Redigerer Gustav V av Sverige (avsnitt)

=== Mellomkrigsårene: kongen må akseptere parlamentarismen ===
[[Fil:Hjalmar Branting and king Gustav V.jpg|thumb|Med tiden fikk Gustav V tillit til den sosialdemokratiske partilederen Hjalmar Branting. De to hadde vært klassekamerater i Beskowska skolan]]
Dronning Victorias helse ble dårligere, og hun måtte i stadig større grad oppholde seg i utlandet. Kongeparets forhold var kjølig. Roma og Baden-Baden ble hennes andre hjem. Dronningen gikk bort i Villa Svezia i Roma 4. april 1930, og hennes legeme ble begravet i [[Riddarholmskyrkan]].

Etter første verdenskrig ble østersjøpolitikken kong Gustavs viktigste engasjement, til dels presset av kommunismens utbredelse, til dels drevet av ønsket om å innlemme [[Åland]] i Sverige. Han var også betenkt over de økonomiske følgene [[Versaillestraktaten|Versaillesfreden]] hadde fått for Tyskland, og uttrykte ved flere tilfeller sin bekymring for at dette skulle føre til [[Bolsjevik|bolsjevismens]] utbredelse. Når folkeopinionen snudde i Tyskland etter første verdenskrig, rammet dette kongen. I riksdagen truet venstresiden med [[revolusjon]] for å presse gjennom omfattende lovendringer. 

Til [[Torsten Nothin]] sa kong Gustav ved en langt senere anledning at den politiske situasjonen var så alvorlig rundt 14. november 1918 at han hadde pakket bagasjen slik at han skulle kunne ta seg raskt ut av landet dersom det var påkrevd. Den sosialdemokratiske statsministeren [[Hjalmar Branting]] løste krisen ved å innføre 8-timers arbeidsdag, og en stemmerettsreform, og deretter forklare at kravet om republikk ikke var aktuelt å innfri.<ref>Torsten Nothin, ''Hågkomster'', Natur och kultur Stockholm 1966, s.82–82</ref> I 1918 var [[parlamentarisme]]n en realitet, og monarkiet ble markant svekket.

Under [[Regjeringen Branting II|Brantings andre regjering]] ble innledningsformularet som brukes i lover forandret. Alle Sveriges lovtekster hadde til da blitt innledet med ordene «Vi Gustaf, med Guds nåde, Sveriges Götes och Vendes Konung (osv)», noe som i begynnelsen av 1920-årene ble endret til «Lag om (osv)» og «Kunglig förordning om (osv)». Dette ble tolket dithen at regjeringen hadde revolusjonære planer, og førte til høylytte protester i riksdagen. Selv hadde imidlertid kongen ikke noen innvendinger mot forandringene.<ref>Torsten Nothin, ''Hågkomster'', s.129</ref>

{{Sitat|Kärleken och rättfärdigheten, ömsesidig tilltro och sanningskär redlighet samt det sinnelag, som fruktar Gud, men intet annat i världen, behöva vinna mera makt hos oss och ibland oss|'' Gustav V, midtsommeren 1930, som menneske og konge''.}}

I 1930-årene ble Sverige rystet av den [[Den store depresjonen|økonomiske depresjonen]], som førte til at kong Gustav reduserte sin [[apanasje]] i 1931. Samme år ble [[Adolf Hitler]] og [[Joseph Goebbels|Goebbels]] nektet å holde foredrag i Stockholm. De var invitert av lederen for det svenske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet, [[Birger Furugård]].{{tr}}

Med [[radio]]ens inntog ble Gustav V den første svenske kongen som kunne tale direkte til folket, og han anvendte ofte dette mediet. En berømt tale var Nordens dag 27. oktober 1936, da han mante til samhold mellom de nordiske folkene. Året etter forbød Adolf Hitler tyskere å ta imot [[Nobelprisen]], noe som reflekterte det spente forholdet mellom Tyskland og Sverige.{{tr}} Ettersom Sverige var Tyskland militært underlegent, ble det fra svensk side lagt størst vekt på å redusere spenningen.