Redigerer Hadeland Bergverksmuseum (avsnitt)

== Skarn ==
Mineralene som tidligere ble drevet ut på Nyseter, Skjerpemyr, Kalkovnen, Østhagan og Karlstjern forekommer i [[skarn]]soner.

Skarn er dannet i kontaktsoner mellom bergart[[smelte]]r og [[karbonat]]bergarter. Mer nøyaktig kan vi si at skarn blir dannet ved at varme gasser og væsker tilhørende bergartsmelter (granitt) trenger inn i karbonatbergarter (kalkstein) og dermed omdanner dem. Skarn er opprinnelig en [[tysk]] betegnelse for bergarter som ikke hadde noen betydning for bergverksdriften. I dag brukes gjerne uttrykket om kalkbergarter som er omdannet ved [[kontaktmetamorfose]] til kalk[[silikat]]bergarter.

I tillegg til malmmineralene, finnes det som regel silikatmineraler som granat, vesuvianitt, skapolitt, epidot, pyroksen/amfibol m.m. i skarnsoner. Skjerpemyr har blitt kjent blant mineralsamlere for de store mengder andradittkrystaller (=granat) samt andre mineraler som ble funnet her.<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/loc-14377.html|title=Skjerpemyr Mine|publisher=Mindat.org}}</ref>

I tillegg til den rent temperaturavhengige omvandlingen, kan andre ting virke inn. [[Magma]] som avkjøles kan inneholde vann. Vannet har oppløst slikt som for eksempel [[svovel]], jern, sink, bly og kobber. Vannet med de oppløste elementene trenger gjerne inn i sidebergartene og feller der ut malmmineraler som sinkblende, svovelkis, [[blyglans]], kobberkis, [[magnetitt]] og [[hematitt]]. Malmmineralene finnes gjerne i en parallell sone langs kontakten mellom magmaen og kalkbergarten, eventuelt som uregelmessige soner langs sprekker i kalkbergarten. Denne typen mineralisering kalles [[hydrotermal]], og den forekommer gjerne i tilknytning til skarnmineraliseringer, men kan også forekomme separat.
 
Sidebergarter kan kjemisk styre mineraliseringen av mineralene oppløst i vannet. Ofte er vannløsningene sure. Når de [[syre|sure løsningene]] kommer i kontakt med kalksteinen, løses denne opp. Den kjemiske reaksjonen medfører at løsningen da blir mindre sur. Løseligheten til de forskjellige elementene er ofte avhengig av [[pH]]-graden, og dersom den endrer seg, kan elementene [[utfelling|felles ut]] som mineraler i hulrom som er igjen etter den oppløste [[kalsitt]]en.

Bergarter som [[hornfels]] er relativt upåvirket av denne typen sure [[løsning (kjemi)|løsning]]er, mens marmor og karbonatdominerte bergarter kan bli kraftig omvandlet. Sidebergarter kan også inneholde vann, som under oppvarming løser opp elementer fra sine nærmeste omgivelser, og av og til blande seg med vannet fra magmaen. Selv blandingen kan medføre felling av mineraler. Dette vannet kan også trenge inn i den nå størknede bergarten, og forårsake mineraliseringer i denne.

Alder på mineraliseringene i Gruaområdet er bestemt til ca. 260 millioner år (Pb/Pb) for Skjerpemyr, ca. 250 millioner år (Pb/Pb) for Grua, og ca. 240 millioner år (Pb/Pb) for Mutta. En senere periode med mineraliseringer i Gruaområdet er ca. 230 millioner år (K/Ar).