Redigerer Halldis Moren Vesaas (avsnitt)

=== Sakprosa ===
Hennes sakprosa omfatter over 120 artikler, reisebrev, bokanmeldelser, intervju, introduksjoner osv.<ref>Hovedkilde til dette avsnittet er [[Ottar Grepstad]]s artikkel «Essayistens omtenksame regi» i ''Festskriftet'', 1987.</ref><ref>Kilde til bibliografiske opplysninger er for det meste ''Maj Høglos'' omfattende og velordnede bibliografi i festskriftet.</ref> Hun debuterte som nevnt 9 år gammel i ''[[Norsk barneblad]],'' og skrev noen flere artikler i bladet og dets julehefte ''Joletre''. Hennes første artikkel for et voksent publikum var «Paaskedag i Marseille» i avisen ''[[Den 17de Mai]]'' i 1930. Hun skrev sporadisk for flere tidsskrift, og forholdsvis regelmessig for blant annet [[Syn og Segn]] og [[Urd]]. Hun var litteraturkritiker for [[Dagbladet]] 1967–69, og redaktør for [[Samtiden]] 1980–81.

Det største delen av artiklene faller i de tre kategoriene Om nordisk litteratur, Om kvinner og Om nynorsk.

Vesaas' sakprosa er på samme måte som lyrikken sprunget ut fra personlige erfaringer. Blant hennes beste artikler står artikler om forfattere som står henne nær, enten personlig eller som litterære forbilder, eller begge deler: [[Edith Södergran]], [[Karin Boye]], [[Solveig von Schoultz]], [[Stig Dagerman]], [[Inge Krokann]], [[Tor Jonsson]], [[Einar Skjæraasen]] og [[Åsmund Sveen]]. Det er påtagelig at Vesaas behandler [[selvmord]]ets gåte i omtalen av både Boye, Jonsson og Dagerman. I disse tekstene viser hun en balanse mellom empati med det utbrente livet og sin egen forpliktelse til livsansvar og livslyst.

I en særklasse står selvsagt de aller nærmeste forfatterne hun skriver om: faren [[Sven Moren|Sven]] og ektemannen [[Tarjei Vesaas|Tarjei]]. Den private, men ikke ukritiske minneboka ''Sven Moren og heimen hans'' (1951) ble skrevet etter ønske fra Aschehoug forlag, som i disse årene ga ut en serie ''små forfatterportretter''. De tre artikkelportrettene av ektemannen er alle skrevet på bestilling: Først til 50-årsjubileumsheftet av [[Syn og Segn]], i 1947, deretter til [[Det Norske Studentersamfund]]s hyllingsbok i 1964 og sist en kort artikkel til ''Årbok for Telemark'' 1967.<ref>Alle tre portrettene er gjenopptrykt i ''Livet verdt''.</ref>
I en særklasse i norsk biografilitteratur står de to minnebøkene ''I Midtbøs bakkar'' (1974) og ''Båten om dagen'' (1976)<ref>Begge boktitlene viser til verk av Tarjei, den første er tittelen på et dikt fra 1953; den andre er en vri på tittelen på hans erindringsbok ''Båten om kvelden'' (1968).</ref>,
hvor hun både er personlig og direkte. Hun forteller<ref>Hun kommenterer biografiene i samtalen med Knut Faldbakken, i innledningen til ''Dikt i samling'', 1977</ref>
at et mål med biografiene var å ta livet av mytene om «den overjordiske idyll fullstendig hevet over ektepars vanlige strev og sorge, et opphøyet liv trygt i [[Elfenbenstårn|elfenbenstårnet]] oppe i fjellbygda».

Som antologiredaktør og oversetter skrev hun korte introduksjoner til flere forfattere.