Redigerer Gudbrandsdalen (avsnitt)

===Vegetasjon===
I regnskyggen nord i dalen er det relativt stor fordampning slik at jordsmonnet tildels er saltbittert. I de tørreste områdene i Lom, Vågå, Sel og Dovre er det gjort spesielle funn av sjeldne [[lav]]arter som vokser på tørr, saltbitter jord og noen av disse finnes ikke andre steder i [[Skandinavia]]. I store deler av Norge danner [[Fjellbjørkeskog|fjellbjørken]] [[skoggrense]]n, mens i Gudbrandsdalens kontintentale klima er bjørkebeltet smalt eller mangler helt. Nord i dalen er det [[furu]] som markerer skoggrensen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=85, 88}} Varmekjære løvtrær finnes det lite av i Gudbrandsdalen. [[Sommereik]] og [[ask]] vokser nord til Ringsaker. [[Lind]] vokser nord til Ringebu, [[hassel]] finnes opp til Sør-Fron og [[alm]] nord til Sandbu. [[Hengebjørk]] trives i de tørre og varme sørvendte bakkene i dalen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=86}} [[Bergmynte]] og [[bakkemynte]] er eksempel på varmekjære arter som tåler vinterkulde og tørke og finnes nord til Lom.{{Sfn|Ramberg|1974|s=87}} [[Malurt]] vokser på tørre flater i Vågå.{{Sfn|Ramberg|1974|s=88}} Den svært giftige [[selsnepe]]n har fått navn av Selsmyrene (mellom Nord-Sel og Selsverket) der den tidligere vokste i store mengder.{{Sfn|Ramberg|1974|s=89}}