Redigerer Hatshepsut (avsnitt)

=== Sammenlignet med andre kvinnelige faraoer ===
[[Fil:Head of Hatshepsut wearing the royal headdress. 18th Dynasty, c. 1460 BC. State Museum of Egyptian Art, Munich.jpg|thumb|Hodet til Hatshepsut som bærer den kongelige hodekledning. Ca. 1460 f.Kr. Det statlige museum for egyptisk kunst, München]]

Selv om det var uvanlig for Egypt å bli styrt av en kvinne, var det ikke enestående. Før Hatshepsut var regent hadde [[Merneith]] i [[1. dynastiet i Egypt|det første dynasti]] blitt gravlagt med de fulle æresbevisninger som farao og kan ha styrt i egen rett. [[Nimaathap]] fra [[3. egyptiske dynasti|det tredje dynasti]] kan ha vært enke etter [[Khasekhemwy]], men fungerte helt sikkert som regent for sin sønn [[Djoser]], og kan ha styrt som farao i egen rett.<ref>Christensen, Martin, K. I. (27. juli 2007): [http://www.guide2womenleaders.com/womeninpower/Womeninpower000.htm «Women in Power: BC 4500-1000»], ''Worldwide Guide to Women in Leadership''.</ref> [[Nitokris]] kan ha vært den siste farao i [[6. egyptiske dynasti|det sjette dynasti]]. Hennes navn finnes i [[Herodot]]os’ ''Historier'' og i skriftene til Manetho, men hennes historisitet er usikker. Dronning [[Sobekneferu]] fra [[12. dynastiet i Egypt|det tolvte dynasti]] er kjent for å tatt den formelle makten som hersker av «Øvre og nedre Egypt» tre århundrer før Hatshepsut. En annen kvinne, [[Ahhotep I]], ble hyllet som en krigerdronning, kan ha vært regent mellom styrene til to av hennes sønner, [[Kamose]] og [[Ahmose]], mot slutten av 1600-tallet f.Kr. [[Amenhotep I]], som var forut Hatshepsut i [[18. dynastiet i Egypt|det attende dynasti]], kom antagelig til makten mens han var et barn, og hans mor [[Ahmose-Nefertari]] er antatt å ha fungert som regent for ham.<ref>Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): ''The Dictionary of Ancient Egypt''. The British Museum Press, s. 28.</ref> Andre kvinner som muligens styrte som faraoer kan være [[Akhnaton]]s mulige kvinnelige medregent/etterfølger (vanligvis identifisert som enten [[Nefertiti]] eller [[Meritaten]]) og [[Tausret]]. Senere i Egypts historie, under det greske [[ptolemeerdynastiet]] finnes [[Kleopatra]]. Hun ble den aller siste farao av [[oldtidens Egypt]]. Kanskje i en anstrengelse for å lette nervøsiteten over utsikten til en kvinnelig farao, hevdet Hatshepsut den guddommelige rett til å herske basert på autoriteten til guden [[Amon]].<ref>Ray, John (2002): ''Reflections of Osiris: Lives from Ancient Egypt'', New York: Oxford University Press, s. 47.</ref>

Sammenlignet med andre kvinnelige faraoer var Hatshepsuts styre mye lengre og mer framgangsrikt. Hun var en vellykket hærfører tidlig i sitt styre, men er generelt betraktet som en farao som innledet en lang og fredfylt epoke. Hun etablert på nytt internasjonale handelsforbindelser som hadde gått tapt under utenlandsk okkupasjon og brakte stor rikdom til Egypt. Denne rikdom gjorde det mulig for Hatshepsut å sette i gang byggeprosjekter som løftet standarden på arkitekturen i oldtidens Egypt, og som kan sammenlignes med antikkens arkitektur og som ikke ble rivalisert av noen annen kultur på tusen år. Hun beholdt makten i rundt tjue år.