Redigerer Hålogaland (avsnitt)

==Handel og skatt==

Det er havet som danner grunnlag for Hålogalands økonomiske posisjon opp igjennom århundrene. Torskefiske, sildefiske, selfangst, hvalfangst, sjøfuglfangst og sanking av egg og dun gjorde håløygene til et rikt og mektig folk. Handel med skinn og hvalrosstenner var også en viktig inntektskilde. Det fantes mange markedsplasser i Hålogaland; de mest kjente er Torgar på [[Helgeland]], Sandtorg i [[Tjeldsund]], [[Vågan]] i [[Lofoten]], [[Bjarkøy]] og [[Hillesøy]] i [[Troms]]. Håløygenes handelsveier gikk ikke bare sjøveien langs kysten, de hadde også ferdselsveier over kjølen til [[Bottenviken]], til [[Østersjøen]] og [[Øst-Europa]].

Lenger ned kan du lese om høvdingen [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]], som på slutten av 800-tallet forteller om den vel etablerte [[finneskatten]], som var så viktig i hålogalandshøvdingenes økonomi. Skatten var detaljert regulert, noe som tyder på at de enkelte høvdingene måtte ha hatt en overenskomst, selv om de var selvstendige stormenn. Grensen mellom Ottars rike og Bjarkøyriket har sannsynligvis gått ved [[Malangen]]. Denne grensen har trolig også vært satt ved politiske vedtak.

Jarleætten i Hålogaland oppstod i [[folkevandringstiden (Norge)|folkevandringstiden]], med [[Andøya]] som hovedsete. Mange av dem flytta senere til [[Lade]] i [[Trøndelag]]. Det er mulig jarleætten har hatt hånd om finneskatten på denne tiden. I begynnelsen samarbeidet de med [[Harald Hårfagre|Hårfagre]]ætten, men etter hvert oppstod det rivalisering, og jarlene slo seg sammen med danskekongen. De tapte for den norske kongemakten, noe som førte til at [[Olav den hellige]] kunne få monopol på finneskatten og handelen med [[Nord-Norge]] og [[Kvitsjøen]].

Viktigheten av denne handelen og finneskatten skriver Ottar om på 800-tallet, og vi kan også forstå det ut av kongenes behov for å besøke Nord-Norge og Kvitsjøen. [[Eirik Blodøks]], [[Harald Gråfell]] og [[Harald Hardråde]] foretok alle slike reiser. Olav den hellige finansierte også en slik reise med [[Tore Hund]] fra [[Bjarkøy]] som leder.

Etter [[slaget på Stiklestad]] tapte mange av høvdingene og jarlene gods til kongen. [[Bjarkøyætten]] kom imidlertid godt ut av det, selv etter at Tore Hund hadde vært med på å ta livet av kong Olav på Stiklestad.

Det kom en ny [[leidang]]sordning etter rikssamlingen, som sannsynligvis gikk så langt nord som til [[Finnmark]]. På 1100-tallet kan man si at Hålogaland hadde sluttet å eksistere som fristat. Nord-Norge ble en landsdel i kongeriket Norge.