Redigerer Gresk-baktriske kongedømme (avsnitt)

== Kontakter med India (250–180) ==
Den indiske keiser [[Chandragupta Maurya]], grunnlegger av [[Mauryariket]], hadde gjenerobret nordvestlige India etter at Aleksander den store døde rundt 322 f.Kr. Imidlertid ble kontaktene med de greske naboene i [[Selevkideriket]] opprettholdt, den dynastisk allianse eller en anerkjennelse av inngifte mellom grekere og indere ble etablert (beskrevet som en enighet om ''[[Epigamia]]'' i antikke kilder), og flere grekere, slike som historikeren [[Megasthenes]] bodde ved Mauryarikets hoff. Deretter hadde alle Mauryarikets herskere en gresk ambassadør ved sitt hoff.

Chandraguptas barnebarn [[Ashoka den store]] konverterte til [[Buddhisme|den buddhistiske tro]] og ble en stor [[prosa]]skriver i den litterære ånd av den tradisjonelle [[Pali]] av [[Theravada]]buddhismen, rettet hans anstrengelser mot den indiske og hellenistiske verdene fra rundt 250 f.Kr. I henhold til ''[[Ashokas innskrifter]]'' eller ''forordninger'', risset i stein, noen av dem skrevet på gresk. Han sendte buddhistiske utsendinger til de greske landene i Asia og så langt som til [[Middelhavet]]. Hans innskrifter navngir herskerne i den hellenistiske verden på denne tiden.

:''«Dharmas erobring har blitt vunnet her, på grensene, og selv seks hundre [[yojana]]er (6 437 km) unna hvor den gresk konge [[Antiokos II Theos|Antiokos]] hersker, bortenfor der hvor fire konger kalt [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios]], [[Antigonos II Gonatas|Antigonos]], [[Magas av Kyrenaika|Magas]] og [[Alexander II av Epirus|Aleksander]] hersket, likeledes i sør blant [[Chola]], [[Pandya]], og så langt som [[Tamraparni]].»'' (''Ashokas innskrifter'', 13. steinforordning, S. Dhammika).

Noen greske befolkninger som hadde blitt boende i nordvestlige India har tilsynelatende konvertert til [[buddhismen]]:

:''«Her i kongens besittelser blant grekerne, kambojaene, nabhakaene, nabhapamkitene, bhojaene, pitinikaene, andhraene og palidaene, overalt hvor folk følger Den-Elsket-Av-Gudenes instruksjoner i Dharma»''. (''Ashokas innskrifter'', 13. steinforordning, S. Dhammika).

Videre, i henhold til Palikilder, noen av Ashokas utsendinger var greske buddhistmunker, noe som indikerer nære religiøse utvekslinger mellom de to kulturene:

:''«Hvor thera (den eldste) Moggaliputta, den opplyste i religion av Erobreren (Ashoka), hadde ført (det tredje) rådet til en slutt... han sendte fire theraer, en her og en der. ...og til Aparantaka (de «vestlige landene», tilsvarende [[Gujarat]] og [[Sind (Pakistan)|Sind]]) han sendte grekeren (pali: Yona, bokstavelig [[Jonia]]) kalt Dhammarakkhita... og thera Maharakkhita sendte han inn i landet til Yona»''. (Mahavamsa XII).

Gresk-baktrianerne mottok sannsynligvis disse buddhistiske utsendingene (i det minste Maharakkhita, bokstavelig «Den store frelste» som var «sent til landet til Yona») og tolererte den buddhistiske tro, skjønt svært få bevis gjenstår. I 2. århundre e.Kr. vedkjente den [[Kristendom|kristne]] dogmatikeren [[Klemens av Alexandria]] eksistensen av buddhistiske [[sramana]]er (vandrende munker) blant baktrianerne («baktrianere» i betydningen «orientalske grekere» i denne perioden), og også disse munkenes innflytelse på den greske tekning:

:''«Så filosofi, en ting av den høyeste nytte, blomstret i antikken blant barbererne, kastet sitt lys over nasjonene. Og deretter kom det til Hellas. Først i rank der var profetene til egypterne; og kalduene blant [[Assyria|assyrerne]]; og [[druide]]ne blant [[Gallia|gallerne]]; og sramanaene blant baktrianerne («Σαρμαναίοι Βάκτρων»); og filosofene til [[kelterne]]; og [[magi]]kerne hos [[Perserriket|perserne]], som gjenfortalte Frelserens fødsel, og kom inn i landet [[Judea]] ledet av en stjerne. Indiske gymnosofister («nakne filosofer») er også i tallet, og andre barbariske filosofer. Og av disse er det to klasser, noen av dem kalt sramanaer («Σαρμάναι»), og andre brahminer («Βραφμαναι»).»'' Klemens av Alexandria, «Stromata eller Forskjellige», Bok I, kapittel XV.<ref>[http://www.earlychristianwritings.com/text/clement-stromata-book1.html Clement of Alexandria «The Stromata, or Miscellanies» Book I, Chapter XV]</ref>