Redigerer Gibraltars historie (avsnitt)

== Gibraltar erobret ==
[[Fil:George Rooke.jpg|left|thumb|Admiral George Rooke, kommandant av den britisk-nederlandske flåte som erobret Gibraltar på vegne av erkehertug Karl i 1704.]]
I løpet av krigen var Gibraltar også involvert i kampene. Den 1. august [[1704]] ble Gibraltar beleiret for 11. gang av en felles [[Storbritannia|britisk]]-[[Nederlandene|nederlandsk]] flåte under ledelse av sir [[George Rooke]], øverste kommandant av den allierte flåte. De krevde betingelsesløs overgivelse av byen og at de sverget lojalitet til Habsburg-pretendenten til den spanske trone, erkehertug Karl. Gibraltars guvernør, Diego de Salinas, avviste ultimatumet. Noen dager senere ble festningen og byen bombardert i løpet av natten, og Gibraltar overga seg etter et døgns tid med ødeleggelser.<ref>Benady, Tito (2004): [http://www.chronicle.gi/terc/attack%20on%20gib/05.pdf «The Attack on Gibraltar. Friday 2 August 1704»]   {{Wayback|url=http://www.chronicle.gi/terc/attack%20on%20gib/05.pdf |date=20060304033326 }} (PDF). ''Tercentenary Special''. Gibraltar Chronicle.</ref>

Vilkårene for overgivelse gjorde det klart at Gibraltar ble erobret i navnet til [[Karl III av Spania]], beskrevet i vilkårene som «den legitime herre og konge». Innbyggerne ble lovt religionsfrihet og opprettholdelse av eksisterende rettigheter om de ønsket å bli på den betingelse at de sverget lojalitet til Karl III. Det store flertallet valgte å evakuere. Slik det hadde skjedd to år tidligere med britisk-nederlandsk angrep på Cádiz  gikk angripernes disiplin i oppløsning og det skjedde tallrike hendelser av [[voldtekt]]er, skjendig av katolske kirker, ødeleggelser av religiøse symboler og lignende overgrep. De rasende innbyggerne gjennomførte represalier, og drepte fulle engelskmenn og hollendere med en kniv i ryggen og dumpet likene i brønner og kloakker.<ref>Jackson, William: ''Rock of the Gibraltarians'' s. 100-101</ref>

Da garnisonen marsjerte ut den 7. august i prosesjon under dronning Isabellas bannere, ble de fulgt av de fleste av innbyggerne, rundt 4&nbsp;000 mennesker totalt. De hadde grunn til å tro at deres landflyktighet ikke ville være langvarig. De tok med seg symboler og objekter tilhørende Gibraltars historie: byrådets og kirkens opptegnelser, inkludert de historiske dokumenter som var signert av de katolske monarker i 1502, tillatelsen for Gibraltars våpenskjold og statuen av den hellige kronete jomfru Maria.<ref>Hills: ''Rock of Contention. A History of Gibraltar'', s. 176</ref> De fleste tok tilflukt i nærheten av kapellet San Roque med håp om en rask gjenerobring av Gibraltar, noe som aldri skjedde. Der ble en ny bosetning opprettet, og gitt et byråd to år senere i [[1706]] under navnet San Roque og av den spanske kronen betraktet som arvinger til den tapte byen Gibraltar. Her er også Gibraltars gamle dokumenter fortsatt oppbevart.<ref>[http://www.sanroque.es/ayuntamiento/servicios-municipales/3o-centenario/articulos/historia-de-san-roque-donde-reside-la-de-gibraltar History of San Roque, donde reside la de Gibraltar] San Roque City Council</ref> Andre bosatte seg i hva som i dag er Los Barrios eller i den ødelagte og forlatte byen Algeciras. Kun rundt 70 mennesker ble igjen i byen Gibraltar, de fleste religiøse mennesker uten familie eller handelsfolk fra [[Genova]].<ref>Sepúlveda: ''Gibraltar. La razón y la fuerza'', s. 91.; Hills: ''Rock of Contention. A History of Gibraltar'', s. 177.</ref><ref>Se liste: [http://www.gibconnect.com/~loonylenny/Oldinhabitants/oldinhabitants.htm De gamle (spanske) innbyggerne av Gibraltar som ble igjen etter erobringen av britene i 1704] {{Wayback|url=http://www.gibconnect.com/~loonylenny/Oldinhabitants/oldinhabitants.htm |date=20051212200555 }}, L''oony Lenny online''. Gibraltar for barn, engelsk tekst.</ref>

[[Fil:Bay of Gibraltar 18th century engraving.jpg|thumb|Gibraltars havn, eldre gravering ved Gabriel Bodenehr, ca. 1704.]]
Kontrollen over Gibraltar ble utfordret den 24. august da en fransk flåte kom inn i stredet. Dette utløste et [[Sjøslaget ved Vélez-Málaga|sjøslag]] utenfor kysten av [[Málaga]] mot en felles [[Spania|spansk]]-[[Frankrike|fransk]] flåte. Utfallet av slaget er diskutabelt, men begge sider fikk tunge tap, men ingen tap av skip og den spansk-franske flåten trakk seg tilbake til Toulon. Tidlig i september kom en fransk-spansk flåte til Gibraltar og gikk til beleiring den 9. oktober. Rundt 7&nbsp;000 franske og spanske soldater, støttet av flyktninger fra Gibraltar, sto opp mot en forsvarsstyrke på rundt 2&nbsp;500 engelske og nederlandske sjøfolk og noen få spanjoler lojale til Karl III. Disse fikk dog støtte i slutten av oktober av marineskvadron under ledelse av admiral John Leake og ytterligere forsterkninger som kom sjøvegen med nye forsyninger av mat og ammunisjon i desember 1704.<ref>Jackson, William G. F. (1986): The Rock of the Gibraltarians, ss. 109.</ref> Moralen falt i den fransk-spanske leiren som var preget av desertering og sykdom. Et forsøk på angrep ble slått tilbake med store tap, og den 31. mars 1705 ble beleiringen oppgitt.

Gibraltar var nå formelt en besittelse av Karl III av Østerrike, men i praksis ble den i økende grad styrt som en britisk besittelse. Den britiske kommandanten, generalmajor [[John Shrimpton]], ble utpekt av Karl III som Gibraltars guvernør i 1705 på råd fra dronning Anne. Dronningen erklærte deretter Gibraltar som en [[frihavn]] på krav fra sultanen av Marokko, skjønt hun hadde ingen formell autoritet å gjøre så. Shrimpton ble erstattet i 1707 av oberst Roger Elliot, som igjen ble erstattet av brigadegeneral [[Thomas Stanwix]] i [[1711]]; denne gangen ble utnevnelsen gjort direkte i [[London]] uten å hevde formell autoritet fra Karl III. Stanwix hadde ordre om fjerne alle utenlandske soldater fra Gibraltar for å sikre statusen som en utelukkende britisk besittelse, men klarte ikke å kvitte seg med hollenderne, antagelig ble de ikke betraktet som «utenlandske».<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', s. 114.</ref>

Den spanske arvefølgekrigen endte i 1713 etter en rekke avtaler. Under [[freden i Utrecht]], som la til en rekke underavtaler og enigheter, ble [[Filip V av Spania|Filip V]] akseptert av Storbritannia og Østerrike som konge av Spania mot å garantere at de spanske og franske kronene ikke skulle forenes. Flere landområder ble fastlagt, blant dem at byen, festningen og havnen i Gibraltar (men ikke innlandet) ble gitt til Storbritannia «for evig, uten noen unntak eller hindringer». Avtalen stipulerte også at om Storbritannia noen gang avga Gibraltar skulle området først tilbys Spania.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 113, 333-334</ref><ref>Å avgjøre nøyaktig ''når'' britene tok kontroll over Gibraltar er et definisjonsspørsmål. Fra [[1700-tallet]] har spanske kilder rapportert at øyeblikkelig etter at byen var blitt erobret hadde den britiske admiralen George Rooke på eget initiativ heiste det britiske flagg og tok Gibraltars odde i besittelse i dronning Anne av Storbritannias navn, og hennes regjering ratifiserte okkupasjonen. På den annen side har britene og Gibraltar selv tidvis markert begynnelsen på britisk overherredømme i 1704, eksempelvis i [[1994]] ved Gibraltars statsminister [[Joe Bossano]] i hans tale til [[De forente nasjoner]] hvor han hevdet at «Gibraltar har vært en britisk koloni helt siden det ble tatt av Storbritannia i 1704.» Bossano, Joe (1994): [http://www.gibnet.com/texts/jbun1.htm «The Fight for Self – Determination. Joe Bossano at the United Nations»]. (''Gibraltar... The unofficial homepage''. Reference Documents about Gibraltar and its political struggles.) Formelt må overtagelsen settes til avtalen i Utrecht 1713</ref>