Redigerer Germanisering (avsnitt)

==Lingvistisk innflytelse==
Innen lingvistikk refererer germanisering hovedsakelig til endring av stavelsen til lånord, slik at de følger tyske språkregler; for eksempel endringen fra ''bureau'' til ''Büro''.

Nasjonalismens fremvekt på slutten av 1700-, og på 1800-tallet i [[Bøhmen]], [[Mähren]], [[Schlesien]], [[Pommern]], [[Lausitz]] og [[Slovenia]] førte til en økt stolthet over nasjonalkulturer. Århundrer med tysk overherredømme i disse områdene hadde derimot satt sitt preg på disse samfunnene; for eksempel ble den første moderne grammatikkutredningen for [[tsjekkisk]], ''Ausführliches Lehrgebäude der böhmischen Sprache'' (1809), av [[Josef Dobrovský]] (1753–1829), publisert på tysk, da tsjekkisk ikke ble brukt i akademisk forfatterskap. 

Fra [[høymiddelalderen]] frem til [[Østerrike-Ungarn|Det østerriksk-ungarske riket]]s oppløsning i 1918, i dagens [[Slovenia]], hadde tysk en sterk påvirkning på slovensk, og mange ''germanismer'' er bevart i samtidig dagligdags slovensk.

I [[Liste over tidligere tyske kolonier|de tyske koloniene]] førte bruken av tysk som offisielt språk til dannelsen av tyskbaserte [[Pidginspråk|pidgin-]] og [[kreolspråk]], som ''[[Unserdeutsch]]''.