Redigerer Guptariket (avsnitt)

==Arven etter Guptariket==
Lærde fra denne perioden inkluderte [[Aryabhatta]] som det er antatt å ha kommet opp med konseptet [[null]], formulerte teorien om at [[heliosentrisme|jorden beveger seg rundt solen]] og studerte [[solformørkelse]]r og [[måneformørkelse]]r, og [[Kalidasa]] som var en stor skuespillforfatter og skrev stykker som [[Shakuntala]] som skal ha inspirert [[Johann Wolfgang von Goethe]], og markerte høydepunktet i [[sanskritlitteratur]]en.

Guptariket regnes av mange historikere som den «klassiske alder» i hinduistisk og buddhistisk kunst og litteratur. Herskerne i Guptariket var sterke tilhengere av utvikling i kunst, arkitektur, vitenskap og litteratur. Guptaene sirkulerte et stort antall [[gullmynt]]er, kalt dinarer, med deres inskripsjoner.

Denne perioden er også veldig rik på sanskritt-litteratur. Flere viktige verk ble satt sammen av velkjente forfattere som ''Mrichchakatika'' av [[Shudraka]] sammen med ''Shakuntala'', ''Kumarasambhava'' og ''Meghduta'' av [[Kalidasa]] og andre. ''Panchatantra'', dyrefablene av Vishnu Sharma og 13 skuespill av [[Bhasa]] ble også skrevet i denne perioden. Gupta-dynastiet etterlot seg et effektivt administrativt system. I fredstid var guptaenes system desentralisert hvor kun skatter fløt inn i hovedstaden Pataliputra. Men i krigstid omstrukturerte styresmakten seg og bekjempet invasjonsstyrken. Systemet var snart borte i kampene mot Huna. 

Hinduismen så en krystallisering av sine komponenter: betydelige sekteriske guddommer, tilbedelse og tempelets viktighet. Utdannelse inkluderte [[grammatikk]], [[komposisjon]], [[logikk]], [[metafysikk]], [[matematikk]], [[medisin]] og [[astronomi]]. Disse fagene ble svært spesialiserte og nådde et avansert nivå. Det indiske tallsystemet, dvs [[titallsystemet]] som brukes i dag, som noen ganger feilaktig tilskrives [[arabere|araberne]] som tok det fra India til [[Europa]] hvor det erstattet [[romertall]]ene, er en indisk oppfinnelse fra denne perioden. 

I medisin var guptaene kjent for sin etablering og beskyttelse av gratis sykehus. Og selv om fremgang i [[fysiologi]] og [[biologi]] ble hindret av religiøse innvendinger mot kontakt med døde legemer som forhindret dissekering og [[anatomi]], var indiske leger utmerkede i bruk av medisiner, [[keisersnitt]], beinbrudd og [[hudtransplantasjon]]. Indiske medisinske fremskritt ble snart adoptert i de arabiske og vestlige verdenene.