Redigerer Hattemakerfeiden (avsnitt)

=== Tiltale og dom ===
Ett år senere ble det reist tiltale mot 149 av bevegelsens medlemmer, hvorav flere kom fra [[Ringerike]]. Saken endte til slutt i [[Høyesterett]], som avsa sin dom våren [[1855]]. Opprinnelig ble Knudsen og Semmen dømt til henholdsvis 15 og 10 års [[tukthus]] av kommisjonen, men begge fikk redusert straffene i Høyesterett. Knudsen fikk 9 år og Semmen 3 år. [[Marcus Thrane]] fikk til slutt 4 års tukthus, og utvandret til [[USA]] etter soningen.

Det har blitt hevdet at Knudsen i sin dype fortvilelse over dommen tok rennefart og stanget hodet i en kakkelovn så han døde, men dette er ikke tilfellet. Knudsen døde riktignok natten før han skulle overføres til fengsel den [[4. juli]] [[1855]], men av [[Kolerapandemien i 1846–1860|kolera]]. Halstein Knudsen ble begravet på kolerakirkegården ved [[Tøyen]] i Oslo.

Andre ringerikinger som ble dømt var Anders Larsen Sundløkken (3,5 år), Anders Gulsplads (2 år), Gulbrand Johnsrud (1 år), Elling Semmen (1 år), Ole Mælingen (9 måneder),  Hans Olsen Holt (8 måneder), [[pottemaker]] Nils Andersen (7 måneder), Anders Kristiansen Marigaard (30 dagers vann og brød), Fredrik Hvalseie (30 dagers vann og brød). I tillegg ble Ole Ingebrigsten Semmen, far til Johan Henrik Semmen, dømt til 2 års fengsel. Han var [[blind]] og hadde diktert fullmakten sønnen fikk til Lilletinget i 1851. Helge Gunbjørnsen Tytodden, som kommisjonen opprinnelig dømte til 7 års fengsel, druknet i fløtningsulykke før saken hans kom opp i Høyesterett, slik at retten avviste saken hans. En rekke andre personer ble dessuten dømt til kortere fengselsstraffer.

Det skulle gå mange år før det ble ny fart i arbeiderbevegelsen igjen, men i [[1887]] ble sagbruksarbeideren [[Anders Andersen]] ([[1846]]–[[1931]]) fra Hønefoss valgt til [[Det norske Arbeiderparti]]ets første [[partiformann]]. Man kan kanskje hevde han var en produkt av hattemakerfeiden.