Redigerer Gubbeltåga (avsnitt)

===Omtale i oppslagsverk===
I opplysningsverket ''[[Ranens Beskrivelse]]'' fra 1834 beskrev [[Iver Ancher Heltzen]] beliggenheten til Gubbeltåga ved tre tilfeller: ''«Storfieldet fra hvilket Lønsaae Elv løber ned i Salten og Gubbelaae ned i Ranen»'',<ref name="Heltzen1834_s25"/> ''«Store Fieldet i Overgangen til Saltdalen. Fra det siste kommer Gubbelaae, Gubbelaaedalen er en jevn betydelig Dal, der strækker sig i en sydvæst og begrændses af det høje og stor Røfield (Raudfjellet) og Bolnofieldet (Bolnafjellet)»''<ref name="Heltzen1834_s37"/> og ''«Iordaae Elv (Ranelva) &ndash; denne er Moe Sogn Hovedelv. Den dannes af Rana Elv (Randalselva), der kommer fra Sverig og falder fra øst, og Gubelaae Elv der kommer fra Storfield og løber ... igjennen den ubeboede og alt beskrevne Gubbelaadal»''<ref name="Heltzen1834_s48"/> Randalselva omtales som ''«Rana Elv som løber imellem Nasa og [[Andfjellet]]»''.<ref name="Heltzen1834_s24"/>

På et [[kart]] datert 1872 som ble tegnet av [[Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) er ''Gubbeltå'' inntegnet som kommende fra Saltfjellet, mens ''Randalselv'' vises kommende fra sørøst, fra Sverige.<ref name="Monsen1992_s44"/>

I ''[[Norges land og folk|Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet]]'', del 18 «Nordlands Amt» (4 bind), utgitt i 1907, beskrives Gubbeltåga som kommende fra [[Svangstjønna|Svangstjernet]],<ref name="Helland1907_s409"/> Randalselvens dal og Gubbeltågas dal som en fortsettelse av [[Dunderlandsdalen]],<ref name="Helland1907_s447"/> mens Gubbeltdalen fortsetter nordover til Lønselvens dal Saltdalen.<ref name="Helland1907_s447"/> Randalen beskrives som kommende inn fra Sverige mellom [[Tromberget]] i sør og [[Gárgadasoajvve]] i nord, og gående nordvestlig til gården ''Randalsvollen''.<ref name="Helland1907_s445"/> Randalselva beskrives som en bekk som kommer inn fra Sverige 1&nbsp;km nord for Tromberget,<ref name="Helland1907_s409"/> at den tar opp i seg [[Sølvbekken]] som renner ut på sørsiden av [[Nasafjellet]]<ref name="Helland1907_s409"/> og at dens møte med Gubbeltåga nordfra danner kilden til Ranelva.<ref name="Helland1907_s409"/>

I avhandlingen ''[https://www.nb.no/nbsok/nb/d18d8e2e10b53a84716976c0a09788b3?index=1#0 De Lappiske Stedsnavn i Finnmark og Nordland Fylker]'' (1938) beskrives Randalselva og Gubbeltåga slik som tidligere beskrevet: ''Gǫptēs-jǫhkǫ, Randalselva kommer som en bekk, K. Randesjǫkk, inn fra Sverige nordenfor Gǫptēs-baktē, Tromberget, ved riksrøis 226 ... Elven opptar 1. fra N. Gubbelt-jiænnō, Gubbeltåen, fra Svanjga-jaw'rē, Svangstjernet, ved riksrøis 228.''<ref name="Qvigstad1938_s228"/>

Samme lokalisering gis i [[Aschehougs konversasjonsleksikon|Illustrert Norsk Konversations Leksikon]], 1. utgave, fra 1912.<ref name="Monsen1992_s46"/>

5. utgave av [[Aschehougs konversasjonsleksikon]] fra 1969, såvel som [[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]] fra 1980 nevner de to elvene uten å lokalisere dem.<ref name="Monsen1992_s51"/>

På et svensk kart utgitt i 1969 av ''[[Statens lantmäteriverk]]'' i [[Gävle]] finner vi at ''Gubbeltaaen'' renner ned fra Saltfjellet  i Norge, og møter ''[[Randalselva|Randaljåhkå]]''.<ref name="Lantmateriet"/> Her kan vi også se at ''Randaljåhkå'' kommer inn i Norge fra Sverige i øst og renner gjennom Randalen.