Redigerer Haraldskvedet (avsnitt)

== Haraldskvedet om norrøn tro ==
Haraldskvedet gir innblikk i norrøn tro og religiøs praksis:
* En valkyrje er sentral i kvadet. Det er en overnaturlig kvinne som forstår fuglespråk som leder samtalen med en ravn om krigerne. Dette speiler norrøne forestillinger om valkyrier som Odins sendebud som velger hvem som skal falle i kamp.
* Flere steder vises direkte tilknytning til Odin. De falne i Hafrsfjord-slaget er "viet til den enøyde guden" (vers 12), altså Odin. Han beskrives som den bor i Friggs favn. Ravnene presenteres som "ørnens edsbror". Begge er åtselfugler knyttet til Odin. Hele rammen med ravner som forteller om kamp peker mot Odins to ravner Hugin og Munin
* I vers 6 nevnes at Harald vil "drive Frøys lek". Det er en omskrivning for kamp. Dette viser hvordan krigshandlinger ble sett i sammenheng med fruktbarhetsguden Frøy.
* Kvadet nevner at Harald vil "holde julegilde ute under åpen himmel" (vers 6). Det viser at julefeiringen var en tradisjon i førkristne Norge, trolig knyttet til [[midtvinterblot|midtvinterblotet]].

Samlet gir kvadet et bilde av en levende religiøs praksis der guder, valkyrier og overnaturlige vesener var integrert i forståelsen av krig, død og kongelig legitimitet.