Redigerer Gitar (avsnitt)

== Gitartyper ==

=== Akustiske gitarer ===
{{Se også|Akustisk gitar}}
[[Fil:La col·lecció de guitarres, Museu de la Música de Barcelona.jpg|thumb|400px|En samling akustiske gitarer ved musikkmuseet i Barcelona]]
Felles for alle akustiske gitarer er at de har hul kropp og lydhull som naturlig forsterker lyden av strengene, og derfor ikke behøver en [[Forsterker|gitarforsterker]]. Det kan likevel monteres [[Pickup (instrument)|pickup]], slik at lyden kan forsterkes, og eventuelt manipuleres. Gitarene har vanligvis en [[Timeglass (tidsmåler)|timeglassfasong]].

Det er tre hovedtyper av den moderne akustiske gitaren:

* Klassisk gitar, også kalt nylonstrengsgitar eller spansk gitar.
* Stålstrengsgitar, også kalt kassegitar eller westerngitar.
* Archtop, også kalt jazzgitar.

==== Klassisk/flamenco ====
{{Utdypende|Klassisk gitar}}
[[Fil:Slotted-headstock-classical-guitar.JPG|thumb|Typisk gitarhode på en klassisk gitar, med strengefester som ligger på tvers i spalter i hodet (engelsk: ''slotted headstock'').]]
Den klassiske gitaren er spent med nylonstrenger, som gir en varm, rund og dyp lyd. Den har vanligvis det karakteristiske gitarhodet hvor man fester strengene i akslinger som står på tvers inni to spalter (''slotted headstock''). Gitartypen er mest brukt til [[fingerspill]], og har gjerne en hovedrolle i [[Klassisk musikk|klassiske musikkstykker]] som er skrevet spesielt for slike gitarer, eller i [[flamenco]]musikk og andre typer latinsk og brasiliansk musikk. Den er også mye brukt som [[akkompagnement]] til [[vise]]sang, og er gjerne valgt som en første gitar fordi nylonstrenger føles mykere å holde, og man ikke blir like fort sår på fingertuppene som av stålstrenger. Når man er utrent kan det likevel være vanskelig å holde grep, siden halsen er svært bred og avstanden mellom strengene er stor.<ref name="DifferenceClassFlam">{{Cite web|url=http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm|title=So what is the difference between Classical and Flamenco Guitars?|publisher=Nettstedet ''musicfolk.com''|accesdate=2015-11-04|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150810020626/http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm|archivedate=2015-08-10|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150810020626/http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm|arkivdato=2015-08-10|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-04 |arkiv-dato=2015-08-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150810020626/http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm |url-status=yes }}</ref><ref name="Beginners">{{Cite web|url=http://www.tomasmichaud.com/which-is-best-guitar-for-beginners/|title=Which is the best guitar for beginners|publisher=Nettstedet ''tomasmichaud.com''|accessdate=2015-11-04}}</ref>

En grunn til at den er bygget med bred hals er at man kan bruke spesielle klassiske teknikker som [[arpeggio]] uten at strengene kommer i konflikt med hverandre, en teknikk som gir et [[harpe]]lignende uttrykk fordi strengene plukkes svært hurtig. Man kan også løpe gjennom avanserte skalaer med fingrene uten å berøre andre strenger som man ønsker skal fortsette å klinge. Gitaren egner seg noe mindre til ''strumming'' (å slå rytmisk over alle strengene), da lyden fra nylonstrenger er mindre distinkt enn fra stålstrenger, og tonene flyter mer sammen. Den er likevel i ferd med å få stor plass også i populærmusikk nettopp på grunn av sin myke og runde tone.<ref>{{Cite web|url=http://tweakheadz.com/classic-guitar/|title=Choosing a classical guitar|publisher=Nettstedet ''tweakheads.com''|accessdate=2015-11-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151115150202/http://tweakheadz.com/classic-guitar/|url-status=dead}}</ref>

[[Flamencogitar]]en er en egen variant av en standard klassisk gitar, med sin opprinnelse i det sørlige Spania. Den har en litt mindre og nettere bygget kropp, og ofte helt hode (''solid headstock''). Der den vanlige klassiske gitaren ble utviklet med utgangspunkt i europeisk klassisk musikk og ''høykultur'', var flamencogitaren en mer folkelig variant utviklet til å fungere med sang og dans og menigmanns kultur. Den har en skarpere lyd enn en klassisk gitar, er mer distinkt ved strumming, og er bygget for en mer aggressiv høyrehåndsteknikk som er typisk for sjangeren. Den har ofte også montert beskyttelsesplater (''golpeadores'') på kroppen, slik at man kan slå med neglene uten at den tar skade.

Det finnes i tillegg en [[hybrid]] av de to, kalt ''flamenca negra'', som har en bredere [[Gitar#Sarg|sarg]] (siden på gitarkroppen) og derfor en dypere tone.<ref name="DifferenceClassFlam" />

==== Stålstreng-/westerngitar ====
{{Utdypende|Stålstrengsgitar}}
[[Fil:Guitar size color.jpg|thumb|300px]]
Stålstrenggitaren (engelsk: ''steel-string'' eller ''flat-top'') er en moderne variant av den klassiske gitaren, og er ofte den typen gitar man snakker om når man kun sier ''akustisk gitar''. Stålstrengsgitaren brukes mye som [[akkompagnement]] til ulike typer popmusikk, country (''westerngitar''), folkemusikk og visesang. Den har som hovedregel en større og kraftigere kasse enn den klassiske gitaren, og en smal hals som er forsterket av en [[truss rod]]. Stålstrengene gir en skarp og høy lyd, og den store kassen gir en kraftig projeksjon av denne, som gjør at den egner seg godt som akustisk akkompagnement til allsang.<ref>{{Cite web|url=http://www.sweetwater.com/insync/acoustic-guitar-buying-guide/|title=Acoustic Guitar Buying Guide|publisher=Nettstedet ''sweetwater.com''|accessdate=2015-11-05}}</ref>

Stålstrengsgitaren deles opp i fire hovedtyper ut fra sin størrelse, ''parlour'', ''000'', ''dreadnought'' og ''jumbo'', men finnes i et stort antall variasjoner.

Vanlige teknikker er ''strumming'', som er å slå rytmisk over alle strengene med fingre, negler eller [[plekter]], eller [[fingerspill]] med fingertupper eller negler.

==== Archtop-/jazzgitar ====
[[Fil:Sondre Lerche.jpg|thumb|Sondre Lerche med archtop halvakustisk gitar]]
En vesentlig forskjell på en archtop og de andre akustiske gitarene er at lokk, og ofte bunn, er et massivt stykke treverk formet for hånd med treskjæringsjern til å ha en buefasong (''arch''=bue). Kroppen kan minne om en stor fiolin på grunn av både buefasongen, og de f-lignende lydhullene på hver side av strengene. Kroppen er ofte veldig mye større enn på en vanlig akustisk gitar, men med en vesentlig smalere sarg. Halsen er smal, og den er spent med stålstrenger som ofte er litt tykkere enn på en vanlig stålstrengsgitar.

På grunn av den spesielle kassen gir gitaren en rik og varm tone, som er karakteristisk for jazz. Gitartypen benyttes også mye innen [[blues]], og har de siste år også blitt benyttet mer i mange typer populærmusikk. Et eksempel på sistnevnte er norske [[Sondre Lerche]].<ref>{{Cite web|url=http://www.tv2.no/a/5787134|title=Sondre Lerche frastjålet verdifull gullgitar|publisher=TV2.no|accessdate=2015-11-04}}</ref>

Archtop ble opprinnelig bygget for å fungere akustisk, men det er i dag svært vanlig at det er montert pickup for å forsterke og manipulere lyden. Gitaren kalles da ''halvakustisk''.<ref>{{Cite web|url=http://www.guitarplayer.com/gear/1012/all-about--archtop-acoustics/12942|title=All about archtop acoustics|publisher=Nettstedet ''guitarplayer.com''|accessdate=2015-11-04}}</ref>

Både fingerspill og ''picking'' med plekter er vanlige teknikker.

==== Andre ====
{{Dobbeltbilde|høyre|Selmer-maccaferri-django-reinhardt-jazz-guitar.jpg|140|BanditResoSN.jpg|182|Selmergitar|Resonatorgitar}}

;Selmergitar
[[Selmergitar]], eller ''Selmer-Maccaferri'', er en stålstrengsgitar som umiddelbart skiller seg ut på grunn av sitt enten D-formede eller ovale lydhull, den lange, smale broen som er bro og sadel i ett, og det spesielle strengefestet på enden av kroppen. Den originale selmergitaren ble bygget av den franske instrumentprodusenten [[Henri Selmer Paris]] i perioden 1932 til 1952, og konstruksjonen var et samarbeid med italienske [[Mario Maccaferri]]. Gitaren var blant den renommerte jazzgitaristen [[Django Reinhardt]]s absolutte favoritter, og kalles derfor også bare «Django-gitar».

Selmer produserte bare rundt 800 slike gitarer totalt, og ønsker man seg en selmergitar i dag må man sannsynligvis satse på en kopi av konstruksjonen.<ref>{{Cite web|url=http://eimersguitars.com/selmer-mario-maccaferri/|title=Selmer & Mario Maccaferri|publisher=Nettstedet ''eimersguitars.com''|accessdate=2015-11-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151117032346/http://eimersguitars.com/selmer-mario-maccaferri/|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://eimersguitars.com/selmer-mario-maccaferri/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-06 |arkiv-dato=2015-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117032346/http://eimersguitars.com/selmer-mario-maccaferri/ |url-status=yes }}</ref>

;Resonator-/dobrogitar
[[Resonatorgitar]]er er en videreutvikling av den akustiske gitaren, og et resultat av behovet for en gitar som laget mer lyd på en tid hvor det ikke var aktuelt å forsterke den elektrisk. Gitartypen begynte å få fotfeste i [[brassband]] på 20- og 30-tallet, og ble etter hvert et vanlig instrument innen bluegrass og blues.

Lyden lages ved at lokket, gitarens ''soundboard'', er byttet ut med metallkjegler som mottar vibrasjoner fra broen, og sender den tilbake forsterket og med en umiskjennelig klang som er lagt til av metallet. Gitaren produseres som ''square neck'' og ''round neck'', hvor førstnevnte er formet for å ligge i fanget mens man spiller (''lap style''), og den runde halsen er formet for vanlig spilling. På begge typene er det også vanlig å heve strengene slik at man kan bruke en teknikk som ''slide'', som gir en glissandoeffekt som er typisk for gitartypen. Teknikken ''slide'' utføres enten med en ''bottleneck'' ('flaskehals'), som er et glassrør som tres på en finger, eller en ''bar'', som er en massiv metallbarre av stål eller messing som holdes mot strengene. Strengene presses ikke ned mot gripebrettet, og båndene blir bare posisjonsmarkører. Vanlig høyrehåndsteknikk vil være ''picking'' med et vanlig plekter eller med [[fingerplekter]]e.<ref>{{Cite web|url=http://www.resonatorguitarguide.com/resonator-guitar-beginner-guide/#more-200|title=Resonator Guitar Beginner Guide|publisher=Nettstedet ''resonatorguitarguide.com''|accessdate=2015-11-10|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151119001815/http://www.resonatorguitarguide.com/resonator-guitar-beginner-guide/#more-200|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.resonatorguitarguide.com/resonator-guitar-beginner-guide/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-10 |arkiv-dato=2015-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151119001815/http://www.resonatorguitarguide.com/resonator-guitar-beginner-guide/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Selecting-a-Slide.aspx|title=Selecting a slide|publisher=''gibson.com''|accessdate=2015-11-27|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151208074040/http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Selecting-a-Slide.aspx|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Selecting-a-Slide.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-27 |arkiv-dato=2015-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208074040/http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Selecting-a-Slide.aspx |url-status=unfit }}</ref>

[[Dobro]]gitarer er opprinnelig et bestemt merke, men har hatt så store markedsandeler at «dobrogitar» i dagligtale er synonymt med resonatorgitar.

;Russisk gitar
[[Fil:RussianSevenStringTuning.jpg|thumb|Russisk gitar]]
[[Russisk gitar]], noen ganger kalt «sigøynergitar», er en akustisk gitar fra omkring [[1900]] som er svært lik den spanske gitaren, men med syv strenger, og stemt i en ''åpen G''; D2 - G2 - B2 - D3 - G3 - B3 - D4. Den kalles i Russland ''semistrunnaya gitara'' (семиструнная гитара), som betyr syvstrengs gitar. Gitarens opphav er ukjent, men mye av æren tildeles [[Andrei Sychra]] (?1776–1850) som hadde stor innflytelse på russisk gitarspilling.

Bortsett fra antall strenger og et mer folkelig temperament i komposisjonene er teknikkene man bruker på russisk gitar svært lik klassiske gitarteknikker. Gitaren har også [[nylonstreng]]er.<ref>{{Cite web|url=http://www.junkguitars.com/stories/vintage_guitars_rus.html||title=Vintage guitars behind the iron curtain| publisher=''junkguitars.com''| accessdate=2015-11-16}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://everything.explained.today/Russian_guitar/|title=Russian guitar| publisher=''everything.explained.today''| accessdate=2015-11-27}}</ref>

;Gitarbanjo
En gitarbanjo eller banjogitar, også kalt ''guitjo'', ''banjar'', ''banjitar'' eller ''ganjo'', er rett og slett en gitar som har samme type resonanskasse som en [[banjo]], hvor et trommeskinn er spent over en ramme. Gitarbanjoen vil derfor ha en klang som minner om en vanlig banjo. Typisk blir den benyttet av gitarister som ønsker banjo-lyden, men ikke mestrer en banjo. Siden banjospilling krever helt spesielle både venstre- og høyrehåndsteknikker, er det i hovedsak den spesielle klangen man oppnår. Gitarbanjoen har seks strenger, og er stemt som en gitar, og må ikke forveksles med en ekte sekstrengers bluegrass-banjo.<ref>{{Cite web|url=http://everything.explained.today/Banjo_guitar/|title=Banjo guitar explained|publisher=Nettstedet ''everything.explained.today''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

=== Halvakustiske gitarer ===
Vanlige akustiske gitarer som har et pickupsystem kalles ofte [[Halvakustisk gitar|halvakustiske]], men den egentlige halvakustiske gitaren har en grunnere resonanskasse og et pickupsystem som ''sammen'' skal produsere en bestemt lyd. Det er på halvakustiske gitarer den akustiske lyden som amplifiseres, i stedet for at en pickup tar lyden mer eller mindre direkte fra strengene slik som på el-gitarer.<ref>Miller, A.J., The Electric Guitar: A History of an American Icon, Baltimore, MD, Smithsonian Institution, 2004.</ref><ref>{{Cite web|url=http://whirlpool.net.au/wiki/acoustic_electric_guitar|title=Acoustic Electric Guitar|accessdate=2015-11-13}}</ref>

Archtop er en gitar som opprinnelig var akustisk, men som i dag vanligvis hører hjemme i klassen halvakustisk fordi lyden fra resonanskassen ikke er ment å kunne fylle et rom alene, men forsterkes elektrisk.<ref>Ingram, Adrian, A Concise History of the Electric Guitar, Melbay, 2001.</ref>

=== Elektriske gitarer ===
{{Dobbeltbilde|høyre|Fender Telecaster American Vintage 1952 transparent.png|105|Gibson LP Classic.png|140|Fender Telecaster|Gibson Les Paul}}
En [[elektrisk gitar]], på folkemunne gjerne kalt «plankegitar», har oftest kropp i massivt tre (''solid''), og benytter elektronikk i stedet for resonanskasse for å lage lyd. Elektromagnetiske mikrofoner omdanner vibrasjoner fra metallstrengene til elektriske signaler, som føres inn i en forsterker gjennom en kabel eller et trådløst radiosystem.

Gitartypen har fått stor plass i mange sjangre, ikke minst på grunn av utviklingen av [[effektpedal]]er og forsterkere som etter hvert gjorde at gitaristen kunne forme lyden til et nesten hvilket som helst uttrykk. Instrumentet ble med på å forme den videre retningen i populærmusikk, og har spilt en hovedrolle i utviklingen av sjangre som hardrock og heavy metal. Det har senere skjedd stor utvikling rent digitalt, og lyden kan i dag sendes rett inn på en datamaskin via et lydkort som digitaliserer det analoge signalet. Lyden kan så manipuleres ved hjelp av ulike programmer og til forveksling høres ut som lyd sendt gjennom effektpedaler, som for eksempel ''fuzz'', ''distortion'', ''reverb'' og ''delay''.<ref>{{Cite web|url=http://invention.si.edu/invention-electric-guitar|title=The invention of the Electric Guitar|publisher=Nettstedet ''invention.si.edu'', Lemelson Center for the Study of Invention and Innovation|accessdate=2015-11-09}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.sweetwater.com/insync/guitar-pedal-buying-guide/|title=Guitar Pedal Buying Guide|publisher=Nettstedet ''sweetwater.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref>

Til elektriske gitarer er det vanligst å bruke et standard [[plekter]], som er en liten plast- eller metallbit man holder mellom fingrene og slår enten alle strengene (ofte rytmegitar), eller én og en streng (ofte sologitar).<ref>{{Cite web|url=http://www.wikihow.com/Choose-Guitar-Picks|2=How to choose guitar picks|publisher=''wikihow.com''|accessdate=2015-11-27|title=Arkivert kopi|archive-date=2015-12-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20151208064122/http://www.wikihow.com/Choose-Guitar-Picks|url-status=yes}}</ref>

==== Solid, semi-hollow og hollow body ====
Gitaren med massiv kropp fikk sitt gjennombrudd først på 40- og 50-tallet, etter at [[Leo Fender]] utviklet [[Fender Telecaster|Telecaster]], og Gibson samarbeidet med jazzgitaristen [[Les Paul]]. Det er slike gitarer som i dag regnes som en standard el-gitar. Med stadig bedre mikrofoner produserer man i dag også ''semi-hollow'' og ''hollow body'' elektriske gitarer uten at feedback er et problem.

==== Pedal steelgitar ====
[[Fil:Zumsteel.jpg|right|thumb|250px|Pedal Steel - (D10 ZumSteel)]]
[[Pedal steelgitar]] er gulvstående [[elektrisk gitar]] med pedaler og knespaker. Høyre fot brukes som oftest på en volumpedal, mens venstre fot brukes til å trykke ned én eller flere av pedalene. Knærne plasseres under gitarkassen, slik at en kan bevege på spakene som henger under kassen ved å bevege knærne til høyre, venstre eller rett fram.

Strengene henger høyt over halsen på instrumentet. I stedet for å trykke strengene mot båndene, holder gitaristen et massivt metallstål (''bar'') ned på strengene. Stålet kan føres opp og ned langs strengene for å skape den karakteristiske glissandoeffekten. Ved å bruke pedalene og spakene endrer en strengenes tonehøyde.

Pedal steelgitar spilles vanligvis med [[fingerplekter]] (''picks''), som er en type plekter som tres innpå fingrene og kan minne om en «falsk negl» for å plukke strengene.<ref>{{Cite web|url=http://www.howcast.com/videos/512242-how-to-use-finger-picks-pedal-steel-guitar/|title=How to Use Finger Picks with a Pedal Steel Guitar|publisher=''howcast.com''|accessdate=2015-11-27}}</ref>

=== Tolvstrengsgitar ===
[[Fil:Yamaha FG720S-12 headstock with Bone Nut installed.jpg|thumb|Hodet på en [[tolvstrengsgitar]].]]
[[Tolvstrengsgitar]] er en gitar med tolv strenger i seks strengekor, hvor strengene parvis er stemt i samme tone, men med en oktavs avstand. Strengene er vanligvis arrangert slik at den lyseste strengen i strengekoret står nederst. Gitarens standardstemming er forøvrig kor for kor som en ordinær gitar; E-A-D-G-H-E. Oppsettet gir en rikere og mer syngende lyd enn en standard gitar.<ref>{{Cite web|url=http://www.frets.com/FretsPages/History/12string/12stOrigins.html|title=Twelve String Power|publisher=''frets.com''|accessdate=2015-11-15|archive-date=2018-05-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20180506174938/http://www.frets.com/FretsPages/History/12string/12stOrigins.html|url-status=yes}}</ref>

Avstanden mellom strengene i hvert kor er liten, og de holdes nede samtidig som en enhet. Halsen på tolvstrengsgitarer er noe bredere enn på vanlige gitarer.

=== Bassgitar ===
En [[bassgitar]] er en gitar med vesentlig tykkere, og oftest færre, strenger enn en vanlig gitar. På grunn av strengenes tykkelse er også halsen svært lang, og avstanden mellom båndene større enn på en gitar. Bassgitarer kan være både akustiske og elektriske. Den elektriske bassgitaren ble først laget i sin nåværende form på 1930-tallet av [[Paul Tutmarc]]. Dette var den første elektriske bassgitaren laget for å spilles horisontalt, og som hadde bånd.<ref>{{Cite web|url=https://www.ultimate-guitar.com/columns/the_history_of/the_history_of_the_modern_bass_guitar.html|title=The History of the Modern Bass Guitar|publisher=''ultimate-guitar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

=== Linksgitar ===
[[Fil:Kurt Nilsen 2.jpg|thumb|200px|Kurt Nilsen med gitaren opp-ned.]]
Vanligvis er det den dominante hånden, typisk den høyre, som plukker eller slår på strengene, og de fleste gitarer kan konstrueres eller bygges om slik at de passer for [[Venstrehendthet|venstrehendte]]. Å spille slik kalles ''[[Links (begrep)|links]]''. På grunn av strengesporenes bredde i oversadelen, og intonasjonskurven på sadelen, kan man ikke enkelt bare snu om på strengerekkefølgen. Plekterbrettet og en eventuell ''[[cutaway (instrument)|cutaway]]'' vil også være på feil side av gitarkroppen hvis man bare snur den. På elektriske og halvakustiske gitarer vil diverse lydkontroller, og uttaket for tilkobling av forsterker, gjerne havne på uhensiktsmessige steder.<ref>{{Cite web|url=http://leftyfretz.com/should-i-learn-guitar-right-or-left-handed/|title=Should I Learn To Play Guitar Left Handed or Right Handed?|publisher=''leftyfretz.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

Mange venstrehendte spiller likevel med gitaren opp-ned, enkelte også uten å bytte om på strengrekkefølgen, og spiller altså med en opp-ned fingersetting. Den norske popmusikeren [[Kurt Nilsen]] er et eksempel på dette (se bilde), mens britiske [[Paul McCartney]] også har snudd gitaren, men byttet om på strengerekkefølgen. Nilsen spiller altså links på en standard gitar, mens McCartney spiller links på en ''linksgitar'', som er bygget, eller bygget om, for venstrehendte.<ref>{{Cite web|url=http://ultimateclassicrock.com/left-handed-rock-stars/|title=Left-handed Rock Stars|accessdate=2015-11-04}}</ref>