Redigerer Giovanni Lorenzo Bernini (avsnitt)

== Bernini kalles til Paris ==

[[Fil:Cappella palluzzi-albertoni di giacomo mola (1622-25), con beata ludovica alberoni di bernini (1671-75) e pala del baciccio (s. anna e la vergine) 05.jpg|thumb|«Salige Ludovica Albertoni» (1671-1674). San Francesco a Ripa, Roma.]]
Da Bernini nøt internasjonal berømmelse, inviterte [[Jean-Baptiste Colbert]] ham i 1664 til å omstrukturere [[Louvre]] for kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIVs]] regning. Det følgende året reiste Bernini til [[Paris]] og la snart frem sine tegninger for en ny østfasade. Berninis første prosjekt viste et konvekst midtparti med en tilsvarende oval [[vestibyle]] i aksen og en to etasjer høy paradehall. Den øverste etasjen med runde vinduer uttryktes med parvis stilte [[pilaster|pilastre]] og hadde blant annet [[lilje (figur)|franske liljer]] som dekorativt motiv. Det konvekse midtpartiet var forbundet med fløyene av konkave sidepartier. Bernini utviklet i dette prosjektet temaet fra kirken ''[[Sant'Andrea al Quirinale]]'' som han hadde påbegynt i 1658. Fasaden viste en tydelig vekselvirkning mellom konvekse og konkave former. Bernini kan også ha funnet inspirasjon i fasaden til ''Santa Maria della Pace'' (påbegynt i 1656), tegnet av arkitektkollegaen [[Pietro da Cortona]],<ref>Wittkower, Rudolf, ''Art and architecture in Italy 1600-1750'', s. 188.</ref> som i flere fasader brukte den konveks-konkave tematikken, og allerede på slutten av [[1630-årene|1630-tallet]] hadde anvendt en fremhevet kurve i fasaden til kuppelkirken ''[[Santi Luca e Martina]]'' ved [[Forum Romanum]]. 

Berninis forslag til Louvres østfasade passet imidlertid ikke franskmannens smak, og oppdraget gikk i stedet til arkitekten [[Claude Perrault]].