Redigerer Gustav Emil Holter (avsnitt)

== Enkeltarbeider ==
I 1892 laget Holter et Portræt af [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Bjørnson var såre fornøyd med prøven han fikk tilsendt fra Holter året før: 
{{Sitat|Jeg takker Dem særdeles meget for det tilsendte. Og jeg ønsker Dem meget tillykke, når De kan utføre så smukt arbeide. Bjørnstj. Bjørnson|Brevkort fra Bjørnstjerne Bjørnson til Gustav Emil Holter, 12.6.1891. Norsk Folkemuseum, Billedsamlingen. NF5952.}}
Planen var å gjengi dikteren i profil, med et dikt, og med Bjørnsons signatur gjengitt i faksimile. 
{{Sitat|Aulestad 1892, 23de mars<br />
Hr. Gustav Holter!<br />
Hos [[Axel Leverin|Leverin]] er det bæste billede av mig fra min nuværende alder. Det er halvt i profil, et stort billede. Gå, hvis De er tvilrådig, op til min søn, og la hans sikre Dem, at det er maken til det, jeg her har.<br />
Skortes det Dem noget, så skal jeg gjærne betale det. Men nu må De love mig å gjøre det utmærket og ikke la det dry' for længe, så skal jeg bli Dem en god kunde, da jeg har et utal, som jeg skylder billede.<br />
Jeg ønsker følgende værs skreven under:<br />
Norge, Norge,<br />
hytter og hus og ingen borge,<br />
blidt æller hårdt,<br />
du er vort, du er vort,<br />
du er fræmtidens land.<br />
Deres Bjørnst. B:|Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson til Gustav Emil Holter, 23.3.1892. Norsk Folkemuseum, Billedsamlingen. NF5952.}}
Men så kom Bjørnson til å omstemme seg:
{{Sitat|Kjære Holter,<br />
jeg frafaller det der med værset. Bare navnet!<br />
Men jeg vedlægger værset, om De skulde være av en annen mening.<br />
Deres ærbødige<br />
Bj: Bj:<br />
For en 50 kroner i portættet! til at begynne med!<br />
Norge, Norge,<br />
hytter og hus og ingen borge.<br />
Blidt eller hårdt,<br />
du er vort, du er vort,<br />
du er fræmtidens land.<br />
Bjørnst. Bjørnson|Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson til Gustav Emil Holter, udatert. Norsk Folkemuseum, Billedsamlingen. NF5952.}}
Platene ble trykket i Centraltrykkeriet i Kristiania.

Minst like henrykt var Fritz Thaulow over hva han fikk se av Holters arbeider:
{{Sitat|Hr Xylograf Holter!<br />
Træsnittet glædet mig meget. Tak for Deres Venlighed. Jeg finder det meget godt udført, men maa naturligvis med Dem beklage at Træsnittet ikke kunde blive større. Dersom det interesserer Dem vil jeg sige at jeg i det Hele er en Beundrer af Deres udmærkede Kunst.<br />
Med særdeles Agtelse<br />
Fritz Thaulow|Brev fra Fritz Thaulow til Gustav Emil Holter, 27.4.1887. Norsk Folkemuseum, Billedsamlingen. NF5952.}}

I sær portrettet han skar av [[Gustav Vigeland]] i helsetrøye og med skulptørhammeren i hånda førte til stor oppmerksomhet. Vigeland ville ikke ha noe med Holter å gjøre og kastet ham ned trappa fra sitt atelier, men Holter børstet av seg og banket på en gang til: ”Nå er du der igjen da?” spurte Vigeland da han åpnet døren. ”Ja, jeg vil ikke gå før jeg får sagt i hvilket ærend jeg er her,” svarte Holter. Han ville at Vigeland skulle sitte modell for ham. Det ville billedhuggeren absolutt ikke, men han må ha vært ganske imponert over motet som den godt voksne xylografen utviste og ga ham et fotografi som var tatt av ham selv i arbeidsantrekket.

Etterpå må Vigeland ha ant uråd og at hans skjebne lå i xylografens hender, for han sendte ham et brev og gjorde det klart at uansett resultat så var de begge kunstnere, og han ville aldri komme til å kommentere sitt portrett. Det var det derimot andre som gjorde. Fra direktør [[Henrik Grosch]] (1848–1929) ved [[Kunstindustrimuseet]] mottok Holter et rosende brev, hvor det ble hevdet at han med sin fremstilling av Vigeland hadde vist en ny vei for hvordan xylografikunsten kunne gripe den nye tid og fremtidens utfordringer.

Hele serien med originalfotografiet, det xylografiske tresnittet, den støpte galvanoplaten og det ferdige trykk sto utstilt i forbindelse med Gustav Emil Holters verksted i Håndverksutstillingen på [[Norsk Folkemuseum]] fra 1959 til den ble pakket ned i 1992. Fra 2000 til 2005, og våren 2009 var trestokken med Vigelands ansikt, et par stikler, falsebein og sandputen også utstilt i montre på [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] i [[Oslo]].

Norsk grafisk kunst har vel knapt utvist et høyere presisjonsnivå enn hva som ble oppnådd gjennom Gustav Emil Holters fremstilling av [[Gustav Vigeland]]. Likevel opplevde også Holter, som så mange andre dyktige xylografer, i mellomkrigsårene å måtte ta til takke som stempelskjærere og skytsengler for reklametegninger, og særlig utstilte maskiner av ulike slag, som det ikke lot seg gjøre å få liv og lys i ved rent mekanisk reproduksjon av fotografier. Så fra 1920-årene av, da sinkografien nærmest var blitt enerådende, utførte Holter for det meste tekniske saker innenfor reprobransjen; stempler og faksimiler.

Gustav Emil Holter døde på Bekkelagshøgda i 13. juni 1940, i det [[Paris]] falt for de tyske invasjonsstyrkene.