Redigerer
Hans Adolph Brorson
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Ettermæle == [[Fil:Ribe Domkirke (Esbjerg Kommune).ajb.jpg|thumb|right|Ribe domkirke med statuen av Brorson foran.]] Brorsons embedsførsel ble i sin tid gjenstand for sterke angrep, men seinere opplysninger sier den var upåklagelig og velsignelsesrik. Han var en nidkjær tilsynsmann overfor prestene i sitt utstrakte stift. Til tider var han streng og myndig, men ikke mindre hensynsfull og kjærlig. Han skal ha hatt et våkent øye for det kirkelige liv i menighetene, ungdommens undervisning og bispeembedets verdslige forretninger. Samtidig fortelles det at hans [[preken]]er i domkirken alltid samlet tallrike tilhørere, og mange kom langveisfra for å kunne delta i gudstjenesten. Selv slet han med tungsinn og i sine senere år også med sykdom. Likevel utførte han til det siste sine embedsplikter, hvis ikke sykdom gjorde det umulig for ham. Brorson var gift to ganger: Etter sin første hustrus død i [[1741]] giftet han seg med prestedatteren Johanne Christiane Riese fra Agerskov, datter av prost Riese. Brorson ble far til seksten barn i alt, men syv av dem døde i oppveksten.<ref>[https://nms.no/nyhet/hans-adolph-brorsons-liv-og-virke/ Brorsons barn]</ref> Helst ville han bare vandre omkring i marsklandet med milevidt utsyn over enger med lerkesang og beitende kveg. Hans eldste sønn, Nicolai, ble rammet av [[psykose|sinnssykdom]] i 11-årsalderen og fikk raserianfall der han ødela alt rundt seg. For å kunne ha sønnen hjemme på prestegården, fikk Brorson laget et solid jernbur, og når sønnen merket et anfall nærme seg, gikk han selv inn i buret og stengte døren bak seg. Så kunne faren låse opp og slippe ham ut når han var falt til ro.<ref>Gorm Benzon: ''Vore gamle kirker og klostre'' (s. 108)</ref> Det er de som mener at salmen «[[Den store hvite flokk å se]]» er inspirert av sønnens skjebne; særlig linjen ''her gikk de under stor forakt/men se dem nå, i deres prakt''. I [[1760]] var det hundreårsfest for innføring av [[eneveldet]] i Danmark-Norge, og ved den anledning ble han kreert til doktor i teologi. Brorson døde 3. juni 1764, 70 år gammel. Han ble begravet i [[Ribe domkirke]], hvor det ble murt inn en minnetavle 100 år etter hans død.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon