Redigerer Hans Adolph Brorson (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:Ribe Domkirke (Esbjerg Kommune).ajb.jpg|thumb|right|Ribe domkirke med statuen av Brorson foran.]]
Brorsons embedsførsel ble i sin tid gjenstand for sterke angrep, men seinere opplysninger sier den var upåklagelig og velsignelsesrik. Han var en nidkjær tilsynsmann overfor prestene i sitt utstrakte stift. Til tider var han streng og myndig, men ikke mindre hensynsfull og kjærlig. Han skal ha hatt et våkent øye for det kirkelige liv i menighetene, ungdommens undervisning og bispeembedets verdslige forretninger. 

Samtidig fortelles det at hans [[preken]]er i domkirken alltid samlet tallrike tilhørere, og mange kom langveisfra for å kunne delta i gudstjenesten. Selv slet han med tungsinn og i sine senere år også med sykdom. Likevel utførte han til det siste sine embedsplikter, hvis ikke sykdom gjorde det umulig for ham. Brorson var gift to ganger: Etter sin første hustrus død i [[1741]] giftet han seg med prestedatteren Johanne Christiane Riese fra Agerskov, datter av prost Riese. 

Brorson ble far til seksten barn i alt, men syv av dem døde i oppveksten.<ref>[https://nms.no/nyhet/hans-adolph-brorsons-liv-og-virke/ Brorsons barn]</ref> Helst ville han bare vandre omkring i marsklandet med milevidt utsyn over enger med lerkesang og beitende kveg. Hans eldste sønn, Nicolai, ble rammet av [[psykose|sinnssykdom]] i 11-årsalderen og fikk raserianfall der han ødela alt rundt seg. For å kunne ha sønnen hjemme på prestegården, fikk Brorson laget et solid jernbur, og når sønnen merket et anfall nærme seg, gikk han selv inn i buret og stengte døren bak seg. Så kunne faren låse opp og slippe ham ut når han var falt til ro.<ref>Gorm Benzon: ''Vore gamle kirker og klostre'' (s. 108)</ref> Det er de som mener at salmen «[[Den store hvite flokk å se]]» er inspirert av sønnens skjebne; særlig linjen ''her gikk de under stor forakt/men se dem nå, i deres prakt''.

I [[1760]] var det hundreårsfest for innføring av [[eneveldet]] i Danmark-Norge, og ved den anledning ble han kreert til doktor i teologi. 

Brorson døde 3. juni 1764, 70 år gammel. Han ble begravet i [[Ribe domkirke]], hvor det ble murt inn en minnetavle 100 år etter hans død.