Redigerer Greske vaser (avsnitt)

== Perioder ==
Viktig å merke seg vedrørende lengdene til de ulike periodene: den absolutte kronologien til gresk keramikk er basert på både relativ og absolutt dateringsmetoder. Det som har kommet frem etter at det ble gjort undersøkelser med absolutte dateringsmetoder er at en periodes lengde kan være ulik for ulike geografiske områder. Dette kalles [[Kronologi for oldtidens nære Orient|lav og høy kronologi]], og gjelder særlig kronologien til tiden før 700 f.Kr.<ref>{{Kilde bok|tittel = The Synchronisation of Civilisations Iin the Eastern Mediterranean in the Second Millenium B.C. III Proceedings of the SCIEM 2000 – 2nd EuroConference Vienna, 28th of May – 1st of June 2003|etternavn = Bietak|fornavn = Manfred|utgiver = Osterreichischen Akademie der Wissenschaften|år = 2003|isbn = |utgivelsessted = |sider = 13-23|kapittel = Introduction: High and Low Chronology|redaktør2-etternavn = Czerny|redaktør2-fornavn = Ernst}}</ref>

=== Protogeometrisk stil ===

[[Fil:Amphora protogeometric BM A1123.jpg|thumb|Protogeometrisk amfora, antagelig attisk, ca. 950&ndash;900 f.Kr.]]
[[Protogeometrisk stil]] var i bruk fra omkring 1050 f.Kr. til 900 f.Kr. I denne perioden fikk kunsten igjen et oppsving i [[De mørke århundrer i Hellas|de mørke århundrer]] som fuglte etter at den [[mykensk kultur|mykenske kulturen]] hadde gått under. Keramikk og smykker er blant de få kunstneriske uttrykk som er kjent fra perioden, da det ikke er funnet monumentalarkitektur, skulptur i større skala eller veggmalerier. Oppsvinget i keramikkproduksjon omkring 1050 f.Kr. ser ut til å henge sammen med at befolkningen igjen hadde blitt mer bofast.

Stilen er enkel, med dekorasjon som består av sirkler, trekanter, bølgede linjer og buer. De er tydelig plassert på vasene med omhu, og det er eksempler på at man har brukt passer og pensler med flere hoder.

[[Lefkandi]] på [[Euboia]] er det med omfattende funnstedet fra den perioden, og man kan skille ut en egen euboisk protogeometrisk stil. [[Attika (landskap)|Attika]] var det første området hvor man begynte med keramikkproduksjon i større skala, og resten av Hellas er influert av den attiske stilen, spesielt [[Boiotia]], [[Korint]], [[Kykladene]] og de [[Jonia|joniske]] koloiene.

=== Geometrisk stil ===

[[Fil:Hydria Boeotia Louvre A574.jpg|thumb|Boiotisk geometrisk hydria, ca. 700&ndash;625 f.Kr.]]
[[Geometrisk stil]] oppstod i det [[9. århundre f.Kr.]], og var som navnet sier karakterisert av [[geometri]]ske mønstre som [[meanderbord]]er, trekanter, sirkler og linjer. Man begynte også igjen å bruke figurativ dekorasjon, men alltid i stilisert form og sammen med de geometriske mønstrene. Det oppstod flere lokale stiler, både på fastlandet og øyene. Vaser fra geometrisk tid er normalt daterbare til perioder på 5&ndash;25 år, avhengig av hvilken lokal stil det gjelder og når i perioden vasen er fra.

I tidlig geometrisk stil, omkring 900&ndash;850 f.Kr., finner man kun abstrakte motiver, men i mellomgeometrisk stil, omkring 850&ndash;770 f.Kr., kommer figurativ dekorasjon inn. Det vanligste er ett eller flere bånd med dyremotiver kombinert med bånd med geometriske mønstre. Malerne strevde etter å fylle alle tomrom med dekorasjon, en trend som holdt seg gjennom resten av den gemetriske perioden. 
 
Rundt midten av det 8. århundre f.Kr. begynte man med menneskelige figurer. De beste kjente eksemplene kommer fra gravgods på [[Dipylon]], en av [[Athen]]s gravlunder. En av de få enkeltmalerne som er identifisert har sitt kallenavn derfra, [[Dipylonmesteren]]. De store gravvasene viser særlig gravfølger eller begravelsesscener som fremvisning av den døde (πρόθεσις / prothesis) og transport av den avdøde til gravlunden (ἐκφορά / ekphora). Kroppene er ikke naturalistiske, og er oftest satt sammen av geometriske elementer som sirkler og trekanter.

Mot slutten av perioden begynte man å vise mytologiske scener. Dette sammenfaller antagelig med tidspunktet hvor [[Homer]] kodifiserte den [[troja]]nske syklusen i ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]''. Det er oftest vanskelig å vite om man har en mytologisk scene eller f.eks. en generisk kampscene. Man ser på samme tid at de lokale stilene, som tidligere har nøyet seg med å etterape den attiske stilen, begynner å utvikle distinkte stiler. F.eks. spesialiserte man seg i [[Argos]] på figurative scener, mens man på [[Kreta]] foretrakk abstrakte scener med få eller ingen figurer.

[[Subgeometrisk stil]] regnes som en overgangsstil som gjerne studeres sammen med geometrisk keramikk.

=== Orientaliserende stil ===

Den [[orientaliserende stil]]en var et resultat av økt kulturell utveksling i [[Egeerhavet|Egeerhavsområdet]] og det østlige [[Middelhavet]] i [[8. århundre f.Kr.|8.]] og [[7. århundre f.Kr.]]. Stilen har figurative elementer i svært stilisert utførelse. Den utviklet seg først i Korint, og kom til Athen omkring 725 f.Kr. Den holdt seg der inntil omkring 625 f.Kr.

[[Fil:Oinoche Camiros fantastic Louvre A318.jpg|thumb|Orientaliserende oinokhoe fra Rhodos, i såkalt villgeitstil, ca. 625&ndash;600 f.Kr.|279x279px]]

Det var et stadig økende repertoar av motiver, særlig dyr og mytologiske vesener, som ble malt på vasene. Man begynte også å bruke dekorative elementer som [[lotus]]blader og [[palmett]]er i stedet for de rent geometriske elementene man tidligere hadde foretrukket. Mennesker forekommer sjelden; i den grad de finnes er det gjerne i silhuett med innrissede linjer noe som kanskje er en direkte forløper for [[svartfigurkeramikk|svartfigurmaleriet]]. Det blir i denne perioden lettere å skille mellom forskjellige kunstnere, da de legger inn flere detaljer som viser personlig stil.

I Korint finner man parallelt med orientaliserende stil den [[protokorintisk stil|protokorintiske stilen]], som beholder en del geometriske elementer fra den subgeometriske stilen samtidig som den eksperimenterer med orientliserende elementer.

Korintisk keramikk ble eksportert til hele Hellas. Teknikken ble tatt opp i Athen, hvor man tonet ned den østlige innflytelsen noe og utviklet [[protoattisk stil]]. I midten av det 7. århundre f.Kr. oppstod [[hvitfigurstil]]en, med [[Polykromi|polykrome]] vasemalerier hvor klær og hud er fylt i med farge. Det antas at dette skjedde mye fordi den røde leiren i Attika ikke er like godt egnet til å vise hudpartier som den lyse leiren i Korint.

På Kreta og Kykladene begynte man å lage såkalte plastiske vaser, det vil si vaser der man former et dyre- eller menneskehode. Det er få trekk som er hentet fra korintisk keramikk i denne stilen.

==== Villgeitstilen ====
Den siste viktige stilen i perioden er [[villgeitstilen]], som man tradisjonelt regner for å ha oppstått på [[Rhodos]], men som er funnet over hele [[Lilleasia]]. De to formene man særlig finner er [[oinokhoe]]r og tallerkner med eller uten føtter. I dekoren finner man stiliserte dyr, og spesielt villgeitene som har gitt navn til stilen. Rundt dyrefristen fylte man inn med dekorative elementer, spesielt geometriske former.{{tr}}

=== Hellenistisk stil ===
[[Hellenistisk kunst|Hellenistisk stil]], i perioden fra slutten av det 4. århundre til det [[1. århundre f.Kr.]], opptrer i en periode hvor Hellas opplever en kulturell nedgangstid. I Athen ble rødfigurmaleriet erstattet av såkalte [[vesthellingsvaser]], der man malte med lys brun glasur og hvit maling på en bakgrunn av svart glasur. Man hadde i begynnelsen fortsatt en del av motivene fra rødfigurmaleriet, men disse ble raskt erstattet av enklere motiver, som kranser, delfiner, rosetter osv. Variasjoner av stilen spredde seg over hele den greske verden.

Man finner fortsatt noen malere som utmerker seg, som [[Dariusmaleren]] og [[Underverdensmaleren]], som begge virket i begynnelsen av perioden.