Redigerer Høgnorsk (avsnitt)

== Mottakelse ==
Kritikere av høgnorsksynet{{hvem}} hevder ofte at høgnorsken er altfor fjern fra vanlig talemål til å kunne slå gjennom som et fullverdig skriftspråk.{{tr}} Høgnorskfolket{{hvem}} på sin side hevder at det er [[Ivar Aasen|Aasen]]-normalens typeformprinsipper som er best egnet til å avspeile det store mangfoldet av dialektvarianter som finnes i norsk talemål.{{tr}} Etter deres{{hvem}} syn har tilnærmingen til såkalt folkemål i realiteten vært en selektiv tilnærming mot bestemte dialekter og dermed gjort [[nynorsk]]en mindre samlende.{{tr}} Mens målfolk flest{{hvem}} har samlet seg bak parolen om «Snakk dialekt, skriv [[nynorsk]]»{{tr}}, har både Norskt måldyrkingslag og bladet Målmannen dessuten tatt til ord for at [[nynorsk]] på samme måten som [[bokmål]] må etableres med et eget normaltalemål og dermed bli normdannende.{{tr}}

Siden den høgnorske nynorsken er basert på [[Ivar Aasen|Aasen]]-normalen, assosieres den ofte med [[Vestlandet]] og [[Telemark]] av utenforstående.{{hvem}}{{tr}} Det er ingen statistikk på hvor mange som faktisk bruker høgnorsk til vanlig eller om høgnorskbrukere skiller seg fra andre [[nynorsk]]brukere med hensyn til for eksempel kjønn, alder og utdanning.

Etter innspill fra høgnorskbevegelsen, gjorde Norsk språkråd vedtak i 1980-åra om å gjeninnføre ubestemt entall på -a i svake hunkjønnsord som sideform.

De høgnorske tallordene ''ein'', ''tvo'', ''tri'' og ''fjore'' dukker opp i videospillene [[Pokémon X og Y]] fra 2013.