Redigerer Gnomonikk (avsnitt)

==Analemmatiske solur==

Horisontale solur med loddrett gnomon har den ulempen at vinkelen som skyggen danner med ''y''-aksen, varierer med årstiden. Man kan unngå dette problemet ved å flytte gnomonen langs denne aksen på en kompenserende måte med årstiden, det vil si med deklinasjonen.

Ved jevndøgnene er ''&delta;'' = 0&deg; slik at spissen til en loddrett gnomon i origo har koordinater ''x'' = {{nowrap|''a''&thinsp;tan''H''/cos''&phi;''}} og ''y'' = {{nowrap|''a''&thinsp;tan''&phi;''}}. Skyggen danner derfor en rett linje fra origo beskrevet ved ligninen

: <math> y = x\sin\phi\cdot\cot H </math>

[[Fil:anal stellingw.jpg|thumb|300px|Analemmatisk solur i [[Hasselt]] i Belgia med markeringer for den bevegelige gnomonen.]]
Flyttes nå gnomonen en avstand ''d'' = ''d''(''&delta;'') langs ''y''-aksen, vil skyggen danne en vinkel med denne retningen som er lik Solens asimut ''A''. Derfor faller skyggen langs linjen {{nowrap|''y'' {{=}} ''x''&thinsp;cot''A'' + ''d''}}. Ved å benytte ligningen for cot''A'' uttrykt ved timevinkel ''H'' og deklinasjon ''&delta;'', vil disse to skyggelinjene skjære hverandre i et punkt når 

: <math> d = x{\tan\delta\over\sin H}\cos\phi  </math>

Dette kan nå gjøres uavhengig av årstiden ved å la den ukjente avstanden ''d'' variere som

: <math> d = m\tan\delta\cdot\cos\phi </math>

hvor lengden ''m'' er vilkårlig stor. Dermed blir {{nowrap|''x'' {{=}} ''m''&thinsp;sin''H''}} og {{nowrap|''y'' {{=}} ''m''&thinsp;sin''&phi;''&sdot;cos''H''}}. Skjæringspunktet  (''x,y'') ligger derfor på [[ellipse]]n

: <math> x^2 + {y^2\over\sin^2\!\phi} = m^2 </math>

med en hovedakse med lengde ''m'' langs ''x''-aksen og den andre med størrelse  ''m''&thinsp;sin''&phi;'' langs ''y''-aksen i nordlig retning. Den kan betraktes som en vertikal projeksjon av en sirkulær deklinasjonslinje i et fiktivt, ekvatorialt oppstilt solur. Navnet ''analemmatisk'' kan komme av at forskyvningen ''d''(''&delta;'') har en variasjon med årstiden som ligner den i et [[analemma]].<ref name = Rohr> R.R.J. Rohr, ''Sundials: History, Theory, and Practice'', Dover Publications, New York (1996). ISBN 0-486-29139-1.</ref>

Solur av denne typen finnes ofte i parker eller på offentlige plasser. Da er det vanlig å bruke en oppreist person som gnomon. Langs nord-syd retningen i ellipsen finnes det da markeringer som angir hvor hen skal stå avhengig av årstiden. For at skyggen skal nå frem til ellipsen, må ikke hovedaksen ''m'' i øst-vest retning være mye lengre enn et normalt menneske.