Redigerer Haakon Lie (avsnitt)

=== Gjenoppbygningen ===
[[Fil:AP får gaver fra USA 1947.jpg|thumb|Overrekkelse av USA-gavepakker til Det norske Arbeiderparti i mars 1947. I venstre bildekant Haakon Lie, i mørkest dress [[Martin Tranmæl]], på veggen i høyre bildekant en plakat med bilde av [[Einar Gerhardsen]].<br><small>Foto: Leif Ørnelund, [[Oslo Museum]]</small>]]
Den 20. juni 1945 returnerte Lie til Norge, og under landsmøtet i Arbeiderpartiet samme år ble han valgt til partisekretær. Mens Gerhardsen ble partiformann og statsminister, og gradvis tok sin rolle som «[[landsfader]]»,<ref>{{Kilde avis|url=http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article561221.ece|tittel=Gratulerer, kjære landsmann!|besøksdato=2007-12-18|forfatter=Bjørn Talen|utgivelsesdato=1987-05-09|avis=[[Aftenposten]]}}</ref> tok Lie oppgaven med å utkjempe tøff politisk strid og meisle ut den politiske strategien internt i partiet. Han sloss for upopulære økninger{{tr}} av forsvarsbudsjettet i de trange kårene folk opplevde i rasjoneringstiden, og støttet forslaget om utvidelse av førstegangs&shy;tjenesten fra 12 til 18 måneder. Lie ledet også arbeidet med partiets overordnede strategi for samfunnsutviklingen, som ledet fram til det reformistiske prinsipprogrammet «Grunnsyn og retningslinjer» i 1949 – ti år før de tyske [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratene]] forlot marxismen med sitt Godesbergprogram.

Mens [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-leder [[Konrad Nordahl]] sørget for fagbevegelsens støtte, sikret Lie parti&shy;organisasjonens støtte til firemannsgruppen som i regjeringen meislet ut samfunnsreformer på hvert sitt felt – [[Einar Gerhardsen]] med overordnet ansvar som parti- og regjeringssjef, [[Erik Brofoss]]' økonomiske reformarbeid som finansminister, utenriksminister [[Halvard Lange]]s arbeid for vestlig allianse&shy;tilknytning i [[NATO]], og sist, men ikke minst [[Jens Christian Hauge]]s arbeid for å styrke det militære forsvaret. Motstanderne internt var venstrefløyen av tidligere [[Mot Dag]]-medlemmer–[[Trond Hegna]], [[Brynjulf Bull]], [[Trygve Bull]], [[Arne Ording]], [[Torolf Elster]] og [[Karl Evang]].

Haakon Lie la sjelden skjul på hva han mente men talte ofte rett ut,<ref>Trygve Bull, ''For å si det som det var'', Cappelen 1980, side 194–195.</ref> kanskje derfor var hans motstandere ikke utvetydig negative til valget av Lie som partisekretær: Trygve Bull hadde kjent Lie siden guttedagene og var sekretær for programarbeidet i 1949, han var mindre bekymret for å få Lie på toppen av parti&shy;organisasjonen. Arne Ording på den annen side karakteriserte den påtroppende partisekretæren som «en komplett hysteriker».<ref>Trygve Bull, ''For å si det som det var'', Cappelen 1980, side 168–169.</ref> I tiden etter nederlaget i EF-avstemningen pekte Lie en stund på [[Senterpartiet]] som politisk hovedmotstander, partiet for klassen som «eier matrikulert jord» og som «hadde fått et nakketak både på forbrukerne og stortinget».<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 419 og 23.</ref>

Som leder av partiorganisasjonen og valgkampanjene bidro Lie på sin front til å sikre Arbeiderpartiets dominerende stilling gjennom valgseire og absolutt parlamentarisk flertall i [[Stortingsvalget 1945|1945]], [[Stortingsvalget 1949|1949]], [[Stortingsvalget 1953|1953]] og [[Stortingsvalget 1957|1957]].<ref name="Bjørlo3">{{Kilde www|url=http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie03.htm|tittel=Et bål av vilje: Haakon Lie–et portrett (side 3)|besøksdato=2007-12-15|forfatter=Stein Bjørlo|utgivelsesdato=2005|utgiver=Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek|arkiv-dato=2007-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071223042500/http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie03.htm|url-status=død}}</ref> Bare Gerhardsen og Lie selv kom til å overleve politisk gjennom hele denne sammenhengende regjerings&shy;perioden for partiet.

Gjennom «Grunnsyn og retningslinjer» støttet partiet opp om en pragmatisk gjenoppbygning av landet i spissen for landets næringsliv, hvor privat versus offentlig eierskap av industrien ble et praktisk snarere enn et ideologisk spørsmål. De store politiske samfunnsvalgene ble vellykket ved at landet opplevde en enestående vekst og forholdene for arbeiderklassen ble bedret i hans periode.<ref name="Bjørlo3"/> Lie bidro riktignok til å føre den økonomiske gjenreisingsplanen «[[Blåboka]]» i pennen i [[London]] under krigen, men hadde begrenset interesse for økonomisk teori og politikk.

Lie betonte selv de forsvars- og sikkerhets&shy;politiske konfliktene som retningsgivende, både som bakgrunn for Gerhardsens regjeringspause 1951–54, og for konfliktene mellom regjeringsapparat og stortingsgruppe.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 50–59.</ref> Spørsmål som utvilsomt har grepet mer direkte inn i folks liv – som rasjoneringen og renteøkningen i 1954 – la han lite eller ingen vekt på i sin oppsummering av partiets indre liv og utvikling.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975.</ref>