Redigerer Halikarnassos (avsnitt)

== Arkeologi ==
[[Fil:Plan Halicarnasse.jpg|miniatyr|right|300px|Plan over
Halikarnassos, ca. 350 f.Kr.<br/>1. Bymur<br/>2.
Byporten mot Myndos<br/>3. Torget<br/>4.
Mausoleet<br/>5. Hovedhavnen<br/>6. Mausollos kongelige
palass<br/>7. Krigshavnen<br/>8. Emporion (åpen
handelshavn)<br/>9. Teater<br/>10. Arestempelet]]
Stedet for den antikke byen er dag delvis dekket av den moderne tyrkiske byen [[Bodrum]], men de antikken bymurene kan fortsatt bli sporet hele vegen rundt, og lokaliseringen av flere av templene, teateret og andre offentlige bygninger kan bli fastlagt med sikkerhet.

Fra [[1856]] begynte engelskmannen [[Charles Thomas Newton]] omfattende utgravninger og undersøkelser i Halikarnassos. Hans hensikt var først og fremst å gjenfinne levninger av mausoleet, men avdekket i tillegg de viktigste punktene i den antikke byens topografi. Han slo fast at mausoleet besto av fem deler — et fundament eller podium, et ''pteron'' (begrepet ble benyttet av [[Plinius den eldre]]) eller innhegning av søyler, en pyramide, en sokkel og stridsvogngruppe. Fundamentet var bygd av blokker av grønnstein, bekledd med [[marmor]] og dekket med utskjæringer av [[ku]]er. Rundt denne var det antagelig statuegrupper. Pteron besto av, i henhold til Plinius' beskrivelse, av 36 [[Jonisk søyleorden|joniske søyler]] som lukket inn en kvadratisk ''cena''. Mellom søylene sto antagelig enkeltstående statuer. Fra de deler som har blitt gjenfunnet, synes det som om hovedfrisen av pteron representerte kamper mellom grekere og [[amasone]]r. I tillegg var det også mange fragmenter i legemestore skulpturer av dyr, ryttere og lignende som antagelig tilhørte [[fronton]]. Over pteron steg pyramiden, opprettet med 24 trinn til en [[pidestall]] som ble toppet med en skulpturgruppe av en stridsvogn og med Mausollos og en hjelper. I [[British Museum]] finnes det en statue av hva som antas å forestille Mausollos, og som kan gi et inntrykk av deler av skulpturgruppen.

Den romerske forfatteren [[Vitruvius]] sammenlignet byens form med den halvsirkelformede tilskuerplassen i et gresk teater. Havnen, som åpner seg sørover, går som en bue inn mot byens sentrum. På venstre side går et berg opp fra vannet og på østsiden den lille øya Zephyria, som allerede i [[Det romerske keiserriket|romersk keisertid]] var blitt landfast. I nærheten av denne anla Mausollos en liten, stengt krigshavn som bare kunne erobres fra hans festningspalass som ble oppført rett ved på en høyde på øya. Av krigshavnens gamle molo finnes ennå noe bevart.

Forsvarsmuren rundt byen hadde en også en form som en halvsirkel hvorfra det med hensyn til terrenget skjøt ut en tunge mot nord. Inntil havnen lå torget, og nord for den, omtrent halvveis oppfor, lå restene av mausoleet. Enda lengre nord på en stor terrasse med tunge støttesøyler ligger grunnen for et jonisk tempel for Ares. I tempelet fantes det et tempelbilde i [[akrolitt]].<ref>Akrolitt: antikk gudestatue med hode, hender og føtter i marmor, men kropp i tre</ref> Den er både tilskrevet henholdsvis [[Leochares]] og [[Timotheos]]. Videre finnes rester av et teater, en søylehall som i henhold til en innskrift var tilegnet «Apollon og kong Ptolemaios», romerske villaer, tempel for [[Demeter]], [[Persefone]] og andre. Vegene fra Halikarnassos som gikk til de nærmeste store byene, Myndos i vest og Mylasa i nordøst, er ennå synbare.