Redigerer Héloïse d'Argenteuil (avsnitt)

==Filosofisk innflytelse==
Héloïse påvirket sterkt Abélards etikk, teologi og kjærlighetsfilosofi.<ref>Clanchy, Michael. ''Abelard: A Medieval Life''. 1999.</ref><ref>Mews, Constant. ''Abelard and Heloise'' (Great Medieval Thinkers). Oxford, 2005.</ref> Som godt bevandret i [[Cicero]]s tenker og stående i hans tradisjon,<ref>McGlaughlin, Mary Martin: ''Listening to Heloise''. https://www.palgrave.com/gp/book/9780312213541 {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210414025349/https://www.palgrave.com/gp/book/9780312213541 |date=14. april 2021}}</ref> skriver Heloise om det rene vennskap og den rene uselviske kjærlighet. Hennes brev utvikler kritisk en etisk filosofi der intensjon er sentral for å bestemme den moralske korreke eller «syndige» ved en handling. Hun hevder: ''«For det er ikke gjerningen i seg selv, men intensjonen bak den, som utgjør synden. Rettferdighet veier ikke det som er gjort, men ånden gjerningen utføres i.»''<ref name="ReferenceB">McGlaughlin, Mary and Bonnie Wheeler. ''The Letters of Heloise and Abelard''.</ref> Dette perspektivet påvirket Abélards intensjonssentrerte etikk, som beskrevet i hans senere verk ''Etica (Scito Te Ipsum)'' (ca. 1140), og dermed tjene som et grunnlag for utviklingen av den [[deontologi]]ske struktur i intensjonalistisk etikk i middelalderens filosofi før Aquinas.<ref>{{cite journal |last1=Findley |first1=Brooke Heidenreich |date=2006 |title=Does the Habit Make the Nun? A Case Study of Heloise's Influence on Abelard's Ethical Philosophy |journal=Vivarium |volume=44 |issue=2/3 |pages=248–275 |doi=10.1163/156853406779159446 |jstor=41963758}}</ref>

Hun beskriver kjærligheten sin som «uskyldig», men paradoksalt nok «skyldig» for å ha forårsaket en straff (Abélards kastrering). Hun nekter å omvende seg fra sine såkalte synder, og insisterer på at Gud hadde straffet henne først etter at hun var gift og allerede hadde ved seg bort fra såkalt «synd». Hennes skrifter fremhever intensjon som nøkkelen til å identifisere om en handling er syndig/feil, samtidig som de insisterer på at hun alltid har hatt gode hensikter.<ref>Jeske, Diana. ''Wholly Guilty and Wholly Innocent''. https://blue-stocking.org.uk/2008/04/01/wholly-guilty-and-wholly-innocent/ {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210130061651/https://blue-stocking.org.uk/2008/04/01/wholly-guilty-and-wholly-innocent/ |date=30. januar 2021 }}</ref>

Héloïse skrev kritisk om ekteskapet, sammenlignet det med kontraktsfestet [[prostitusjon]], og beskrev det som forskjellig fra den «rene kjærlighet» og hengivne vennskap som det hun delte med Pierre Abélard.<ref name="Newman2014">{{cite journal |date=2014-01-23 |title=Astonishing Heloise: Review of ''The Letter Collection of Peter Abelard and Heloise edited by David Luscombe'' Oxford |url=https://www.lrb.co.uk/the-paper/v36/n02/barbara-newman/astonishing-heloise |journal=London Review of Books |volume=36 |issue=2 |author1-last=Newman |author1-first=Barbara |access-date=5. februar 2021 |archive-date=9. februar 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210209095628/https://www.lrb.co.uk/the-paper/v36/n02/barbara-newman/astonishing-heloise |url-status=live }}</ref> I sitt første brev skriver hun at hun ''«foretrakk kjærlighet fremfor ekteskap, frihet fremfor bånd.''»<ref name="FU">Fordham University. [http://www.fordham.edu/halsall/source/heloise1.asp#first "Medieval Sourcebook Heloise: Letter to Abelard."] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141129072651/http://www.fordham.edu/halsall/source/heloise1.asp#first |date=29. november 2014 }} Accessed
8. oktober 2014.</ref> Hun uttaler også: ''«Sikkert, den som denne concupiscens'' [begjærlige tilbøyelighet] ''fører inn i ekteskapet fortjener betaling i stedet for hengivenhet; for det er tydelig at hun går etter hans rikdom og ikke mannen, og er villig til å prostituere seg, hvis hun kan, for en som er rikere.''»<ref name="FU" /> Pierre Abélard gjengir selv hennes argumenter (han siterer Héloïse) i ''Historia Calamitatum''.<ref name="Newman2014" /> 

Hun skriver også kritisk om barnefødsel og barnepass, og det nesten umulige ved at søken etter viten kan sameksistere godt med foreldreskap. Héloïse foretrakk tilsynelatende det hun oppfattet som ærligheten i «sexarbeid» fremfor det hun oppfattet som «ekteskapets hykleri»: ''«Hvis betegnelsen hustru synes det helligere og mer imponerende, er betegnelsen elskerinne alltid søtere i mine ører, eller hvis du blir forlegen ved det, betegnelsen konkubine eller hore ... Gud er mitt vitne: Hvis [[keiser Augustus|Augustus]], som hersket over hele jorden, skulle ha tenkt meg verdig ekteskapets ære og gjort meg til hersker over hele verden for alltid, ville det likevel ha virket søtere og mer hederlig for meg å bli kalt hans elskerinne enn hans keiserinne.»''<ref name="ReferenceB" /> (Det latinske ordet hun valgte og som er gjengitt som «hore», ''scortum'' [fra «pungen»], er merkelig nok i middelalderens bruk en betegnelse for mannlig prostituert eller «leiegutt».)<ref name="Newman2014" /><ref>Adams. University of Koeln. ''Words for Prostitute in Latin''. http://www.rhm.uni-koeln.de/126/Adams.pdf {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210414045401/http://www.rhm.uni-koeln.de/126/Adams.pdf |date=14. april 2021 }}</ref>

I sine senere brev utvikler Héloïse sammen med ektemannen Abélard en tilnærming for kvinners virke innen religion og vitenskap og insisterer på at et kloster for kvinner skal drives med regler spesifikt tolket for å svare til kvinners behov.<ref>Levitan, William. ''Abelard and Heloise: The Letters and Other Writings''.</ref><ref>{{cite journal |last1=Griffiths |first1=Fiona J. |date=1. mars 2004 |title='Men's duty to provide for women's needs': Abelard, Heloise, and their negotiation of the cura monialium |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-medieval-history_2004-03_30_1/page/1 |journal=Journal of Medieval History |volume=30 |issue=1 |pages=1–24 |doi=10.1016/j.jmedhist.2003.12.002 |s2cid=162226996}}</ref>

Héloïse tas til inntekt som en betydelig forløper an en rekke feministiske forskere som en av de første kvinnelige lærde, og den første kvinnelige lærde i middelalderen som diskuterte ekteskap, barnefødsler og «sexarbeid» på en kritisk måte<ref>Lara, Emily. ''Heloise: The Life of an Early Feminist''. http://medium.com/@laraemily/the-life-of-an-early-feminist-df20f37f1d57 {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210414051340/https://medium.com/@laraemily/the-life-of-an-early-feminist-df20f37f1d57 |date=14. april 2021 }}</ref><ref>Chewning, SM: ''Review of Bonnie Wheeler: 'Listening to Heloise'. https://doi.org/10.17077/1536-8742.1246</ref>