Redigerer Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (avsnitt)

== Årsak ==
Årsakene til autismespekterforstyrrelser er ennå ukjent, men det er noe enighet om at arvelige forhold har noe å si.<ref>[http://autismeforeningen.no/2015/hva-er-autismespekterforstyrrelser-asd/ Autismeforeningen - Årsak?] {{Wayback|url=http://autismeforeningen.no/2015/hva-er-autismespekterforstyrrelser-asd/|date=20160408035231}}</ref>

=== Genetiske risikofaktorer ===
Fra [[2018]] har forståelsen for genetiske risikofaktorer endret fokus til å forstå at genetisk involvering av autismespekterforstyrrelser er diffuse, og avhengig av et stort antall varianter, hvor noe er vanlig og har liten effekt, og noen er sjeldne og kan ha stor effekt. Genet [[CHD8]] later til å være det som hyppigst er forbundet med autismespekterforstyrrelser, i tilfellene en har funnet en genetisk mutasjon hos personen med ASD.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Autism-associated CHD8 deficiency impairs axon development and migration of cortical neurons|publikasjon=Molecular Autism|doi=10.1186/s13229-018-0244-2|url=https://doi.org/10.1186/s13229-018-0244-2|dato=2018-12-19|fornavn=Qiong|etternavn=Xu|etternavn2=Liu|fornavn2=Yuan-yuan|etternavn3=Wang|fornavn3=Xiaoming|etternavn4=Tan|fornavn4=Guo-he|etternavn5=Li|fornavn5=Hui-ping|etternavn6=Hulbert|fornavn6=Samuel W.|etternavn7=Li|fornavn7=Chun-yang|etternavn8=Hu|fornavn8=Chun-chun|etternavn9=Xiong|fornavn9=Zhi-qi|serie=1|bind=9|sider=65|issn=2040-2392|pmc=PMC6299922|pmid=30574290|besøksdato=2024-06-07}}</ref> Noen med ASD er assosiert med en tydelig preget genetisk tilstand, som [[X syndrom]], på tross av at det kun er 2 % med ASD med det.<ref>[https://www.thelan cet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)31129-2/fulltext "Autism spectrum disorder".]{{Død lenke|dato=januar 2021|bot=InternetArchiveBot}} Lord C, Elsabbagh M, Baird G, Veenstra-Vanderweele J (august 2018).</ref>

Fra en genetisk meta-undersøkelse i 2016 kom det ut til at det er mellom 74 % og 93 % av personer med ASD, har arvelige symptomer relatert til ASD(merk at symptomer fra ASD, kan potensielt bety at en havner i en annen diagnose kategori enn ASD). <ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Autism spectrum disorder|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/s0140-6736(18)31129-2|url=https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)31129-2|dato=august 2018|fornavn=Catherine|etternavn=Lord|etternavn2=Elsabbagh|fornavn2=Mayada|etternavn3=Baird|fornavn3=Gillian|etternavn4=Veenstra-Vanderweele|fornavn4=Jeremy|serie=10146|bind=392|sider=508–520|issn=0140-6736|pmc=PMC7398158|pmid=30078460|besøksdato=2024-06-07}}</ref>Gjennom genetiske tvillingstudier fikk man en indikasjon på at det er 7–20 % sannsynlighet for at barnabarna får symptomer knyttet opp til ASD.<ref name=":1" /> Dersom foreldre har et barn med ASD, har de en sjanse på 2–8 % å få et nytt barn med symptomer knyttet opp mot ASD. <ref name=":2" />Dersom barnet med ASD har en enegget tvilling, kan den andre tvillingen ha en sjanse på 36–95 % å få arvet symptomer relatert til ASD<ref name=":2" />. Hvis de er toegget tvillinger, vil den andre bli berørt med en sannsynlighet på 31 %.<ref name=":2">Heritability of autism spectrum disorders: a meta‐analysis of twin studies – Tick – 2016 – Journal of Child Psychology and Psychiatry – Wiley Online Library</ref>

Noen forandringer som forårsaker utvikling på det autistiske spekteret er: SNV-er (enkelt-nukleotid-variasjoner), indeler (innsettinger-sletting) og SV-er (strukturelle varianter). Disse assosiasjonene er identifisert gjennom studier som WEGS ([[helgenomsekvensering]]) og GWAS (gjennomfattende analyseforeningsstudier).

=== Pre- og perinatale risikofaktorer ===
Flere pre- og perinatale komplikasjoner er rapportert som risikofaktorer på autisme.<ref>[https://helseforskning.etikkom.no/prosjekterirek/prosjektregister/prosjekt?p_document_id=839300&p_parent_id=851876&_ikbLanguageCode=n Prenatale og Perinatale forhold i en Autisme]{{Død lenke|dato=januar 2022|bot=InternetArchiveBot}}. Regionale komiteer for medinsk og helsefaglig forskningsetikk. (2018)</ref><ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17404128 "Prenatal and perinatal risk factors for autism: a review and integration of findings."] Kolevzon A1, Gross R, Reichenberg A. (2007)</ref> Antydningen tyder på at foreldrenes alder og forholdene i svangerskapet er forbundet med økt risikio for autismespekterforstyrrelser. Selv om dette ikke er bevist, bør variablene undersøkes mer i fremtidige studier.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3712619/ "Prenatal risk factors for autism: comprehensive meta-analysis"]. Gardener H, Spiegelman D, Buka SL (juli 2009).</ref> Lavt [[vitamin D]]-nivå i tidlig utvikling er foreslått som en annen risiko for autisme.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4848704/ "Vitamin D and Autism Spectrum Disorder: A Literature Review"]. Mazahery H, Camargo CA, Conlon C, Beck KL, Kruger MC, von Hurst PR (april 2016).</ref>

=== Vaksiner ===
Det er dokumentert at det ikke er noen sammenheng mellom MMR vaksinen og autisme. <ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Postmoderne vaksinevegring|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2002/03/redaksjonelt/postmoderne-vaksinevegring|dato=2002-03-20|fornavn=Steinar|etternavn=Westin|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2024-04-24|sitat=Denne vinteren er det meslingvaksinen som del av MMR-vaksinen som har utløst skepsis. Det er nærliggende å skylde på TV2, som med Gerhard Helskogs program Rikets tilstand 7.11. 2001 fikk uroen til å bre seg blant norske småbarnsforeldre. I forkant av programmet hadde Hanne Nøkleby ved daværende Folkehelsa på lederplass her i Tidsskriftet oppsummert den forskning som med stor tyngde avkrefter mistanken om at MMR-vaksinen skulle ha noen sammenheng med autisme (1). Også via Meldingssystem for infeksjonssykdommer var landets primærleger og helsesøstre godt informert.  {{!}}  Men det hjalp ikke. På nyåret innløp det alarmerende meldinger om at oppslutningen om meslingvaksineringen var falt ned mot 30 % i deler av landet. Fra november til februar har slike nyheter utløst de reneste medietog i regionsaviser som Bergens Tidende og Adresseavisen, med synspunkter for og mot autismehypotesen. Dette til tross for at den opprinnelige Wakefield-hypotesen fra 1998 (1) var blitt grundig tilbakevist gjennom flere etterfølgende store studier (1, 2).}}</ref>