Redigerer Hardangerbana (avsnitt)

=== Mot nedleggelse ===
[[Fil:Remains_of_the_Hardanger_Line_2.JPG|mini|Rest av Hardangerbana nær [[Vossevangen]]. {{Byline|Bjarne Henning Kvåle (2015)}}]]
[[Fil:FV305 Nesheimsvegen Hardangerbanen.jpg|thumb|Brokar etter bro over [[Fylkesvei 305 (Hordaland)|Nesheimsvegen]].]]
[[Fil:Dalsleitet 19850519.png|miniatyr|Dalsleitet holdeplass, Hardangerbana, 19. mai 1985.]]
Banen hadde 2,1 millioner kroner i inntekt i 1980, hvorav 1,6 millioner kom fra gods (alle inntekter fra godstog som kjørte på Hardangerbana). Driftskostnader utgjorde 4,8 millioner, og underskuddet ble dekket av staten.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 23]]</ref> Banen sysselsatte 21 mennesker.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 60]]</ref> I 1980 ble det beregnet å koste 9,6 millioner å oppgradere banen for å tåle en aksellast på 18 tonn.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 28]]</ref> En slik oppgradering ble beregnet å øke godstrafikken med mellom 100 og 300 prosent og ble anslått å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Oppgraderingen ville derimot ikke dekke inn hele det eksisterende underskuddet.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 30]]</ref> Den planen inneholdt også et kjølelager på Granvin.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 31]]</ref> Samtidig ble det anslått at kostnadene ved å beholde den nåværende tillatte aksellast, ville kreve investeringer på 6 millioner kroner.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 33]]</ref>

1. januar 1978 ble konsesjonen for passasjertransport mellom Voss og Granvin overført fra [[NSB Biltrafikk]] til [[Bergen-Hardanger-Voss Billag]], som NSB eide sammen med HSD. Samtidig ble antall ukentlige rundturer økt fra 14 til 34.<ref name="h56" /> Dette var i stor grad et resultat av at Hordaland fylkeskommune i 1975 vedtok at banen skulle legges ned.<ref name="h59" /> I 1980 hadde banen 60&nbsp;000 passasjerer.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 57]]</ref> Den siste holdeplassen ble åpnet på Mala i 1981.<ref name="b143" /> 2. juni 1985 opphørte all passasjertrafikk her. Type 64-togene var i bruk helt til passasjertrafikken ble nedlagt; det fantes ikke vilje til å investere i nytt materiell.

Godstransporten ble videreført, først med El&nbsp;9-lokomotiver, og senere med forskjellige andre lokomotiver på grunn av manglende vedlikehold. Fra 1. mars 1989 ble all transport på banen avsluttet. NSB ønsket å renovere banen og fortsette driften.<ref name="a254" /> Det var blant annet planer om å transportere metall fra smelteverkene i Hardanger via Hardangerbana til kontinentet. Dette ville ha krevd at den tillatte aksellasten ble økt. Andre planer innebar å forlenge lokaltoget fra Bergen, videre fra Voss til Granvin eller å starte med turisttog, slik som på [[Flåmsbana]].<ref name="a255"/>

Kommunene Voss og Granvin ønsket å bruke traséen til gang- og sykkelvei, og NSB kansellerte derfor planene sine. Rivingen av jernbanen startet 10. desember 1991. Sporet mellom Voss og Palmafoss godsterminal (3,39&nbsp;km) ble bevart som et sidespor, for å betjene Voss sementfabrikk.<ref name="a257" /> To av type 64-togene har blitt bevart av [[Norsk Jernbaneklubb]] og brukt som museumstog på [[gamle Vossebanen]] i Bergen.<ref name="a256">[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 256]]</ref> Siden 2014 er de eid av selskapet Norsk Transport AS, som hovedsakelig driver med bevaring av gammelt elektrisk jernbanemateriell.<ref name="mdb-type64" />

Strekningen mellom Skjervet og Nesheim ble 2004 vurdert vernet, med den innskrenkning at banelegemet ville bli ødelagt gjennom omleggingen av riksveien og dermed tapt for kulturminnevernet.<ref>{{Kilde www|ref = |url = http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/154871/09TU09368_ocr_red.pdf?sequence=3 |tittel = Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, del II: Objekter og miljøer |besøksdato = 2015-01-05 |utgiver = [[Jernbaneverket]] |dato = 2004-03-23
 |format = PDF |side = 55 }}</ref> Veien ble imidlertid lagt i [[Tunsbergtunnelen|tunnel]] slik at banelegemet er intakt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lars Magnar rettet ut kommunens svingete tunnelforslag i siste øyeblikk. Sparte 125 millioner kroner|avis=Teknisk Ukeblad Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/lars-magnar-rettet-ut-kommunens-svingete-tunnelforslag-i-siste-oyeblikk-sparte-125-millioner-kroner/365455|besøksdato=2017-07-30|etternavn=|fornavn=|dato=22. des. 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

I 2016 ble det etablert en beredskapsterminal for Bergensbanens godstrafikk på [[Palmafoss stoppested|Palmafoss godsterminal]]. I forbindelse med etableringen ble sporet totalfornyet og oppgradert mellom Palmafoss og Voss.<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2016/bygger-beredskapsterminaler-for-godstrafikken/ |tittel = Bygger beredskapsterminaler for godstrafikken |besøksdato = 2017-07-22 |utgiver = [[Jernbaneverket]] |dato = 2016-08-15 |arkiv-dato = 2017-07-29 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170729232814/http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2016/bygger-beredskapsterminaler-for-godstrafikken/ |url-status = yes }}</ref> Kontaktledningsanlegget er fjernet.