Redigerer Harald Blåtann (avsnitt)

== Harald Blåtanns død ==
Flere kilder hevder at hans sønn erobret kongsmakten fra sin gamle far. En av kildene er Snorre Sturlasson i ''Heimskringla'' som skriver:<ref>Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', side 147. Gyldendal 1979.</ref>
:''«Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge over Danmark.»

Harald Blåtann døde den [[1. november]] i enten [[985]] eller året etter. Det er svært usikkert om han faktisk ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]].<ref>{{Kilde www |url=https://roskildedomkirke.dk/besoeg/kongegrave/kongegravenes-historie |tittel=Harald Blåtanns grav, ''Kongegravenes historie |besøksdato=2022-12-09 |arkiv-dato=2019-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190815115152/https://roskildedomkirke.dk/besoeg/kongegrave/kongegravenes-historie |url-status=yes }}</ref> [[Adam av Bremen]] beretter at hæren tok den døde Harald Blåtann til Roskilde etter hans død i «Jomsborg» (trolig [[Wolin]] ved [[Oder]]s utløp i våre dagers [[Polen]]). Angivelig skulle han begraves i den Trefoldighetskirken det ble sagt at han hadde fått reist. I så fall må den ha ligget på tomten der Roskilde domkirke står i dag, men noen slik kirke er aldri blitt påvist.<ref>Michael Andersen: «Slaverne i Roskilde» (s. 28), seminaret ''Venderne og Danmark'', [[Odense]] 2000</ref>