Redigerer Høytorp fort (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
=== Kampene i 1940 ===
Under [[Kampene i Østfold, april 1940|kampene i Østfold]] kom Høytorp fort til å spille en betydelig rolle. Fortet var i begynnelsen av april bemannet med 70 soldater, 12 befal og fem håndverkere.

Det begynte allerede om morgenen 9. april. Kommandanten, [[oberstløytnant]] [[Lauritz Rodtwitt]], ble tidlig om morgenen varslet om kampene i [[Oslofjorden]]. Han beordret da fortets tre luftvernmitraljøser satt opp på Vestre høyde. Det skulle vise seg at flyene med den tyske invasjonsstyrken som var planlagt landsatt på [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu]] var blitt dirigert inn over Østfold. Antakelig regnet man denne ruten som sikrere enn å gå rett inn over [[Oslofjorden]]. De tyske [[Junkers Ju 52|Ju-52]] transportflyene kom i lav høyde sørfra – rett over Høytorp fort. Mitraljøsebetjeningene skjøt alt de maktet, og det ble observert treff på flere fly, men ingen ble skutt ned.

Omtrent samtidig med dette begynte de første frivillige å melde seg ved fortet. Etter hvert skulle det bli flere hundre av dem. Blant disse var det folk som hadde avtjent verneplikt ved fortet og som hadde fått opplæring på tårnkanonene. Batterioffiserene var derfor spesielt oppmerksomme for kjente fjes og tok dem til side som kanonbetjening. Allerede på kvelden 9. april var det etablert dobbelt sett betjening til hovedbatteriet.

Tidlig om morgenen den 13. april klarte tyskerne å ta seg over [[Glomma]] og de greide snart å nedkjempe forsvarsstillingene ved Fossum bro. Deretter fortsatte de framrykkingen mot Askim og videre østover. Omtrent klokken 14.00 ba sjefen for Askim-detasjementet om artilleristøtte fra Høytorp fort. 12&nbsp;cm kanonene ga da flere lag ild mot de framrykkende tyske styrkene. Ved 15.30-tiden brøt telefonnettet vest for Mysen sammen. Fortet fortsatte da å gi ild mot punkter på [[fylkesvei 128|Askimveien]] for å hindre den tyske framrykkingen.

På ettermiddagen den 13. april kom ordren om at den motoriserte 12&nbsp;cm haubitsbataljonen skulle trekkes ut av kampene og sendes til Sverige. 460 mann ble da sendt østover, de fleste av disse var tatt fra besetningen på Høytorp fort. 350 mann ble igjen, men de var rent for få til å bemanne nærforsvarsstillingene. Oberstløytnant Rodtwitt fikk imidlertid ordre om å holde fortet mot de framrykkende tyskerne og dekke opp for den videre evakueringen av norske styrker østover.

Ut mot kveldingen ble det rapportert at det var hørt tyske kommandorop nede fra området ved [[Momarken]]. Da klokken var blitt 20.00 begynte fortet å komme under direkte beskytning, først med håndvåpen og maskingevær, etter hvert også med [[bombekaster]]e og artilleri. Fortet var da fullstendig omringet og beleiret. Rodtwitt trakk besetningen inn i reduiten og satset på å holde den mot direkte angrep. Gjennom natten og morgenen 14. april var fortet utsatt for flere kraftige tyske stormangrep, men de klarte å avvise dem.

Ut over formiddagen ble det meldt om lite ammunisjon. Omtrent kl. 13.00 ringte Rodtwitt til [[Ørje]] for å forhøre seg om situasjonen. Han fikk da opplyst at det sto nå ingen norske styrker på vestsiden av [[Haldenvassdraget]]; alle var nå på marsj mot grensen. Klokken 13.30 innkalte han til krigsråd. Man fant at besetningen hadde utført den oppgaven de hadde fått ordre om. Det ble vedtatt å overgi fortet. Det skjedde kl. 14.16 den 14. april. De norske soldatene ble holdt på fortet som krigsfanger, de fleste fikk dra hjem igjen i slutten av april.

Én nordmann, gårdbruker Thorer Homstvedt Skaarer, født 17. august 1912, fra Eidsberg, ble såret under kampene og brakt inn til Réduitens sykestue. Han døde av skadene 14. april på Mysen sykestue og ble gravlagt ved [[Hærland kirke]]. Det foreligger ingen sikre tyske tapstall.
<gallery>
Rodtwitt.jpg|Oberstløytnant Lauritz Rodtwitt.
Korridor 02.jpg|Underjordiske ganger i reduiten.
</gallery>

=== Fortet under okkupasjonen ===
Høytorp fort ble overtatt av [[Wehrmacht]]. Bygningsmassen ble brukt som [[rekonvalesenthjem|rekonvalesentleir]] for sårede soldater, og det ble bygget fire «tyskerbrakker» og ny vaktstue nede ved Momarken. Selve fortet var av liten interesse for tyskerne. Det ble snart ribbet for strategiske metaller, som [[kobber]] og [[messing]]. Tårnkanonene ble i 1942/43 pigget løs og sendt til kystfort på Vestlandet. 12&nbsp;cm kanonene kom til [[Eigerøya]], 7,5&nbsp;cm kanonene til Storøy utenfor [[Haugesund]]. Høsten 1944 ble fortet ribbet for alt av metall; ovner, ståldører, vindusskodder og piggtrådsperringer ble fjernet og sendt til omsmelting i Tyskland.