Redigerer Haraldshaugen (avsnitt)

=== Gjenreising av monumentet ===
[[File:Haugesund - no-nb digifoto 20140515 00069 NB NS NM 01043.jpg|thumb|Steinkorset på Krosshaug ved Haraldshaugen ble reist i tidlig kristen tid, kanskje som minnesmerke over kong Harald Hårfagres eldste sønn, kong [[Eirik Blodøks]] som døde i England.<ref>[http://www.fornminner.no/Fylkeskommunen/08-Haraldshaugen%20og%20Krosshaug/haraldshaugen.htm fornminner.no om Haraldshaugen] {{Wayback|url=http://www.fornminner.no/Fylkeskommunen/08-Haraldshaugen%20og%20Krosshaug/haraldshaugen.htm |date=20150924014657 }}</ref>{{Byline|[[Narve Skarpmoen]] / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[File:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-16.jpg|thumb|Tegning av Haraldshaugen i ''Nordiska taflor'' utgitt av Albert Bonnier 1875{{Byline|type=Kilde|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[fil:1266. Haraldsstøtten av Christie - NB bldsa OTO0432 A (cropped).jpg|thumb|Haraldsstøtten trolig fotografert på 1870-tallet. {{Byline|[[Ole Tobias Olsen]] / Nasjonalbiblioteket}}]]
[[File:Haugesund, Haraldshaugen - no-nb digifoto 20150121 00152 NB MIT FNR 19554.jpg|thumb|Haraldshaugen tidlig på 1960-tallet. {{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[File:Haraldshaugen Lunar Eclipse.jpg|thumb|Haraldshaugen under [[måneformørkelse]]n 20. desember 2010]]
[[File:Haraldstøtten Haugesund HDR.jpg|thumb|Haraldstøtten på Haraldshaugen{{Byline|Ronny A. Økland, 2012}}]]
I [[1862]] tok [[Fortidsminneforeningen|Foreningen for norske Fortidsminnesmerkers bevaring]] kontakt med magistraten i Haugesund. Ønsket var å ta ordentlig vare på de formodede gravhellene, å reparere og gjenreise steinkorset som hadde stått bortenfor, og å sikre den gamle kirketomten. Foreningen for norske Fortidsminnesmerkers bevaring og magistraten samlet sammen midler til å kjøpe området for 70 spesiedaler, hvorav 28 kom fra Foreningen for norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Formann for foreningen var nettopp Nicolay Nicolaysen. Men det var mange som syntes dette var langt fra tilstrekkelig. En komite av framstående haugesundere appellerte til landsmenn hjemme og ute om å gi et bidrag til reising av et monument over Harald Hårfagre, og at dette skulle reises på ruinene av hans grav til 1000-årsjubileet for slaget i Hafrsfjord. Aksjonen ble støttet av Regjeringen, Stortinget, kongehuset og Foreningen for norske Fortidsminnesmerkers bevaring.

Christian Christie fikk oppdraget med å tegne monumentet, det ble et storslagent konsept, og prisen ble deretter. Budsjettet var på fem tusen spesiedaler, og da var ikke hogging og transport av «fylkessteinene» medregnet, for det var det forutsatt at distriktene skulle betale selv. Alle gode støttespillere til tross, så gikk innsamlingen tregt. Til slutt ble det klart at på denne måten ville monumentet ikke stå klart til jubileet, og komiteen måtte gå til Stortinget for å få ekstrabevilgning til restbeløpet. Bevilgningen kom, selv om den satt et stykke inne. [[Søren Jaabæk]] og fire andre bonderepresentanter stemte hardnakket imot. De nektet å gi penger til monument over en konge som hadde tatt odelen fra bøndene!

Monumentet ble avduket ved stor festivitas den 18. juli 1872, i nærvær av kronprins Oscar (den senere [[Oscar II]]), førstestatsråd [[Frederik Stang]], stortingspresident Kildal og en sverm av andre framstående personer, foruten 20 000 tilreisende og gjester. Haugesund hadde den gang fire tusen innbyggere, og man kan undres hvordan det var fysisk mulig å motta så mange mennesker! Kronprins Oscar bodde på [[DS Hansteen]] i forbindelse med avdukingen.

Etter dette er 18. juli blitt stående som selve Hafrsfjorddagen, og mange har vært overbevist om at dette virkelig var årsdagen for slaget. Blant annet gjorde stadig [[Vidkun Quisling]] et nummer ut av at han var født på «årsdagen for Norges samling». I virkeligheten gir sagaene ingen antydninger om datoen, ikke engang hvilken årstid er angitt. Avdukingen skjedde den dagen rett og slett fordi det tilfeldigvis passet kronprinsen best den datoen.