Redigerer
Hartvig Knudssøn Bille
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Flytting av samiske bosetninger === [[Fil:1-77. Lapper (27917188981).jpg|mini|[[Sjøsamer]] var tradisjonelt oppfattet å bo i indre fjordstrøk som [[Tysfjord]], men kan ha hatt bosetninger langt ut i [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Under [[Kalmarkrigen]] ble samene i indre strøk evakuert til ytre områder for at svenske [[fogd]]er ikke skulle greie å få tak i dem.]] Fjordområder i [[Salten]] og [[Ofoten]] var definert som ''finnefjorder'', altså at det her bodde sjøsamer. I andre områder kan det virke som om det slettes ikke fantes samer. Fogdene i [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] innberetter til statholder [[Axel Gyldenstjerne]] i 1591 at det ikke noen gang hadde bodd samer der. Men siden spørsmålet fra Gyldenstjerne var kommet opp på bakgrunn av grenseforhandlinger, kunne det ha vært viktig å ikke nevne noe om samisk tilstedeværelse. Svenskene kunne nemlig komme til å bruke samisk tilstedeværelse som begrunnelse for krav om rettigheter til kystområder.<ref name=Elstad32>[[#Elstad|Elstad og Hutchinson: ''Nordlands historie'' side 32.]]</ref> Ved å underslå samisk tilstedeværelse kunne en tilbakevise at «svenskesamene» hadde forbindelse til havet. Bille skriver i 1609 at «lappene» driver sjøfiske hverken på kysten i [[Helgeland]], Salten eller [[Senja]].<ref>[[#Elstad|Elstad og Hutchinson: ''Nordlands historie'' side 37.]]</ref> Mange år senere gjør Bille i en redegjørelse til myndighetene i 1619 oppmerksom på at «finner» allikevel finnes i Lofoten og Vesterålen. Disse betalte skatt som nordmenn, men brukte egen klesdrakt. Også nyere forskning tyder på at det var samer i disse områdene.<ref name=Elstad32/> For å befeste sin posisjon i Tysfjordområdet, der det var mange samer med svensk opphav, ga den svenske Kong [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] beskjed til sine [[Statens reindriftsforvaltning|lappefogder]] i oktober 1606 om at det skulle bygges en svensk kirke og tilhørende prestegård her. Planen ble kjent i København allerede i desember 1606, og Christian IV skrev i et brev til sine lensherrer at et slikt kirkebygg straks måtte ødelegges om det ble reist. Denne kirkebyggingen ble det heller aldri noe av.<ref name="ARN90">{{ Kilde bok | forfatter = Nielssen, Alf Ragnar | utgivelsesår = 1990 | tittel = Fra steinalderen til 1700-tallet | isbn = 8299164427 | utgivelsessted = Lødingen | forlag = Kommunen, Kulturkontoret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304032 | side = 312–316}}</ref> I et brev av 1609 til København gjorde Bille rede for at han forsøker å flytte samer fra kyststrøkene og inn mot det som var «rette finnefjorder». Dette for å unngå at skatteoppkrever fra Sverige skulle komme langt ut på norsk territorium. Imidlertid kom det instrukser fra København om å evakuere samene ut mot øyene for å beskytte dem mot svensker i tilfelle krig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandmo, Anne-Karine | utgivelsesår = 1994 | tittel = Fra boplass til by: opp til 1794 | isbn = 8299320607 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907695 | side = 297}}</ref> Før Kalmarkrigen brøt ut, klaget svenske myndigheter over at samer i fjordområdene mellom [[Tysfjord]] og [[Malangen]] ble flyttet ut til øyene. Kongen befalte fortsatt flytting etter at krigen brøt ut. Hensikten var å unngå svenske skattekrav overfor samene i fjordene. Ute på øyene var det lettere å hevde norsk suverenitet; her vurderte en at svenskene ikke ville forsøke å gjøre seg gjeldende. Bille fikk utvalgte øyboere til å påta seg forsvarsoppgaver. Inne i fjordene der det var lange avstander mellom bebyggelsen, benyttet Bille [[Brent jords taktikk|den brente jords taktikk]]. Her var det samenes gammer som gikk opp i røyk, dette for at svenske oppkrevere ikke skulle få nytte av dem. Han foreslo for Kongen at samene for fremtiden ikke skulle få lov til å bosette seg i fjordene.<ref name="Mathisen8889">{{ Kilde bok | forfatter = Mathisen, Trygve | utgivelsesår = 1952 | tittel = Fra bondeoppbud til legdshær | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700083 | side = 88-90}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon