Redigerer Germansk religion (avsnitt)

==Vikingtiden ==
* ''Se hovedartikkel, [[Norrøn mytologi]]''

[[Image:Mjollnir.png|right|thumb| [[Mjølner]], [[Tor]]s hammer, ble et vanlig symbol for den gamle tro for norrøne hedninger i dens siste stadier før kristendommen vant over.]]
Tidlig middelaldersk nordgermansk eller nordisk hedendom i [[vikingtiden]], er langt bedre dokumentert enn forgjengerne, særlig på grunn av beskrivelsene av norrøn mytologi i ''[[Den eldre Edda]]'' og ''[[Den yngre Edda]]'', men også [[skaldekvad]]ene, ''[[Heimskringla]]'' og [[sagalitteratur]]en. Det meste av dette ble skrevet ned på [[Island]] i årene [[1150]]–[[1400]]. Kildematerialet er i første rekke gjenstandsmaterialer, [[Runer|runeinnskrifter]], [[stedsnavn]], litterære kilder (foruten ovennevnte også utenlandske kilder som  [[Saxo]]s ''[[Gesta Danorum]]'' og andre) og de gamle lovene. Tendensen i den moderne kildekritikken har økt tilliten til de litterære tekstene.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'' (2005). Sidene 38</ref>

Ofringer, kjent som [[blot]], var sesongavhengige feiringer hvor gaver ble gitt til utvalgte guder, og det ble også gjort forsøk på å spå om den kommende årstiden. Tilsvarende hendelser ble også foretatt i krisetider.<ref>Se ''Viga-Glums saga'' (kapittel 26), ''Håkon den godes saga'' (kapittel 6), ''Egils saga'' (Kapittel 65), etc.</ref><ref>Adam av Bremen: ''Gesta Hammaburgensis Ecclesiae pontificium''. Bok IV. Kapitler 26–28.</ref>

[[Fil:Freia Gestures to Hyndla by Frølich.jpg|thumb|left|Frøya med sitt hellige dyr, stridsgalten Hildisvin, som bevitnet i ''Hyndlas sang'', norrønt ''Hyndluljóð''. Illustrasjon av Lorenz Frølich.]]
Blot er rituelle gjestebud og de viktigste offentlige kulthandlingene. Man regner med at det var tre til fire hovedblot i året i vikingtiden: om våren feiret man blotet ''[[vårblot|at sumri]]'', «mot sommer»; sommerblotet var til Odin, hvor man blotet for lykke, seier, og god seilfart, ''[[midtsommerblot|fagna sumri]]'', «hilse sommeren»; [[høstblot]]et var i midten av oktober, en form for høsttakkefest tilegnet [[Frøy]], [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsguden]], da avlingene skulle i hus; og til sist feiret man '' [[jól]]'', [[jul]] i måneden ''ýlir'', midtvinters. Hensikten var å hjelpe maktene å overvinne mørke og vinterkulde. [[Gris]]en, som var Frøys hellige dyr, ble spist. Ved kristningen ble julefeiringen overtatt av Jesu fødsel, men fortsatt serveres svinesteik som julemat i store deler av Norden, en tradisjon som har holdt seg i tusener av år. Den eldste skriftlige kilden til julefeiringen er ''Haraldskvadet'' av [[skald]]en [[Torbjørn Hornklove]].<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'' (2005). Sidene 274-275</ref>

Den germanske gudinnen synes i norrøn mytologi å ha blitt delt i to ulike, men opplagt beslektede gudinner: [[Frigg (gudinne)|Frigg]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. I norrøn mytologi er der bestemte levninger av et tidligere stadium hvor de var en og den samme gudinnen, som at ektemannen deres hette ''Óðr / Óðinn'' ([[Odin]]), de [[sjaman]]istiske ferdighetene de hadde og utroskapet til Frøya/Friggs.<ref>Davidson, H.R. Ellis (1965): ''Gods and Myths of Northern Europe''. Penguin. Sidene 110–124. ISBN 978-0140136272.</ref>

Til tross for ordlikheten i navnene Frøya og Frigg har de ikke samme betydning. Frøya, som Frøy, er avledet fra ''*fraujaz'', «herre», «hersker», mens Frigg stammer fra ordet ''fría'', «elske», og betyr således «den elskede». Likevel er det lingvistisk en bro mellom ordene ved at ''–ggja'' ved et tidspunkt ble ''–yyj'' slik at det opprinnelige ''*Friggla'' kunne ha blitt forskjøvet til ''*Friyyja'' som ligger nært Frøya. [[Snorre Sturlason]] hadde problemer med å holde gudinnene fra hverandre, og blir til dels selvmotsigende i omtalene: han plasserer Frigg som den fremste gudinnen i [[Åsgård]], og sier tidligere at Frøya er «den mest lysende».<ref>Näsström, Britt-Mari: ''Frøya. Den store gudinnen i Norden''. Oslo 1998. ISBN 82-530-1946-7. Side 124.</ref>