Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

== Bygningens arkitektur ==
Harmonien, som er blitt omtalt som et palass,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050806107|tittel=Trondheims historie|etternavn=Røsoch|fornavn=Henry|utgiver=F.Bruns bokhandels forlag|år=1939|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=138|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> var et godt eksempel på trøndersk panelarkitektur i overgangen mellom barokk og klassisisme. Arkitekturprofessor [[Sverre Pedersen]] skrev at Harmonien for ham representerte den egentlige avslutning på [[Rokokko|rokokkoen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nogen ord om «Harmoniens» arkitektur|publikasjon=Schmidt, Olaus: Klubselskabet Harmonien, Trondhjem, 1813–1913|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102200062|dato=1928|forfattere=Pedersen, Sverre|via=|bind=|hefte=|sider=166–189|sitat=}}</ref>

=== Mulige arkitektoniske forbilder ===
[[Fil:Gramgården 1940-årene.jpg|miniatyr|venstre|Gramgården med segmentformet gavl/midtark. Fra Kjøpmannsgata{{byline|N.N./NTNU UB}}]]
[[Fil:Vinje bruk 1740–1890.png|miniatyr|Vinje bruk i Mosvik, slik gården fremsto 1740–1890]]
[[Fil:Becker's mansion Copenhagen.jpg|miniatyr|left|T.v.: Kongelig køkkeninspektør Beckers gård, København. Arkitekt: [[Laurids de Thurah|L. de Thurah]] (1733)]]
[[Fil:Christiansborg 1761.jpg|miniatyr|Christiansborg slott. Arkitekt: [[Elias David Häusser|E.D. Häusser]] (1740) ]]

Da Harmonien ble oppført, hadde det ikke vært bygget noe tilnærmet like stort i Trondheim tidligere, men bygninger med arkitektoniske elementer som seteritak og en sentralt plassert segmentgavl fantes allerede i byen og i distriktene rundt. Hovedbygningen på Bakke gård, en trebygning med seteritak, ble bygget på omtrent samme tid; murgården Gramgården, som ble oppført i Kjøpmannsgata i perioden 1744–1775,<ref group="lower-alpha" name="gramgården">«Kjøpmannshus, bygd i 1744-45, som eneste private murhus i byen på den tiden. Sto i Kjøpmannsgata 34, Trondheim, var opprinnelig fredet, men ble revet i 1951. Gjenreist/rekonstruert på Sverresborg i 1995 med gjenbruk av originale bygningsdeler.» (fra Sverresborgs eget nettsted: https://sverresborg.no/gramgarden</ref> hadde en segmentgavl, likeså hovedbygningen på [[Vinje bruk]] i Mosvik, bygget rundt 1740. Denne hadde i tillegg seteritak (se illustrasjon).  

Byggherre og byggmester kan også ha funnet forbilder andre steder. Fasadene er blitt sammenlignet med fasadene på danske anlegg, som [[Christiansborg|Christiansborg slott]] i København, tegnet av arkitekt [[Elias David Häusser]].<ref name=":4" /> Kavli omtaler dette i sin doktoravhandling, men mener det er vanskelig å finne noen direkte likhet.<ref>Kavli (1966), s. 141</ref> Han nevner også fasadene på kongelig køkkeninspektør J.W. Beckers treetasjes bygård i København, ferdigstilt i 1733.<ref>{{Kilde bok|tittel=Holbergtidens København|etternavn=Elling|fornavn=Christian|etternavn2=Hermansen|fornavn2=Victor|utgiver=Reitzel|år=1932|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  Både denne bygningen og slottet hadde segmentgavler, men disse var plassert over [[Risalitt|siderisalittene]], ikke over en midtstilt portal som på Harmonien.  

I tillegg til at «Søgade-patrisiatet» hadde tett kontakt med København, fantes det mønsterbøker med illustrasjoner og «typetegninger» av staselige villaer og andre boliger, så inspirasjonen kan ha kommet fra flere kilder, for eksempel fra bokverket ''[[Den Danske Vitruvius|Den danske Vitruvius]]'' av arkitekten [[Laurids de Thurah]].<ref>Kavli 1966), s. 11</ref> Dette ble utgitt i 1746–1749, 20 år før byggingen av Harmonien begynte. Tobindsverket hadde beskrivelser, planer, snitt og fasader av «de merkværdigste bygninger i Kongeriget Dannemark, samt de kongelige Tydske Provintzer». Thurah var også arkitekten bak Beckers gård, som Kavli sammenlignet Harmonien med, uten å finne store likheter. De nevnte bygningene i Danmark, og bygningene i Thurahs verk, var av mur, mens Harmonien var et laftet trehus, så både konstruktive og dekorative tilpasninger og endringer måtte gjøres, dersom noen av husene var forbilder for Harmonien. 

Kavli omtaler Harmonien som et «tross alt» provinsielt preget anlegg, som kan være «inspirert» av dansk arkitektur, men ikke synes å ha noen direkte forbilder. Fasadenes utforming «kan tydes mer som en velskolert snekkermesters skapelse, ikke fri for et preg av ytre impulser».<ref>Kavli 1966), s. 142</ref>

Det ble bygget store borgerhus på 1700-tallet også i andre norske byer, men topografi, tomtestørrelse og arkitektur var en helt annen enn i Trondheim, og i størrelse kunne bygningene ikke måle seg med de fire største trondhjemske trepaleene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204060|tittel=Byborgerens hus i Norge|forfatter=Hauglid, Roar … [et al.]|forlag=Dreyer|kommentar=Boken omtaler byborgernes hus i flere norske byer|utgivelsesår=1963}}</ref>

=== Ukjent arkitekt ===
[[Fil:Harmonien South facade (cropped).jpg|miniatyr|Hovedfløyens (nordfløyen) fasade mot sør med murt tilbygg fra 1893 og 1912. Snitt gjennom østfløyen mot Munkegaten. Oppmålt i 1922. ]]
[[Fil:Harmonien East-West section (cropped).jpg|miniatyr|Snitt øst–vest gjennom rommene langs Torvet. Oppmålt i 1922]]Arkitekt for bygningen er ikke kjent. Stadsmusiker og overbranndirektør [[Johan Daniel Berlin]] har vært foreslått. Han tegnet flere bykart, og i årene 1774–1776 tegnet han også et utkast til Katedralskolens nye bygning i Munkegaten,<ref group="lower-alpha" name="katta">Berlins utkast til ny bygning for Latinskolen (Katedralskolen) ble ikke brukt. Bygningen ble formgitt av Caspar Frederik Harsdorff, og går under navnet Harsdorffbygningen

</ref> men det er ingen faste holdepunkter for at han var Harmoniens arkitekt.<ref name=":6" />  

En som mer enn noen satte sitt preg på trearkitekturen i Trondheim og Trøndelag på 1700-tallet, var [[Heinrich Kühnemann]]. Han var født i Arkhangelsk, og ble tatt opp som mester i Trondheims snekkerlaug i 1736. Han utførte snekkerarbeid på altertavler, blant annet den som står i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i Trondheim, og han var arkitekt og byggmester for en rekke av de mest markante bygningene i byen. Han var også ansvarlig for snekkerarbeidene på Sukkerhuset, der Møllmann var en av direktørene.<ref>Kilde for informasjon om Kühnemann og Sukkerhuset: Sukkerhusets regnskapsbok, tilgjengelig ved Statsarkivet i Trondheim</ref> Kühnemann er nevnt som mulig arkitekt for Harmonien, men det finnes ikke sikre holdepunkter for dette.<ref name=":6">Fasting (1997), s. 36</ref>

Helmut Auener skrev i sin doktoravhandling fra 1949 at [[Georg Frederik von Krogh (1732-1818)|general von Krogh]] var en mulig arkitekt for anlegget, men han mente J.D. Berlin var mer sannsynlig. Auener påpekte imidlertid at bygningens arkitekt ikke kan fastslåes uten grundige kildeundersøkelser.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Der Klassizismus in Trondheim : ein Beitrag zur norwegischen Holzarchitektur|etternavn=Auener|fornavn=Helmut|utgiver=S.n.|år=1949|isbn=|utgivelsessted=Marburg|side=|sider=43–48|kapittel=|sitat=|kommentar=Boken er tilgjengelig ved NTNU UB}}</ref>

=== Konstruksjon og eksteriør ===
Harmonien var en [[Lafteverk|laftet]] trebygning som ble oppført på en rundt to meter høy grunnmur. Utvendig var bygningen kledd med stående panel. Panelet var 17 cm bredt med staff på kantene. Det gikk fra [[Gesims|gesimsen]] ned til [[Vannbord|vannbordet]] og understreket fasadens vertikale preg. Ettersom bygningen var laftet med kryssnov<ref>{{Kilde www|url=https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/tre/artikler/lafting|tittel=Lafting - Bygg og Bevar|besøksdato=2019-03-25|forfattere=|dato=|fornavn=Skrevet av Olle Christer Stenby|etternavn=Oppdatert 10.10.2018|språk=no|verk=www.byggogbevar.no|forlag=|sitat=|kommentar=Nettsted om lafting, bl.a. med forklaring av «kryssnov»}}</ref>, stakk bjelkehodene, av konstruktive årsaker, utenfor det ytre vegglivet, både i hjørnene og der det var innvendige vegger mellom værelsene. Innkledning av bjelkehodene, og av de strukturelt nødvendige [[Strekkfisk#Strekkfisker i laftehus|strekkfiskene]], ga en [[pilaster]]- og [[lisene]]inndeling av fasaden, som tilførte den «et plastisk spill».<ref>Kavli (1966), s. 118</ref>  Arkitekt [[Guthorm Kavli]] skrev om  Harmoniens fasader i sin doktoravhandling at: «Disse [fasadene] må ha vært de aller rikeste av alle 1700-års-husenes i Trondheim og til og med langt overgikk de fasader, som den senere Stiftsgården hadde når det gjaldt fantasi og variasjon av motiver.»<ref>Kavli (1966), s. 4</ref> 

Fasadenes opprinnelige farge er ikke kjent. Kavli skriver om mulig fasadefarge: «Også i det ytre var nok fargeholdningen langt fra den kjedelige gråhvite vi kjenner fra senere år, men munter og glad som andre hus fra tiden. […] Kanskje var veggfargen oker eller blå».<ref>Kavli (1966), s. 147</ref> Geelmuydens akvarell fra 1815 antyder en fargetone  som kan være en oker, og [[Christian Martin Tegner|C.M. Tegners]] maleri fra 1861 viser en okerfarget bygning med hvite vindusrammer og grå vindusomramninger. Bilder fra 1900-tallet viser at bygningen da var malt hvit eller lys grå, med mørke vindusrammer.   

[[Fil:Seteritak Trondheim.jpg|miniatyr|Utsnitt av illustrasjon i [[Edward Daniel Clarke|Edward D. Clarke]]s ''Travels in various countries in Europe, Asia and Africa''. (publisert i 1819). Clarke besøkte Trondheim i 1799. Både Sommergården og Harmonien er vist med seteritak]]

=== Fra seteritak til valmtak ===
[[Fil:Christian Martin Tegner - Munkegaden, Trondhjem - 1861.png|miniatyr|Harmonien til høyre, maleri fra 1861, basert på en skisse fra 1835. Takformen var i mellomtiden endret til valmtak{{byline|Maleri|C.M. Tegner}} ]]
Harmoniens [[seteritak]] var noe av det mest spesielle og imponerende med den ruvende bygningen. Ut fra tilgjengelige kilder er det ikke mulig å si sikkert om huset hadde denne taktypen fra begynnelsen av.  

Kavli gjengir en litt usikker kilde: En påtegnelse bakpå et fotografi av Geelmuydens maleri (bildet er gjengitt øverst i denne artikkelen) i Klubselskabet Harmoniens arkiv, lyder: «Fabrikkeier Thorvald Hansen f. 1826 og gift med datterdatters datter af fru Mølmann har opplyst at han har hørt fortelle at fru Mølmann oppførte Gaarden Uden Mansard-tag<ref name="mansard" group="lower-alpha">Bygningen har aldri hatt mansardtak, så dette er nok en feilaktig omtale av seteritaket</ref>, men efterat fru Schøller havde bygget Stiftsgaarden, opførte hun Mansard-Etagen, for at hendes Hus ikke skulle staa tilbage for fru Schøllers. Mansard-Etagen blir borttaget efter Branden<ref name="1841-brann" group="lower-alpha">Det er her snakk om bybrannen i 1842, ikke en bygningsbrann i Harmonien</ref> i 1842.»<ref>Kavli (1966), s. 330</ref>

Branntakstene fra 1700-tallet er svært knappe i sin omtale av bygningene, og angir ikke alltid antall etasjer. Seterietasjen er ikke nevnt i den første branntaksten for eiendommen, fra 1770, heller ikke i den fra 1777, men i en branntakst fra 1787 er østfløyen omtalt som en husbygning i tre etasjer.<ref>''Branntakstprotokoll for Trondhjem 1787,'' no. 269. Munkegaden. (Tilgjengelig ved Statsarkivet, Arkivsenteret, DORA, Trondheim)</ref> (Stiftsgården var ferdig bygget i 1778).

På 1800-tallet ble branntakstene mer detaljerte. I branntaksten fra 1807 er hovedbygningen mot Munkegaten og sidebygningen mot nord omtalt slik: «2 Etager høi med Messanin». Seteritakbenevnelsen ble ikke brukt i branntakstene. Loftsetasjen er omtalt enten som mesanin eller som mansardtak.

På de eldste kjente bildene av bygningen, blant annet på akvarellen fra 1815 av Christense H. Geelmuyden  og en illustrasjon i [[Edward Daniel Clarke|Edward D. Clarkes]] reiseskildring fra 1819, er Harmonien vist med seteritak med [[Sirkelsegment|segmentformede]] (buede) gavler over innkjørselen mot Munkegaten og midt på fasaden mot nord.   

Et maleri av den danske maleren C.M. Tegner og tre tegninger, den ene udatert og usignert, de to andre fra 1830-årene, viser bygningen med seteritak med spisse, rette gavler. Tegners maleri er fra 1861, malt i København 16 år etter at han forlot Trondheim. Skissen han malte etter var tegnet i Trondheim i 1835, og da hadde seteritaket fått spisse gavler. I 1861 var dette for lengst byttet ut med [[valmtak]]. Arkitekt Guthorm Kavli mente at endringen fra segmentformede til spisse gavler ble gjort etter at Klubselskabet Harmonien overtok som eiere i 1825, men forfatteren [[Per R. Christiansen|Per Christiansen]] har gjennomgått selskapets arkiver uten å finne noen dokumentasjon av dette, og mener endringen må være gjort før eierskiftet i 1825.<ref>Christiansen (2013), s. 98</ref> 

I en branntakst fra 1816 omtales en «Ildebrand den 25de Maii». Brannen førte til skader på dører, vinduer og tak. Ved reparasjonene etter brannen kan forenklingen fra runde til spisse gavler ha skjedd.<ref>Trondheim Magistrat. ''Branntakstprotokoll K 11 1807–1816.'' Tilgjengelig ved Statsarkivet, Trondheim</ref> Ved branntaksten i 1817 har bygningene fortsatt to etasjer med mesanin, altså seteritak, men gavlenes form er ikke omtalt.<ref>Trondheim Magistrat. ''Branntakstprotokoll K 12 1817–1825.'' Tilgjengelig ved Statsarkivet, Trondheim</ref>

Etter bybrannene i [[Bybrannen i Trondheim 1841|1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|1842]] ble seteritaket erstattet av et høyt, men nøkternt [[valmtak]]. Dette ble gjort av hensyn til brannfaren.<ref>Schmidt (1962), s. 74</ref> Taket var dermed i overensstemmelse med byens nye bygningslov, da den kom i 1845. Ifølge denne var det ikke tillatt med knekkede tak, som [[mansardtak]] og seteritak.<ref>''Lov angaaende Bygningsvæsenet i Trondhjem''. Christiania den 20. september 1845. Trykt hos Th. Borg i Trondhjem</ref>

Bygninger med seteritak hadde ikke alltid en egen etasje bak dette oppbygget, noen ganger var disse takene oppført kun for å gi imponerende bygninger, og seteritaket kunne skjule andre takkonstruksjoner, som for eksempel saltak.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Har säteritaket polsk opprinnelse?|publikasjon=Bebyggelsehistorisk tidskrift|url=|dato=2012|forfattere=Hvinden-Haug, Lars Jacob|via=|bind=|hefte=63|sider=76–91|sitat=}}</ref> I Harmoniens tilfelle fantes det imidlertid en slik tilbaketrukket loftsetasje, som hadde langt lavere takhøyde og mindre areal enn hovedetasjene nedenfor.

===Planløsning ===
[[Fil:Harmonien, Trondheim groundfloor 1882.png|miniatyr|left|Plan, første etasje, nordfløyen og østfløyen ned til portrommet. Oppmålt i 1882. Nord er opp på tegningen]]
[[Fil:Harmonien ground floor plan 1.jpg|miniatyr|Plan, første etasje, begge fløyer. Oppmålt i 1922. Nord er ned på tegningen.]]
Harmonien var et vinkelanlegg med én fløy som målte rundt  39 meter mot Munkegaten, og én på omtrent 43 meter mot Torvet. Begge fløyene hadde en bredde på 13 meter.  Fløyen mot Torvet, nordfløyen, var representasjonfløyen, med en pompøs trapp opp fra innkjørselen mot Munkegaten, og én mot gården, med fem saler på rad i første etasje og fire saler i andre etasje. Dørene mellom salene var plassert i samme avstand fra ytterveggen. Dette var et kjent og bevisst grep, som kaltes å plassere dørene i «enfilade» (fransk for ''på rekke og rad''), og det ga et storslått blikk gjennom salene når dørene var åpne.<ref>Kavli (1966), s. 139</ref>  

Begge fløyene var dobbeltromsanlegg, med en langsgående bærevegg. De eneste rommene som gikk i husets fulle bredde, var hjørnesalene i første og andre etasje. På oppmålingstegninger fra 1882 er salen i første etasje kalt Festivitetssal. Den fikk senere navnet Børssalen (se forklaring i avsnittet [[Harmonien (bygning)#Varmbadeindretning og dampvaskerianlegg|Varmbadeindretning og dampvaskerianlegg]]). Navnene på de øvrige salene viser hva klubbselskapet brukte rommene til, på den tiden oppmålingen ble foretatt. Fra øst mot vest:  Konversationsværelse, Læseværelse, Billard og Spiseværelse. I andre etasje var det store hjørneværelset anleggets ballsal, med en scene mot den søndre veggen. 

Oppmålingstegningene fra 1922 viser at det på den tiden var innredet møtelokaler og en leilighet i første etasje og én i andre etasje i den søndre del av fløyen mot Munkegaten. Denne delen av andre etasje hadde ikke vært innredet til beboelse tidligere. Endringen ble gjort etter at klubbselskapet overtok som eiere. Lokalene var til utleie.

Etter at hele bygningen hadde fått innlagt strøm i 1909, fortsatte selskapet moderniseringen ved å utlyse en arkitektkonkurranse om nye garderober, moderne toalettanlegg og utbygging i mur av trapperommet mot gårdsplassen. Et nytt trapperom var allerede bygd mot gårdsplassen i 1890-årene. Arkitektkonkurransen ble vunnet av arkitektene [[Lars Solberg]], [[Hagbarth Martin Schytte-Berg|Hagbarth Schytte-Berg]] og [[Axel Guldahl]], og arbeidet ble utført i 1911–1912.<ref>Christiansen (2013), s. 151–152</ref> Plantegningene fra 1882 og 1922 viser tydelig endringen som ble gjort. 

===Interiør og utsmykning ===
[[Fil:Harmonien Trondheim original materials Børssalen 1773.tif|miniatyr|left|Originale materialprøver fra Børssalen; tapet og maling (fra Riksantikvarens arkiv)]]
[[Fil:Harmonien Børssalen etter restaurering.jpg|miniatyr|Børssalen etter restaureringen i 1939{{byline|Schrøder/NTNU UB}}]]
{{Dobbeltbilde|right|Harmonien Trondheim original double doors.png|120|Harmonien_Trondheim_double_doors.png|120|Dobbeltdører i Harmonien. Til venstre: Originale dører fra rundt 1770. Til høyre: Endret dobbeltdør fra rundt 1780 {{byline|D. Erdmann}}}}
Harmonien hadde ikke bare et storslått eksteriør, den hadde også et interiør som kunsthistorikeren, professor [[Carl W. Schnitler]] omtalte som «et av de ypperste eksempler vi eier av gammel interiørkunst».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408252|tittel=Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre|etternavn=Schnitler|fornavn=Carl W.|utgiver=Cammermeyer|år=1920|isbn=|utgivelsessted=|side=50|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> Restaureringskonsulent og maler [[Domenico Erdmann]] omtalte Harmoniens interiør som et av de tre hovedverkene i norsk [[rokokko]] som ble oppført i Trondheim i perioden 1770–1776. De to andre han nevner, er maleriene i Vår Frue kirke (senere overmalt og delvis avdekket igjen) og utsmykningen av Stiftsgårdens interiør.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706185|tittel=Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken|etternavn=Erdmann|fornavn=Domenico|utgiver=Dybwad|år=1940|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref>

Den eneste personen som er navngitt av dem som arbeidet med Harmonien de første tiårene, er [[J.C.C. Michaelsen]], som sto for stukkaturarbeider og annen utsmykning innendørs. Han var, som Mølmanns forfedre, innvandret fra Nord-Tyskland. Han er også kjent for veggmalerier og stukkatur i Stiftsgården i Trondheim og [[Store Milde]] hovedgård i Bergen. I Harmonien malte han storslåtte malerier på veggfeltene i en av salene i andre etasje. Motivene var danske slott og anlegg, malt etter kobberstikk i Thurahs ''Den danske Vitruvius''. Rommet ble kalt Københavnersalen.<ref>Kavli 1966), s. </ref> 

I de nærmere 170 årene Harmonien eksisterte (–1942), var interiør og utsmykning blitt endret flere ganger, med innsetting av ventiler, føring av ledninger, overmalinger og bytting av dører og ovner, men i 1939, snaut tre år før bygningen brant ned, ble det foretatt en omfattende restaurering av Børssalen, etter grundige forundersøkelser. Både undersøkelser og restaurering ble ledet av Domenico Erdmann, som var konsulent for [[Riksantikvaren]]. Børssalen ble, i den grad det var mulig, tilbakeført til slik den fremsto i 1773.     

Mange rokokkointeriører har blått, perlegrått, hvitt og gull som hovedfarger. I Børssalen hadde fargevalget vært langt dristigere. De to vindusveggene og dørene var malt i en kraftig blå farge, staffert med mye forgylling. De to innerveggene var trukket med et tapet av sinoberrødt glanset papir, mønstret med gull og purpurfarget velur. Dette arbeidet var gjort for hånd etter at tapetet var klebet opp på veggen. Omkring tapetet var det utskårne, brede lister med rosegrener og vindrueklaser, forgylt på dypblå bunn. 

I mange stukktak var det vanlig at både bunnfarge og farge på stukkaturen var hvit. I Harmonien var både den sentrale medaljongen i himlingen og veggen bak støpejernsovnen fra [[Mostadmark Jernverk]], malt i en svak rosatone for å fremheve stukkaturen. På ytterveggene var det satt inn speil i fyllingen mellom vinduene, noe som var alminnelig i rokokkoen i andre land, men ikke i Norge. Hensikten var å få rommet til å virke større og luftigere. «Børssalen er med sitt stukktak, speilveggene, purpurtapetet og de gullsmykkede, blåmalte, kunstferdige dører og paneler et norsk stykke Europa fra Trondheims storhetstid i det attende århundre».<ref name=":5" />

Under restaureringen ble det oppdaget at dobbeltdørene i første etasje ikke var de opprinnelige. De var forandret bare ti til femten år etter at bygningen var fullført. De opprinnelige dørene hadde to fyllinger i høyden, og de to grenene av det buede overstykket var forbundet med et rokokko-ornament. Etter endringen var dørene blitt betraktelig høyere. De hadde fått tre fyllinger i høyden, og overstykket var fjernet og erstattet av en rektangulær avslutning. Den originale mørkeblå fargen var overmalt med en langt blekere farge. Erdmann filosoferte over hva årsaken til denne forandringen kunne være, så kort tid etter at bygningen var fullført. Dørene i Stiftsgården var større enn de opprinnelige i Harmonien, og igjen dukket teorien opp om «edel kappestrid» mellom de to mektige og forfengelige byggfruene i Trondheim i 1770-årene: [[Cecilie Christine von Schøller]] og Gudlov Hveding Mølmann.<ref name=":5" />    

Videre restaurering, blant annet av salene Leseværelset og «Konversasjonen» var planlagt, men var ikke kommet i gang før krigen begynte og gjorde situasjonen usikker. Konsulent Erdmann døde i oktober 1940.

Etter brannen i 1942 ble det funnet rester av en rik fargeholdning også i andre rom enn Børssalen.<ref>Kavli (1966), s. 147–148</ref>