtml Height of the Tallest Mountain on Earth], The Physics Factbook</ref> Mest aktiv er imidlertid [[Kīlauea]] (1&nbsp;247 moh.) på Big Island, der [[Puʻu ʻŌʻō]]-kjeglen har vært i kontinuerlig utbrudd på den østlige riftsonen siden en 1983. Det siste vulkanutbruddet utenfor Big Island inntraff ved Haleakalā på Maui sent på 1700-tallet.

=== Klima ===
Hawaii har [[tropisk klima]]. Temperatur og luftfuktighet er allikevel mindre ekstrem enn for tropiske områder på fastlanet, noe som skyldes de konstante østvindene og øyenes åpne beliggenhet langt ute i Stillehavet. Temperaturene er varme gjennom hele året og det er små forskjeller mellom de ulike årstidene. På sommeren når temperaturen typisk til rundt 31&nbsp;°C om dagen og 24&nbsp;°C på natten. På vinteren ligger temperaturen typisk rundt 28&nbsp;°C om dagen og 18&nbsp;°C på natten. Oppe i høyden, i særdeleshet på [[Mauna Kea]] og [[Mauna Loa]] kan det forekomme [[snø]]fall om vinteren. [[Mount Waialeale]] på øya [[Kauai]] er kjent for sitt enorme [[regn]]fall. Fjellet har verdens nest høyeste årsgjennomsnitt med nedbør, nær 11 meter årlig.<ref>[http://hi.water.usgs.gov/recent/hawaii/waialeale.html ''Recent hydrologic conditions, Hawaii''. Mt. Waialeale Rain Gage, Kauai. Latest update March 2, 2015. U.S. Department of the Interior and U.S. Geological Survey] {{Wayback|url=http://hi.water.usgs.gov/recent/hawaii/waialeale.html |date=20150520192411 }}. Besøkt 2015-05-19</ref>

Klimaet varierer også mellom de ulike øyene. Grovt sett kan de deles inn i [[Lovart og le|lovarts- og leområder]], basert på hvordan de ligger i forhold til de høye fjellene. Det faller langt mer regn i lovartsområdene enn i leområdene, som er tørrere og har mer sol. Turistindustrien er stort sett basert på leområdene.

{|class="wikitable" style="font-size:90%;line-height:1.2;text-align:right"
|+Normalt laveste og høyeste temperatur for befolkede steder på Hawaii<ref>[http://www.weatherbyday.com/hawaii/ Hawaii Weather&#124;Hawaii Weather Forecast&#124;Hawaii Climate] {{Wayback|url=http://www.weatherbyday.com/hawaii/ |date=20120707165914 }}, Weatherbyday.com</ref>
|-
!scope="col"| By
!scope="col"| Jan
!scope="col"| Feb
!scope="col"| Mars
!scope="col"| April
!scope="col"| Mai
!scope="col"| Juni
!scope="col"| Juli
!scope="col"| Aug
!scope="col"| Sept
!scope="col"| Okt
!scope="col"| Nov
!scope="col"| Des
|-
!rowspan="2" scope="row"| [[Hilo]]
|  17,8&nbsp;°C
|  17,8&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|  18,9&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|- style="background:#ffc;"
|  26,1&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  26,7&nbsp;°C
|-
!rowspan="2" scope="row"| [[Honolulu]]
|  18,9&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|  21,1&nbsp;°C
|  22,2&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  23,9&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  22,8&nbsp;°C
|  21,7&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|- style="background:#ffc;"
|  26,7&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  29,4&nbsp;°C
|  30,6&nbsp;°C
|  31,1&nbsp;°C
|  31,7&nbsp;°C
|  31,7&nbsp;°C
|  30,6&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|-
!rowspan="2" scope="row"| [[Kahului]]
|  17,2&nbsp;°C
|  17,2&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|  18,9&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  21,7&nbsp;°C
|  21,7&nbsp;°C
|  21,1&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|- style="background:#ffc;"
|  26,7&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  30,0&nbsp;°C
|  30,6&nbsp;°C
|  31,1&nbsp;°C
|  31,1&nbsp;°C
|  30,6&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|-
!rowspan="2" scope="row"| [[Lihue]]
|  18,3&nbsp;°C
|  18,9&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  21,1&nbsp;°C
|  22,8&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  22,8&nbsp;°C
|  21,7&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|- style="background:#ffc;"
|  25,6&nbsp;°C
|  26,6&nbsp;°C
|  26,6&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  29,4&nbsp;°C
|  29,4&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|}

=== Fauna ===
Hawaii har, på grunn av sin isolerte beliggenhet langt ute i Stillehavet, en uvanlig stor andel [[stedegen|stedegne arter]]. Mange av disse er nå enten alt utryddet eller truet av utryddelse, enten av introduserte arter eller menneskelig aktivitet.

==== Pattedyr ====
[[Fil:Lasiurus cinereus semotus crop.jpg|miniatyr|venstre|''[[Lasiurus cinereus semotus]]'']]
Det eneste landlevende [[pattedyr]]et som lever naturlig på Hawaii er [[flaggermus]]arten ''[[Lasiurus cinereus semotus]]'' (en underart), som tilhører [[glattnesefamilien|glattneseflaggermusene]] (Vespertilionidae). Arten hviler i trær, er nattaktiv og lever solitært. Alle andre arter ar blitt innført til øyene.

Av [[rovpattedyr]] finnes kun den stedegne arten [[hawaiimunkesel]] (''Monachus schauinslandi'') og [[nordlig sjøelefant]] (''Mirounga angustirostris'') naturlig på øyene, den førstnevnte i et svært begrenset antall. Av introduserte rovpattedyr finnes [[tamkatt]] (''Felis catus''), [[tamhund]] (''Canis lupus familiaris'') og [[indisk mungo]] (''Herpestes javanicus'').

Av [[klovdyr]] (Artiodactyla) finnes [[aksishjort]] (''Axis axis''), [[geit|villgeit]] (''Capra hircus''), [[storfe|tamkveg]] (''Bos taurus''), [[gris]] (''Sus scrofa domesticus''), [[tamsau]] (''Ovis aries'') og mulhjort (''Odocoileus hemionus''). Alle har blitt innført. Et eksempel er villgeitene som lever der. Geiter blir første gang referert i kaptein James Cooks journal den 1. februar 1778, da Cook møtte noen fra mannskapet som var landsatt tidligere på Ni‘ihau for å lete etter vann.<ref>[http://www.nps.gov/havo/learn/nature/upload/Goats-4-26-11.pdf W. Edwin (Ed) Bonsey. 2011. ''Goats in Hawai‘i Volcanoes National Park: A Story to be Remembered.'' National Park Service.] Besøkt 2015-05-20</ref>

{{Sitat|I went myself with the Pinnace and Launch…taking with me a Ram goat and two Ewes….|[[James Cook]], 1778}}

Av [[hovdyr]] (Perissodactyla) finnes [[afrikansk villesel]] (''Equus asinus'') og [[hest]] (''Equus ferus caballus''). Begge er innført, men bare villeselet har forvillet seg.

Det er også innført en [[wallaby]]art til øyene, en såkalt [[børstehalet klippewallaby]] (''Petrogale penicillata'').

Det er dessuten innført [[kanin]] (''Oryctolagus cuniculus''), [[svartrotte]] (''Rattus rattus''), [[brunrotte]] (''Rattus norvegicus''), [[polynesiarotte]] (''Rattus exulans'') og [[husmus]] (''Mus musculus'') til øyene.

Av [[sjøpattedyr]] finnes det i tillegg til de to nevnte [[seler|selartene]] (Pinnipedia) ovenfor en rekke [[hvaler|hvalarter]] (Cetacea) i farvannet rundt Hawaii, både enorme [[bardehvaler]] (Mysticeti) og [[tannhvaler]] (Odontoceti).

==== Fugler ====
[[Fil:Branta sandvicensis -Kilauea Point National Wildlife Refuge, Hawaii, USA-8.jpg|miniatyr|[[Hawaiigås]] (''Branta sandvicensis'') er delstatsfugl for Hawaii]]
Hawaii har et stort antall tilstedeværende [[fugler|fuglearter]], hvorav mange er stedegne for disse øyene. Det eksakte antallet arter er usikkert, men Clements 6. utgave (oppdatert 2014) hevder at det var 336 arter. Av disse er 54 stedegne, 61 introduserte, 45 truede og 21 blitt utrydda.<ref>[http://avibase.bsc-eoc.org/checklist.jsp?lang=NO&p2=1&list=clements&synlang=NO&region=UShi&version=text&lifelist=&highlight=0 Avibase - Fugl. Sjekklister fra hele verden - Hawaii]. Besøkt 2015-05-18</ref> Antallene varierer imidlertid noe mellom ulike autoriteter.

[[Hawaiigås]] (''Branta sandvicensis'') er valgt som delstatsfugl for Hawaii. På hawaiisk heter den ''nēnē''. Arten er listet som ''sårbar'' (VU) på [[IUCNs rødliste]] og truet av utryddelse.<ref>[http://www.iucnredlist.org/details/22679929/0 BirdLife International 2012. Branta sandvicensis. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3.] Besøkt 2015-05-20</ref> Da kaptein James Cook kom til øyene i 1778 antar man et det fantes omkring 25&nbsp;000 hawaigås der, men midt på 1940-tallet var antallet redusert til cirka 50 individer. Årsaken til den store reduksjonen i antall var i hovedsak jakt og konkurranse og predasjon fra andre innførte dyr. På 1970-tallet ble det ved [[Hawaii Volcanoes nasjonalpark|Hawai‘i Volcanoes National Park]] igangsatt et eget avlsprogram for å redde arten, men forvillede katter og indisk mungo vanskeliggjør arbeidet. Mange fugler blir også drept av biler. Hawaiigåsa har trolig utviklet seg fra forfedre som ligner på [[kanadagås]] (''B. canadensis''). Den er [[planteetere|planteeter]]. Selv om arten er en dyktig flyger har den korte vinger og lange bein med redusert svømmehud mellom tærne. En indikasjon på at arten oppholder seg mer på land enn i vann. Det er bevis for at det har eksistert minst 8 andre gåsearter på Hawaii, men disse ble utryddet etter at polynesierne ankom øyene. Disse artene var ikke flygedyktige.<ref>[http://www.nps.gov/havo/learn/nature/nene.htm Nēnē. National Park Service.] Besøkt 2015-05-20</ref>

Hawaiis mange stedegne fuglearter hevdes å ha utviklet seg fra omkring 15 opprinnelige arter, gjennom 3 millioner år. I dag finnes det omkring 40–50 (antallet er uklart) stedegne arter på øyene, men det kan ha vært så mange som 150 en gang i tiden. Av de som har gått tapt har de fleste dødd ut i løpet av de siste 200 årene.<ref>[http://www.state.hi.us/dlnr/consrvhi/ ''The Illustrated Book og Hawai'i Native Forest Birds''. conservationhawaii.org]. Besøkt 2015-05-18</ref>

Over 3 millioner par med [[sjøfugler]] hekker på Hawaii årlig.<ref name="Pyle&Pyle2009">[http://hbs.bishopmuseum.org/birds/rlp-monograph Pyle, R.L., and P. Pyle. 2009. The Birds of the Hawaiian Islands: Occurrence, History, Distribution, and Status. B.P. Bishop Museum, Honolulu, HI, U.S.A. Version 1 (31 December 2009).] Besøkt 2015-05-18</ref>

==== Reptiler og amfibier ====
Det finnes ingen naturlige arter med [[terrestrisk]]e [[reptiler]] og [[amfibier]] på Hawaii. De som finnes der i dag har alle blitt innført dit. Hawaii har imidlertid flere marine reptiler som hører naturlig hjemme på øyene, som [[havslanger]] (Hydrophiidae) og [[havskilpadder]] (Chelonioidea).

Av [[skilpadder]] (Chelonia) finnes havskilpaddeartene [[glattkarett]] (''Caretta caretta''), [[suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas''), [[karett]] (''Eretmochelys imbricata''), ''[[Lepidochelys olivacea]]'' og [[havlærskilpadde]] (''Dermochelys coriacea'') naturlig på øyene. I tillegg har artene [[rødøret terrapin]] (''Trachemys scripta elegans''), ''[[Apalone spinifera]]'', ''[[Palea steindachneri]]'' og ''[[Pelodiscus sinensis]]'' blitt innført dit. De innførte artene har semiakvatiske preferanser.

Av [[slanger]] (Serpentes) er kun [[pelagisk havslange]] (''Pelamis platurus'') naturlig tilknyttet øyene, men andre arter har blitt innført dit. Blant de innførte slangeartene er [[brun treslange]] (''Boiga irregularis''), som er en mildt giftig art. I tillegg har [[strømpebåndsnoker|strømpebåndsnokene]] ''[[Thamnophis couchii]]'' og ''[[Thamnophis elegans]]'', som begge er svakt giftige, blitt innført. Også [[kvelerslanger|kvelerslangearten]] [[nettpyton]] (''Python reticulatus'') har blitt innført dit. Alle disse artene er uønsket på øyene. I tillegg har [[blomsterpotteslange]] (''Ramphotyphlops braminus'') blitt innført dit.

En rekke [[frosker]] har også blitt innført til øyene. Dette gjelder blant annet [[pilgiftfrosker|pilgiftfrosken]] ''Dendrobates auratus'', men også arter som [[kubansk trefrosk]] (''Osteopilus septentrionalis''), ''[[Eleutherodactylus coqui]]'', ''[[Eleutherodactylus planirostris]]'', [[amerikansk oksefrosk]] (''Lithobates catesbeianus'') og [[japansk rynkefrosk]] (''Glandirana rugosa''). Dessuten har [[springpadder|paddearten]] (Anura) ''[[Rhinella marina]]'' blitt innført dit. Disse artene er alle semiakvatiske.

I tillegg til ovennevnte reptiler og amfibier har det blitt innført en rekke terrestriske [[øgle]]r til øyene, blant annet to [[kameleoner|kameleonarter]] (Chamaeleonidae) og en rekke [[gekkoer]] (Gekkota), men også [[skinker]] (Scincidae), [[anoleøgler]] (Polychrotidae) i slekten ''Anolis'' og [[grønn iguan]] (''Iguana iguana'').

=== Flora ===
[[Fil:Maohauhele.jpg|miniatyr|[[Hibiskus|Gul hawaiirose]] (''Hibiscus brackenridgei'') er delstatsblomt for Hawaii]]
Hawaiis [[Flora (botanikk)|flora]] preges av stort [[biologisk mangfold]] og et høyt antall stedegne arter. [[Smithsonian Institution]] hevder at det finnes 160 familier, 832 slekter og 2 499 arter med [[blomsterplanter]] der, samt 27 familier, 69 slekter og 222 arter med [[bregner]] og beslekta grupper.<ref>[http://botany.si.edu/pacificislandbiodiversity/hawaiianflora/index.htm ''Flora of the Hawaiian Islands''. Smithsonian Institution]. Besøkt 2015-05-18</ref> I tillegg finnes 152 arter med [[trær]], hvorav 53 stedegne. Sju arter ble introdusert til øyene med den første bosettingen, mens 85 arter ble ført dit av europeerne.<ref>[http://www.ctahr.hawaii.edu/forestry/trees/little_skolmen.html Elbert L. Little Jr. and Roger G. Skolmen. 1989. ''Common Forest Trees of Hawaii''. USDA Agriculture Handbook No. 679. College of Tropical Agriculture and Human Resources, University of Hawai‘i.] Besøkt 2015-05-18</ref> Mange av artene er i dag truet av utryddelse.

==== Offisielle blomster ====
I Norge har mange [[Hibiskus|hawaiiroser]] som stueplanter. Det finnes flere arter i slekten ''[[Hibiskus|Hibiscus]]'', som egentlig stammer fra [[Folkerepublikken Kina|Sør-Kina]]. Det finnes imidlertid også fem stedegne hawaiiroser på Hawaii. Gul hawaiirose ble den 2. mai 1923 utnevnt som offisielt blomstersymbol for [[Territory of Hawaii]] (nå synonym med delstaten Hawaii). Videre ble planten utnevnt som offisiell delstatsplante for Hawaii den 6. juni 1988.<ref>[http://www.netstate.com/states/symb/flowers/hi_yellow_hibiscus.htm ''Hawaii State Flower''. Native Yellow Hibiscus, ''Hibiscus brackenridgei'' A. Gray. NETSTATE.COM]. Besøkt 2015-05-18</ref> Det var trolig den første hendelsen som ga opphavet det norske navnet på planten.

Mange av øyene på Hawaii har dessuten sin egen offisielle symbolblomst, eller et blomsterlignende materiale. Av disse lages de tradisjonelle blomsterrankene, som folk får når de kommer til øygruppen. De såkalte [[hawaiikrans]]ene henges rundt halsen på gjestene og er et symbol på gjestfrihet.

* Hawaii, ''Metrosideros macropus''
* Maui, ''Rosa damascena''
* O‘ahu, ''Sida fallax''
* Kaua‘i, ''Pelea anisata''
* Moloka‘i, ''Aleurites moluccana''
* Lāna‘i, ''Cuscuta sandwichiana''
* Niihau, «blomster» laget av hvite pūpū skjell
* Kaho‘olawe, ''Heliotropium anomalum''

=== Naturkatastrofer ===

==== Orkaner ====
Hawaii er utsatt for [[orkan]]er i perioden juni–november (flest i september–oktober) hvert år, da solen varmer opp havoverflaten så det dannes vinder som etter hvert kan nå og overstige grensen for orkan styrke (cirka 117&nbsp;km/t). Hawaii er imidlertid ikke spesielt utsatt for orkaner, og de fleste passerer enten uten å treffe øygruppen direkte eller som mindre tropiske [[storm]]er. I alt har 17 personer omkommet i stormer på Hawaii siden 1949 (per 1. januar 2015).

* 1957 «Nina», styrke 1, traff ikke direkte (190&nbsp;km sørvest av Kauai), fire dødsfall, ødeleggelser for cirka $100 000
* 1982 «Iwa», styrke 1, traff Niihau, Kauai og Oahu, ett dødsfall, ødeleggelser for cirka $250 millioner
* 1992 «Iniki», styrke 4, traff Kauai og forårsaket seks dødsfall, ødeleggelser for cirka $2 milliarder

==== Tsunamier ====
Siden [[andre verdenskrig]] har det forekommet fem [[tsunami]]er i staten Hawaii.<ref>[http://www.pdc.org/iweb/tsunami_history.jsp Pacific Disaster Center, tsunamier i staten Hawaii] {{Wayback|url=http://www.pdc.org/iweb/tsunami_history.jsp |date=20060202184322 }}</ref>
* [[1946]] – [[Hilo]] på nordøstkysten av [[Hawaii (øy)|Hawaii]] (''The Big Island'') ble truffet av en tsunami den [[1. april]]. 159 personer ble drept, og det ble store materielle skader i byens nedre områder.
* [[1952]] – [[Kaika Bay]] nær på [[Haleiwa]] på nordkysten av [[Oahu]] ble truffet av en tsunami den [[4. november]]. Ingen drepte, men store materielle skader.
* [[1957]] - [[Laie Point]] på nordøstkysten av [[Oahu]] ble truffet av en tsunami den [[9. mars]]. Ingen drepte, men store materielle skader.
* [[1960]] - [[Hilo]] på nordøstkysten av [[Hawaii (øy)|Hawaii]] (''The Big Island'') ble truffet av en tsunami den [[23. mai]]. 61 personer ble drept, store materielle skader.
* [[1975]] - [[Punalu’u]] på sydøstkysten av [[Hawaii (øy)|Hawaii]] (''The Big Island'') ble truffet av en meget stor tsunami den [[29. november]]. To personer ble drept, store materielle skader.

==== Jordskjelv ====
Det verste [[jordskjelv]]et på Hawaii i nyere tid fant sted den 2. april 1868. Skjelvet tok 81 liv og målte 7,9 på [[Richters skala]]. Det ødela over hundre hjem og genererte dessuten en 15 m høy [[flodbølge]] langs Kilaueas sørkyst.

* 1951 – Kona, 6.9
* 1952 – Kona, 6.0
* 1975 – Kilauea, 7.2
* 1983 – Kaoiki, 6.6
* 1999 – Pahala, 5.6
* 2006 – Kiholo Bay, 6.7
* 2006 – Mahukona, 6.0